-
Økt helsebekymring for støy Støy er den miljøforurensning som rammer flest mennesker i Norge i dag. Støy er et alvorlig folkehelseproblem, og det er anslått at støy fører til over 10 000 tapte friske leveår, hvert år, som følge av sterk grad av søvnforstyrrelser. Hovedsakelig på grunn av trafikkstøy, men også pga.annen støy.
-
Støymåler Støyplaget? Neste skritt er å måle lydnivået med en støymåler. Som medlem i Støyforeningen kan du gratis låne støymåler. Målingen gir deg et mer konkret utgangspunkt dersom du vil ta saken videre. Vi kan også foreta en veiledende støymåling.
-
Trafikk og støy Veitrafikkstøy er det største miljøproblemet i Europa og i Norge. I Europa er 210 millioner mennesker plaget av støy. Folkehelseinstituttet sier at i Norge er 1,5 millioner mennesker utsatt for et gjennomsnittlig utendørs støynivå over 55 dBA ved boligen sin.
-
Din støtte er viktig Norsk forening mot støy arbeider for å redusere støyplager og forebygge støybelastning i Norge. Bli medlem du også så står vi sterkere. Du kan melde deg inn personlig, eller som bedrift, borettslag, forening eller organisasjon.
-
Støy og helse Støy kan skade helsen. Ikke minst støy fra veitrafikk stjeler mange tusen friske leveår fra nordmenn hvert år. For første gang er sammenhengen mellom støy fra trafikk og helseplager i Norge tallfestet.
Stortingets transport- og kommunikasjonskomite gjennomførte to fulle dager der organisasjoner, fylkeslokale og kommunale etater kom med med synspunkter på Nasjonal Transportplan. I juni konkluderer kommer mkomiteen med sin innstilling.
Norsk forening mot støy brukte muligheten til å komme med innspill til Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan, for å styrke planens evne til å bidra til å løse Norges massive støyproblemer, der støy fra samferdsel alene står for 80-90 % av de kostbare samfunnskonsekvensene.
I følge overordnete dokumenter burde Nasjonal Transportplan bidra til støyreduksjoner. Ett av de fem overordnete målene for NTP er å oppfylle nasjonale klima- og miljømål, inkl. redusere støy. Og regjeringsplattformen Granavolderklæringen kap. 14 om samferdsel, side 94, linje 10, sier at «støy.... er spesielt prioritert». Det burde gi forventninger.
Ved årsskiftet utløp virkeperioden for Nasjonal handlingsplan mot støy, enstemmig vedtatt av Stortinget med virkning fra 2007. Planen skulle gi støyreduksjon i perioden frem til 2020, men antallet støyplagete økte mer enn biltrafikken. Vi frykter at Nasjonal Transportplan 2022-2033 med sitt innhold, vil føre utviklingen mot nye lavmål med hensyn til støy. Målet er nullvekst i trafikken som betyr å beholde dagens enorme støyplager. Samtidig inneholder 1200 milliarders planen en rekke tiltak som vil gi økt støyforurensing for den norske befolkning.
Støyforeningen har sendt politiske partier en oppsummering av viktige tiltak for å redusere støyforurensing i Norge. Så får vi se om de lytter, ser eller snakker om støy.
Støy er forurensing , og er den forurensing som rammer flest mennesker i Norge. Støy gir en stor permanent risiko for uhelse i tillegg til hørselsskader. Det er anslått at støyplager resulterer i 10 000 tapte friske leveår hvert år i Norge. Internasjonalt er det påvist klar risiko for for tidlig død, bl.a som følge støyindusert hjerte- og karsykdom. Se bl.a Det danske kreftinstitutt har videre påvist sammenheng mellom støy og økt risiko for brystkreft. Listen over helserisiko er enda lenger. Basert på en gjennomgang og metaanalyse av alle valide forskningsrapporter om støy og helsekonsekvenser, anbefalte WHO i 2018 Europa å stramme inn sine grenser for tillatt støy . Støy har kostbare konsekvenser. Særlig ødelagt nattesøvn skader. Tiltak og endringer lønner seg.
Samferdselsminister Knut Arild Hareide skal med ny NTP innfri mange forventninger. Vi har spurt om hvordan han løser støyansvaret sitt. Foto: SD
Norsk forening mot støy har fulgt med på orienteringer om NTP- arbeidet såvel som de konkrete medialekkasjene fra planen. Vi har så langt ikke registrert noe om hvordan planen skal bidra til å redusere skadelig støy fra samferdsel. Derfor tok Støyforeningen kontakt med Samferdselsdepartementet, formet som en intervjuforspørsel til statsråd Hareide.
Vi benyttet anledning til å gi departementet honnør for utviklingsarbeidet med NTP, bl.a porteføljestyring og kontinuerlig optimalisering. Det tenner et håp om at den forholdsvis beskjedne innsatsen mot støy også kan optimaliseres. Særlig er det et stort etterslep langs allerede eksisterende transportsystemer.
Her er spørsmålene vi stilte til statsråden. Noen av spørsmålene strekker seg utover den nærmeste horisont, men siden ny NTP ser mot 2033, stiller vi også de spørsmålene:
Foto: F.Karlsen, Dagbladet
I året 2020 kunne 185 av 268 seismiske målestasjoner i 117 land dokumenterte en omfattende reduksjon i menneskeskapt støy, en bølge av stillhet. I store byer, bl.a New York og Singapore, ble det rapportert om mer enn halvering av støyen fra trafikk, mennesker og tekniske installasjoner. Det ble også meldt stor nedgang i slik registrert støy i dype skoger såvel som i ørkener. Den stilleste sivilisasjonen på 50 år! Bildet over fra Karl Johans gate i Oslo en fredags kveld, vanligvis fylt av feststemte mennesker, beskriver slik vi også hadde det i Norge. I mars og april var det nær tomt i gatene. Mange i Norge opplevde for første gang stille, rolige byomgivelser. For en del ble det også en påminnelse om lydkvaliteter som har blitt neglisjert eller rotet bort i en dårlig akustisk samfunnsutvikling der stadig flere blir utsatt for støyder de bor, som gir økt helserisiko.
Men 2020 ga oss også revisjon i støyretningslinjen til plan- og bygningsloven, økt oppmerksomhet om diskutabel bruk av støyutredninger, tydeligere sammenheng mellom støy, helse og samfunnsregningen av støy. Les videre..!
En stor del av byens støyplager har sin opprinnelse på tegnebrettet! Det vitner om systemsvikt i planprosessen, men forteller også at grep kan gjøres for å endre utviklingen.
I februar leverte Støyforeningen en 6 siders uttalelse til forslaget til planprogram for Oslo kommunes arealplan. Støyforeningen mener at den jevne veksten i antall støyplagete i kommunen demonstrerer at dagens planprosess og arealplan ikke fremmer løsninger for byens støyplagete.
I følge byens egen handlingsplan mot støy bor 61 % av Oslos befolkning i gul støysone eller det som verre er: rød støysone. Verdens helseorganisasjon (WHO) understreket i sin tilråding til skjerpede støykrav i Europa i 2018 at selv det å bo i gul støysone over tid øker risikoen for å pådra seg alvorlig sykdom og for tidlig død. Gjennom flere av Oslos reviderte handlingsplaner er det dokumentert at antall støyplagete vokser jevnt og trutt. En stor av denne økningen kan ikke forklares med trafikkvekst, men må tilskrives måten byen driver sin arealpolitikk. En stor del av støyplagene har sin opprinnelse på tegnebrettet. Støyforeningen peker på at programforslaget er lite konkret og minner om strikken som kan strekkes i det uendelige.
Vi opplever at programdokumentet inneholder alle de honnørord som man må påregne heretter vil kjennetegne hvert eneste grønnvaskingsprojekt, utbyggingsplaner maskert som klimatiltak, men som først og fremst har profittmaksimerende effekt - tett, høyt, små leiligheter, og der ubrukelige balkonger pga støy og luftforurensing regnes som en del av utearealet.
Vi ønsker at klare, stringente, ambisiøse støykrav, totalt og som rekkefølgekrav vil kunne bidra til å skille skitt og kanel. I vårt forslag peker vi på en del konkrete forbedringspunkter. Les mer.
