-
Økt helsebekymring for støy Støy er den miljøforurensning som rammer flest mennesker i Norge i dag. Støy er et alvorlig folkehelseproblem, og det er anslått at støy fører til over 10 000 tapte friske leveår, hvert år, som følge av sterk grad av søvnforstyrrelser. Hovedsakelig på grunn av trafikkstøy, men også pga.annen støy.
-
Støymåler Støyplaget? Neste skritt er å måle lydnivået med en støymåler. Som medlem i Støyforeningen kan du gratis låne støymåler. Målingen gir deg et mer konkret utgangspunkt dersom du vil ta saken videre. Vi kan også foreta en veiledende støymåling.
-
Trafikk og støy Veitrafikkstøy er det største miljøproblemet i Europa og i Norge. I Europa er 210 millioner mennesker plaget av støy. Folkehelseinstituttet sier at i Norge er 1,5 millioner mennesker utsatt for et gjennomsnittlig utendørs støynivå over 55 dBA ved boligen sin.
-
Din støtte er viktig Norsk forening mot støy arbeider for å redusere støyplager og forebygge støybelastning i Norge. Bli medlem du også så står vi sterkere. Du kan melde deg inn personlig, eller som bedrift, borettslag, forening eller organisasjon.
-
Støy og helse Støy kan skade helsen. Ikke minst støy fra veitrafikk stjeler mange tusen friske leveår fra nordmenn hvert år. For første gang er sammenhengen mellom støy fra trafikk og helseplager i Norge tallfestet.
Tradisjonen tro vil Norsk forening mot støy dele ut priser. Har du forslag til noen som fortjener en pris? Det gjelder både Støyforeningens hederspris for prisverdig innsats mot støy – og Støyforeningens støysnegle for innsats i motsatt retning.
Prisene skal deles ut på foreningens konferanse i mars. Har du forslag, må de sendes juryen i løpet av februar.
Ikke denne inndelingen, men det praktiseres forskjellige rettigheter mht. til støy avhengig av hvor du bor, om det er T-1442 eller forurensingsforskriften som gjelder, om huset er bygget før eller etter 1997 etc... De heldigste er vernet av T-1442.
Adressen din avgjør hvilke støyrettigheter du har. Støyforeningen får et par tusen henvendelser i året fra folk som har støyutfordringer i sine omgivelser. Når det gjelder støy fra trafikk er det ingen som vet at der man bor og hvor gammel boligen er, har betydning for om du har krav på hjelp til å løse ditt støyproblem, og hvilke støygrenser som kan utløse tiltak for deg.
Hvordan kommer dette til uttrykk i f.eks. Oslo, som er en typisk støydelt by? Oslo er støymessig delt minst i to. Byen er delt ved at det benyttes to forskjellige støyvern: dels etter forurensingsforskriften om støy og dels etter støyretningslnjen til plan- og bygningsloven, T-1442.
Støyforeningen har møtt i stortinget og levert høringsuttalelser til budsjettene for sektorene samferdsel, miljø og energi, kommunal og helse. Sektorbudsjettene viser at regjeringen fortsatt neglisjerer støy som et alvorlig forurensingsproblem, enda dette er den type forurensing som plager den største del av befolkningen. Samferdsel har ansvar for det meste av støyen, stortingets politikerne må dele ansvaret for manglende støysatsing. Med budsjettets støyinnsats vil det ta 100-150 år å befri dagens støyplagete i Norge for plagsom støy.
Mens Granavold-erklæringen uttalte at «støy er spesielt prioritert» er dette signalet umulig å få øye på der det teller, i satsingen i statsbudsjettet. Budsjettene for 2020 er også de første som er laget etter at WHO la frem sine anbefalinger om å skjerpe støygrensene for at Europas befolkning skulle bli mindre eksponert for den helsefare som støyforurensing representerer. I 2020 utløper Nasjonal handlingsplan mot støy som tok sikte på å redusere støyplage i Norge. Samme år er det også 15 år siden T-1442, støyretningslinje til plan- og bygningsloven, trådte i kraft. Når vi går inn i 2020 er det beregnet at vi har rekordhøye 2,1 millioner støyplaget nordmenn, tross handlingsplan og støyretningslinjer. Disse momentene dannet noe av bakteppet for våre høringskommentarer, i tillegg til de konkrete budsjettpostene.
Elektrifisering av biltrafikk gir bare marginalt mindre støy på motorveiene. En elbil ved 110 støyer like mye som en tilsvarende eksosbil ved 107 km/t, mens en elektrisk tungbil ved 80 støyer like mye som en tilsvarende eksosbil ved 70 km/t. Samlet støyreduksjon blir ca. 0,5 dBA, men den marginale gevinsten blir spist opp hvis biltrafikken øker med 10 %.
Tja… Ved lav fart, som i bytrafikk, vil elektrifisering gi betydelig mindre støy, vesentlig for tunge kjøretøy. Dette er svært hørbart i Oslo og andre byer med blandet trafikk av elbusser og eksosbusser.
Men denne gir vesentlig mindre støy i bygatene. Foto Pål Jensen
Oslobyråder får brev. Den nye samarbeidsplattformen for Oslo byråd er svak når det gjelder å redusere støy, og er preget av romantiske ideer om hvordan støy på innfartsveiene kan reduseres. Støyforeningen har sendt brev med forslag og kommentarer. Kommentarene angår særlig byutvikling og samferdsel.
Samarbeidsplattformen til Oslo byråd viser i sitt konkrete innhold at partiene ikke prioriterer å løse støyforurensningsproblemet for de hundretusener av Osloborgere som er mest plaget. Det er alltid noe som kommer foran. Og det er synd fordi støy i følge Europas fremste helseforskere medfører helserisiko, sykdom, færre friske leveår og forkorter livet. Antall mennesker som er utsatt for veistøy og banestøy i Oslo er 485 000 i gul støysone og 167 000 i rød støysone. Det er dem som bor langs byens hovedtrafikkårer som er mest utsatt for støy, og stadig nye generasjoner vil vokse opp i støyforurensede omgivelser. 72 000 barn bor i gul eller rød støysone. Dette er problemer som har vart i generasjoner, og de berørte menneskenes sak blir nedprioritert igjen og igjen.
Med disse uløste støyoppgavene som bakteppe er det med beklagelse at Støyforeningen registrerer at plattformen signaliserer at byrådet ikke vil fornye E6 øst med Manglerudtunnelen. Enda dette prosjektet fremstår som en historisk støysatsing for Oslo og vil starte utjevningen i den støydelte byen.
Les hele brevet
