Friluftsliv og støy
Oppdatert :28 mars 2012
Friluftsliv og støy

Titusenvis av snøscootere klar til å legge ut på tur i den norske naturen. Vi hører dem lenge før vi ser dem.

Klagene på støy i frilufts- og rekreasjonsområdene har økt de senere årene og årsaken til dette er at det har skjedd en kraftig økning i antall støykilder, bruksomfanget av disse og selve utnyttelsen av områdene.

     Det finnes ca 1,8 millioner personbiler, 400 000 motoriserte fritidsbåter, 750 motordrevne fly (ca 350 000 flytimer og ca 800 000 landinger på norske flyplasser per år), 108 helikoptre, over 42 000 snøscootere, 2000 skytebaner, 500 000 motorgressklippere, 1000 vannscootere og hundretusenvis av andre tekniske, støyende motoriserte hjelpemidler og hobbyartikler. Dette er tall fra 1995-1998. Alle disse innretningene er en trussel mot det enkle friluftsliv som har som formål å komme ut i ren og stille natur.

De helsemessige skadene av støy er godt undersøkt og det har vært fokusert på å begrense kraftig støy der folk bor eller arbeider. Det har vært fokusert mindre på ulemper og skadevirkninger av støy i naturområder og områder for friluftsliv og rekreasjon. Ofte vil støynivåene være lavere i de sistnevnte områdene, men samtidig er forventningene til lavt støynivå desto større. Det er også naturlig å skille mellom lyd fra naturlige kilder og lyd fra mekaniske anretninger. Det er dermed ikke nødvendigvis fravær av lyd det søkes etter, men fravær av irriterende lyd. Et eksempel på konflikt er støy fra motoriserte transportmidler i utmark, bla. fra snøscootere, firehjuls motorsykler, vannscootere osv. Dette er kjøretøy som du møter i friluftsområder der du ellers venter å finne stillhet.

En nasjonalpark - selv på en eneste kvadratmeter - helt fri for motorisert støy er ganske utenkelig.

Regelverk

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag er den viktigste redskapen for å hindre motorisert støy i utmark. Forslag til endringer av loven i den hensikt å liberalisere snøscooterbruken er framlagt i Stortinget. Stortingets energi- og miljøkomites innstilling av 4. april 2000 finner du henvisning til hvis du går tilbake til hovedsiden.

Bruken av friluftsområdene reguleres også av bl.a. Friluftsloven.

Hva du kan gjøre

  • Det viktigste er å støtte arbeidet for å begrense støy i frilufts- og naturområder. Et sentralt verktøy er som nevnt over Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, som styrer den motoriserte transporten i utmarksområder. Det er svært avgjørende å beholde dagens restriktive lov, der utgangspunktet er at bare nyttetranport er hjemlet i loven. Nå er det et meget sterkt press for å få til en liberalisering, særlig for snøscooter, med åpning for rekreasjonskjøring over hele landet, ikke bare i Finnmark og Nord-Troms, slik loven er i dag. I tillegg er det et klart ønske fra mange miljøer at saker som gjelder motorferdsel i utmark fullt ut skal håndteres lokalt (på kommunenivå), uten nasjonale regler og statlig kontroll.
  • Utover dette er det viktig å engasjere seg i alle enkeltsaker som representerer støy i utmarksområder. Det kan gjelde alt fra store inngrep som Regionfelt Østlandet (planlagt og vedtatt nytt regionalt skyte- og øvingsfelt på 230 km2 for Forsvaret i Åmot kommune, Hedmark) til nye veger i den lokale 100m-skogen, etablering av motorsportsenter i kommunens mest brukte turområde osv.
  • Det er dessuten et poeng å arbeide generelt for en reduksjon av transportarbeidet i samfunnet, dvs. overgang til kollektive løsninger, og at mest mulig av transporten skal skje støyfritt. Her kommer tilrettelegging for syklende og gående inn. Det må altså legges et press på kommunene for å få fortgang i arbeidet med egnede ruter for gående og syklende.

Litteratur:

  1. Miljø og helse 4/98. Tema støy. Et tidsskrift fra Forum for miljø og helse.
  2. Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning, 1994. Støy i frilufts- og rekreasjonsområder. Rapport 94:21 utarbeidet av en arbeidsgruppe.
  3. Faarlund, N., 1991. Støy og stillhet i friluftsliv. SFT rapport 92:39. Statens forurensningstilsyn.
  4. Statens forurensningstilsyn, Miljøverndepartementet, Statens bygningstekniske etat, Helsedirektoratet, 1990. Støyhåndbok for saksbehandling i kommunene.
  5. Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i forbindelse med hovedflyplass på Gardermoen. Miljøverndepartementet Retningslinjer T-1019.
  6. Retningslinjer for begrensning av støy fra skytebaner – behandling etter forurensningsloven og plan- og bygningsloven. Miljøverndepartementet Rundskriv T-2/93.
  7. Vaagbø, O., 1992. Undersøkelse av nordmenns friluftsliv, deres naturverdier, holdninger og atferd. Rapport utarbeidet for Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO). Markeds og mediainstituttet (MMI).

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan