Helseskader

Vårt moderne liv byr på lyder fra en rekke støykilder som over tid kan påvirke helsa. Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial atferd, samt bidra til stressrelaterte sykdommer. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade. Når vi søker til natur og friluftsliv, er det ikke minst for å oppleve stillhet og støyfrie miljøer.

Veitrafikk er den støykilden som plager flest mennesker. Derfor er de fleste store undersøkelser (unntatt i forbindelse med hørselstap) gjort for veitrafikkstøy. Men undersøkelser av bl.a. flystøy og jernbanestøy tyder på mye av de samme skadevirkningene for andre typer støy.

Les mer:

støy-helse

For videre lesing anbefales disse.

Generell helsesvekkelse

I 2011 publiserte Verdens helseorganisasjon (WHO) en rapport hvor det for første gang har blitt kartlagt hvor mange friske leveår som går tapt på grunn av trafikkstøy. Her anslår de at minst en million år med god helse går tapt årlig som følge av trafikkstøy i Vest-Europa.

Søvnforstyrrelser

Forstyrret nattesøvn er blant de alvorligste helsevirkningene av trafikkstøy. Også andre støykilder kan forstyrre nattesøvnen. I Norge anslås det av en av 20 opplever søvnforstyrrelser på grunn av støy. Jevnlig søvnforstyrrelser kan lede til sykdom. 
Langvarig irritasjon over støy kan påvirke utvikling av sykdom, spesielt hos de som ellers er disponert for sykdom. Det er påvist at støy kan gi kortvarige fysiologiske forandringer som er typisk for psykisk stress. Stress kan brukes som beskrivelse på kroppens økte beredskap på grunn av en ytre belastning. Stress kan være en medvirkende årsak til forskjellige helseplager, for eksempel muskelspenninger og muskelsmerter, som er svært vanlige årsaker til sykmelding og uførhet. Det foreligger også en rekke undersøkelser som viser forhøyet risiko for forhøyet blodtrykk og utvikling av hjertesykdom.

Mange ulike negative reaksjoner på støy

Støy kan medføre en ubehagelig opplevelse av å bli forstyrret. Det finnes også andre negative reaksjoner som følger av opplevelsen av støyen:

  • apati, frustrasjon
  • depresjon
  • sinne
  • utmattelse
  • isolasjon
  • hjelpeløshet

Undersøkelser har vist at forekomst av søvnproblemer, depresjon, følelse av nedtrykthet, fordøyelsesbesvær, nervøsitet og rastløshet er større i områder med mye trafikkstøy enn i område med lite trafikkstøy. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til i hvilken grad støy er årsak til disse helseproblemene.

Epilepsi, svekket immunsystem mm.

Søvnmangel er en belastning som kan gi nedsatt stemningsleie og yteevne samt bidra til utvikling og forverring av sykdomstilstander. Økning av epileptiske anfall ved søvnmangel er velkjent. Man mistenker at påvirkningen på helsen er størst for dem som ikke har mulighet for å hente inn "det tapte" gjennom stille perioder ellers i døgnet.

      Flere studier indikerer også at det er rimelig å anta at søvmangel på grunn av  støy kan ha en effekt på immunsystemet,og gi hormonelle og metabolske endringer. Her er likevel årsakssammenhengene usikre og på dette feltet trengs mer forskning.

Tilvenning til støy?

Selv etter flere års eksponering for støy skjer det ingen fullstendig tilvenning til støy under søvn. Personer som har vært utsatt for støy i lang tid har fortsatt:

  • redusert andel drømmesøvn og dyp søvn
  • opplevelse av nedsatt søvnkvalitet
  • reaksjon på støy med hjertefrekvensøkning og økning i kroppsbevegelser.

Overvekt og fedme

Flere undersøkelser tyder på at støy kan bidra til overvekt og fedme. En undersøkelse fra Stockholm har påvist et samsvar mellom flystøy og kroppsmasseindeks og livmål. Den har korrigert for faktorer som livsstil, mosjon (eller mangel på mosjon), utdannelse, yrke, sosial status og evt. røyking og alkoholbruk. Gunn Marit Aasvang ved Folkehelseinstituttet har sagt til nrk.no at søvnforstyrrelser pga. støy kan gjøre at folk spiser mer usunn mat.

Tap av hørsel

Kraftig støy kan skade hørselen. Faren for høselsskader er også genetisk betinget, i tillegg til at kjemikalier (f.eks. løsemidler), tobakksrøyk og rusgifter kan gjøre at en blir mer utsatt.

    Hørselstap og tinnitus (øresus) er vanlige hørselsskader. Du er mer utsatt når støynivået og eksponeringstiden økes, dvs. at faren for hørselsskader øker med støydosen. Hvis støynivået øker med 3 dB, dobles lydenergien, dvs. at du får samme støydose ved halvparten så lang eksponering.

Faregrensene er usikre, men er antagelig omtrent som følger:

85 dBA - 8 timer

88 dBA - 4 timer

91 dBA - 2 timer

94 dBA - 1 time

100 dBA - et kvarter

112 dBA - ett minutt

115 dBA - 30 sekunder

osv.

Hørselstap er til en viss grad forbundet med hvilket yrke man har, og spesielt for menn over 45 år. Til særlig utsatte yrkesgrupper hører oljearbeidere og helikopterpiloter i oljebransjen, ansatte i diskoteker og nattklubber, callsenterpersonell m.fl. Men støy på arbeidsplassen er ikke den eneste årsaken til hørselsskader. Også MP3-spillere o.l. bidrar, ikke minst hos ungdom. I en del vestlige land er det anslått at ca. hver 6. ungdom har fått redusert hørsel.

Hørselstap gir behov for lavere støynivå

Vanlig samtale krever at støynivået ikke overstiger ca. 60 dBA. Dersom språket hadde vært fremmed eller stoffet ukjent hadde kravet til setningsforståelse vært opp mot 100 prosent og kravet til støynivå strengere (ikke over 45 dBA).

    For folk som har hørselstap av en eller annen type blir forholdene vanskeligere. Ca. 10 prosent av befolkningen, med aldersnedsatt hørsel eller hørselsskader krever 10-20 dB lavere støynivå for å ha tilfredsstillende forståelighet.

Tinnitus

Om lag hver sjette mann og kvinne (opptil 17 prosent) i normalbefolkningen sliter med tinnitus. Av hørselshemmede har 60-70 prosent denne ”private støyen” inni hodet sitt. Støy kan gi tinnitus. Det  er ingen sykdom, men et symptom på en dysfunksjon i hørselssystemet. Og menn rammes oftere enn kvinner. Om lag 10 prosent av variasjonen i tinnitus skyldes arvelige forhold, viser studier ved Folkehelseinstituttet.

     Høyt lydnivå fra øretelefoner og musikk på konserter kan skade hørselen og gi permanent øresus (tinnitus) hvis lydnivået er for høyt.

Høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, hjerteinfarkt

Personer som bor i støyende omgivelser eller er regelmessig utsatt for støy, har høyere risiko for å utvikle høyt blodtrykk, og pådra seg hjerte- og karsykdommer. Dette er en hovedårsak til at WHO anslår at ca 1 milllion leveår går tapt hvert år blant Europas befolkning, og at ca hvert 50. tilfelle av hjerteinfarkt kan tilskrives støy. En del av disse slagtilfellene medfører død.

Ulykker

Søvnforstyrrelser og andre følger av støy kan føre til ulykker, eller gjøre ellers ikke-dødelige ulykker fatale. Eksempler:

  • Den trette og uopplagte arbeideren som bruker eller passer farlige maskiner og redskap.
  • Trailersjåføren som får skrens fordi han sovner ved rattet fordi nattesøvnen ble ødelagt av støy. Prestasjoner etter 20 timers våkenhet (kl. 3 om natten) omtrent tilsvarer prestasjoner ved ca. 1 promille alkohol i blodet. Hvilken trailersjåfører tror du tør å ringe sin sjef og si: «Beklager, men jeg ble holdt våken til 3 i natt av det j…. diskoteket over gata. Jeg må derfor be meg fri i dag.»
  • Den hørselsskadde som ikke hører brannalarmen, eller som ramler og brekker lårhalsen fordi hørselstap gjerne også skader likevektsorganene.

Noen helseskader i tall

Her er noen anslag for kostnader ved støy, og nytteverdien av å redusere støyen. De er basert på intervjuundersøkelser og annen forskning (kilde: Institute for European Environment Policy 2016: The Health and Social Benefits of Nature and Biodiversity Protection, s. 58f).

  • I Storbritannia medfører støy på minst 55 dBA om dagen 1189 flere tilfeller av demens pr. år.
  • I Madrid vil 1 dBA mindre gjennomsnittstøy føre til 584 færre dødsfall hvert år pga. hjerte-/karsyksommer, og det alene blant folk over 65. Byen har ca. fem ganger så mange innbyggere som Oslo, så overført til Oslo tilsvarer dette mer enn 110 færre dødsfall pr. år – alene pga. færre hjerte-/karsykdommer blant 65+. I tillegg kommer altså andre følger av støy, og hjerte-/karsykdommer blant <65. Til sammenligning omkom i 2015 fem personer i Oslos veitrafikk. 1 dBA mindre støy tilsvarer ca. 20 % mindre biltrafikk (med samme støy pr. bil), 10 km/t lavere fartsgrense, 3 prosentpoeng mindre tungtrafikk, eller at 4 prosentpoeng av tungtrafikken elektrifiseres. Støysvak asfalt vil redusere støyen mer enn 1 dBA.
  • Har boligen en stille side (vekk fra veien), har dette samme virkning som 5 dBA mindre støy ved mest utsatte fasade (Öhrström m.fl. 2006).
  • I 2011 beregnet EU-kommisjonen at veitrafikk- og jernbanestøy kostet 40 milliarder euro i EU-landene (ca. 350 mrd. kr). Hvis fordelingen er som i Norge, utgjorde veitrafikkstøy minst 95 %.

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan