Helseskader

Vårt moderne liv byr på lyder fra en rekke støykilder som over tid kan påvirke helsa. Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial atferd, samt bidra til stressrelaterte sykdommer. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade. Når vi søker til natur og friluftsliv, er det blant annet for å oppleve stillhet og støyfrie miljøer.

    Det er anslått at støy forårsaker helsekostnader for ca 30 milliarder Euro hvert år i Europa.

WHO´s rapport The Burden of disease from environmental noise er den mest omfattende samlede forskningsrapport om støy.

Statens vegvesen utga i 2007 en samlet rapport om helseeffekter av veitrafikkstøy, basert på en gjennomgang av 119 forskjellige ulike utredninger. Du kan lese rapporten her: 

12611 494,61 kB

Generell helsesvekkelse

I 2011 publiserte Verdens helseorganisasjon (WHO) en rapport hvor det for første gang har blitt kartlagt hvor mange friske leveår som går tapt på grunn av trafikkstøy. Her anslår de at minst en million år med god helse går tapt årlig som følge av trafikkstøy i Vest-Europa.

Søvnforstyrrelser

Forstyrret nattesøvn er blant de alvorligste helsevirkningene av trafikkstøy. Også andre støykilder kan forstyrre nattesøvnen. I Norge anslås det av en av 20 opplever søvnforstyrrelser på grunn av støy. Jevnlig søvnforstyrrelser kan lede til sykdom. 
Langvarig irritasjon over støy kan påvirke utvikling av sykdom, spesielt hos de som ellers er disponert for sykdom. Det er påvist at støy kan gi kortvarige fysiologiske forandringer som er typisk for psykisk stress. Stress kan brukes som beskrivelse på kroppens økte beredskap på grunn av en ytre belastning. Stress kan være en medvirkende årsak til forskjellige helseplager, for eksempel muskelspenninger og muskelsmerter, som er svært vanlige årsaker til sykmelding og uførhet. Det foreligger også en rekke undersøkelser som viser forhøyet risiko for forhøyet blodtrykk og utvikling av hjertesykdom.

Mange ulike negative reaksjoner på støy

Støy kan medføre en ubehagelig opplevelse av å bli forstyrret. Det finnes også andre negative reaksjoner som følger av opplevelsen av støyen:

  • apati, frustrasjon
  • depresjon
  • sinne
  • utmattelse
  • isolasjon
  • hjelpeløshet

Undersøkelser har vist at forekomst av søvnproblemer, depresjon, følelse av nedtrykthet, fordøyelsesbesvær, nervøsitet og rastløshet er større i områder med mye trafikkstøy enn i område med lite trafikkstøy. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til i hvilken grad støy er årsak til disse helseproblemene.

Epilepsi, svekket immunsystem mm.

Søvnmangel er en belastning som kan gi nedsatt stemningsleie og yteevne samt bidra til utvikling og forverring av sykdomstilstander. Økning av epileptiske anfall ved søvnmangel er velkjent. Man mistenker at påvirkningen på helsen er størst for dem som ikke har mulighet for å hente inn "det tapte" gjennom stille perioder ellers i døgnet.

      Flere studier indikerer også at det er rimelig å anta at søvmangel på grunn av  støy kan ha en effekt på immunsystemet,og gi hormonelle og metabolske endringer. Her er likevel årsakssammenhengene usikre og på dette feltet trengs mer forskning.

Tilvenning til støy?

Selv etter flere års eksponering for støy skjer det ingen fullstendig tilvenning til støy under søvn. Personer som har vært utsatt for støy i lang tid har fortsatt:

  • redusert andel drømmesøvn og dyp søvn
  • opplevelse av nedsatt søvnkvalitet
  • reaksjon på støy med hjertefrekvensøkning og økning i kroppsbevegelser.

Overvekt og fedme

Flere undersøkelser tyder på at støy kan bidra til overvekt og fedme. En undersøkelse fra Stockholm har påvist et samsvar mellom flystøy og kroppsmasseindeks og livmål. Den har korrigert for faktorer som livsstil, mosjon (eller mangel på mosjon), utdannelse, yrke, sosial status og evt. røyking og alkoholbruk. Gunn Marit Aasvang ved Folkehelseinstituttet har sagt til nrk.no at søvnforstyrrelser pga. støy kan gjøre at folk spiser mer usunn mat.

Tap av hørsel

Kraftig støy kan skade hørselen. Faren for høselsskader er også genetisk betinget, i tillegg til at kjemikalier (f.eks. løsemidler), tobakksrøyk og rusgifter kan gjøre at en blir mer utsatt.

    Hørselstap og tinnitus (øresus) er vanlige hørselsskader. Du er mer utsatt når støynivået og eksponeringstiden økes, dvs. at faren for hørselsskader øker med støydosen. Hvis støynivået øker med 3 dB, dobles lydenergien, dvs. at du får samme støydose ved halvparten så lang eksponering.

Faregrensene er usikre, men er antagelig omtrent som følger:

85 dBA - 8 timer

88 dBA - 4 timer

91 dBA - 2 timer

94 dBA - 1 time

100 dBA - et kvarter

112 dBA - ett minutt

115 dBA - 30 sekunder

osv.

Hørselstap er til en viss grad forbundet med hvilket yrke man har, og spesielt for menn over 45 år. Til særlig utsatte yrkesgrupper hører oljearbeidere og helikopterpiloter i oljebransjen, ansatte i diskoteker og nattklubber, callsenterpersonell m.fl. Men støy på arbeidsplassen er ikke den eneste årsaken til hørselsskader. Også MP3-spillere o.l. bidrar, ikke minst hos ungdom. I en del vestlige land er det anslått at ca. hver 6. ungdom har fått redusert hørsel.

Hørselstap gir behov for lavere støynivå

Vanlig samtale krever at støynivået ikke overstiger ca. 60 dBA. Dersom språket hadde vært fremmed eller stoffet ukjent hadde kravet til setningsforståelse vært opp mot 100 prosent og kravet til støynivå strengere (ikke over 45 dBA).

    For folk som har hørselstap av en eller annen type blir forholdene vanskeligere. Ca. 10 prosent av befolkningen, med aldersnedsatt hørsel eller hørselsskader krever 10-20 dB lavere støynivå for å ha tilfredsstillende forståelighet.

Tinnitus

Om lag hver sjette mann og kvinne (opptil 17 prosent) i normalbefolkningen sliter med tinnitus. Av hørselshemmede har 60-70 prosent denne ”private støyen” inni hodet sitt. Støy kan gi tinnitus. Det  er ingen sykdom, men et symptom på en dysfunksjon i hørselssystemet. Og menn rammes oftere enn kvinner. Om lag 10 prosent av variasjonen i tinnitus skyldes arvelige forhold, viser studier ved Folkehelseinstituttet.

     Høyt lydnivå fra øretelefoner og musikk på konserter kan skade hørselen og gi permanent øresus (tinnitus) hvis lydnivået er for høyt.

Høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, hjerteinfarkt

Personer som bor i støyende omgivelser eller er regelmessig utsatt for støy, har høyere risiko for å utvikle høyt blodtrykk, og pådra seg hjerte- og karsykdommer. Dette er en hovedårsak til at WHO anslår at ca 1 milllion leveår går tapt hvert år blant Europas befolkning, og at ca hvert 50. tilfelle av hjerteinfarkt kan tilskrives støy. En del av disse slagtilfellene medfører død.

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan