Støy er uønsket lyd. Støy er helseskadelig.
Men det noen oppfatter som godlyd eller gromlyd, kan andre oppfatte som støy – f.eks. naboens musikkanlegg eller rusing av bilen eller MC-en. Derimot vil de aller fleste mene at lyden fra f.eks. vinkelslipere, jetfly eller knuseverk ikke hører hjemme i et godt lydmiljø. Hvorvidt lyd oppfattes som støy, kan også ha noe med lydnivået å gjøre. Lyd er en selvfølgelig del av opplevelsen på kino eller på dansegulvet, men mange klager over at lyden er for høy, og da oppfattes den som støy.
Trafikk er en viktig støykilde
Etter bl.a. forholdet til regelverket kan støy inndeles i
- Støy på arbeidsplassen
- Veitrafikkstøy
- Flystøy
- Støy fra jernbaner og T-baner
- Støy fra industri, havner og terminaler
- Skytebanestøy
- Støy fra motorsportsstevner
- Støy fra konserter, diskoteker, nattklubber, puber osv.
- Støy fra ballbinger, skateramper o.l. nærmiljøanlegg
- Nabostøy
- Støy fra tekniske installasjoner
- Kinostøy
Kinolyd hører med, men mange klager over at lyden er altfor høy.
Det er ikke vanntette skott mellom disse støytypene. F.eks. kan Arbeidsmiljølovens støyforskrift brukes for å beskytte ansatte ved en flyplass, et diskotek eller et knuseverk mot støy – mens andre regler fastsetter grenseverdier for den støyen naboene kan bli utsatt for.
Støy kan også inndeles slik:
- Etter hvor den støyplagede befinner seg: Boligstøy, støy på arbeidsplassen, støy i friluftsområder/stille soner osv.
- Støy med og uten impulslyd: Skytebanestøy er et ekstremt eksempel på støy med impulslyd, mens ventilasjonsanlegg og varmepumper er eksempler på kilder til jevn støy.
- Sterk støy, som kan være hørselsskadelig (noen ganger selv ved kortvarig eksponering) – og svak støy. Til den sterkeste støyen hører støy fra sandblåsing, vannjet-maskiner, og støy i helikoptere og på diskoteker og nattklubber. Støy fra ventilasjonsanlegg, varmepumper, biler på tomgang og kontormaskiner er eksempler på svak støy, som er langt under faregrensen for hørselsskader.
- Etter frekvens: Støy dominert av mellomtoner (mellomhøye frekvenser), f.eks. veitrafikkstøy, dekkes bra av dBA-skalaen, og regelverket gjelder særlig for denne typen støy. Støy dominert av lavfrekvent lyd (bass) og infralyd er derimot mangelfullt dekket. Det gjelder f.eks. støy fra lastebiler på tomgang, diskotekstøy et stykke borte, og støy fra vindturbiner. Lavfrekvent støy bærer langt, og fjern støy er gjerne dominert av lavfrekvente lydbølger – jf. at tordenens stemme blir dypere når avstanden til tordenværet øker.
- Etter medium hvor lyden forplanter seg: Luftstøy, trinnlyd, vibrasjoner (strukturlyd) osv. Vanlige støymålere egner seg ikke for å måle vibrasjoner, men vibrasjosmålere finnes.
- Etter hvorvidt lyden er ønsket eller uønsket av støyprodusenten: Det noen oppfatter som musikkstøy, er ønsket av dem som lytter, danser eller drikker til musikken - mens antagelig alle ønsker å dempe lyden fra vinkelslipere og knuseverk mest mulig fordi den neppe oppfattes som godlyd.