Du kan måle støyen

Virker det komplisert?

Hvis du syns dette virker komplisert, kan vi foreta en veiledende støymåling. I forhold til profesjonelle målinger til profesjonelle priser er dette et lavterskeltilbud. Mer, samt eksempler på våre størapporter.

Bakgrunn og regelverk

Det eksisterer visse retningslinjer som fastsetter grenseverdier for støy i Norge.Stort sett gjelder disse for utvendig støy utenfor fasaden på boliger. Det skilles mellom ekvivalent støy (gjennomsnittlig støy over en gitt periode) og maksimalstøy (den sterkeste støyen).

Til planlegging av nye boligområder eller ny virksomhet finnes veiledende normer i Miljøverndepartemenets retningslinje for behandling av  støy i arealplanleggingen, T-1442 for støy fra

  • Veitrafikken
  • Fly til og fra flyplassene
  • Jernbane, T-bane
  • Industri og næringsvirksomhet (inkl. pukkverk, etc. og trafikkterminaler
  • Motorsportsstevner
  • Skytebaner – for pistol og geværer opp til AG3 og jaktvåpen
  • Bygge- og anleggsstøy

Oslo har sin egen en støyforskrift fra 1975. Entreprenører kan få dispensasjon fra denne.For nye boliger som bygges i dag gjelder også krav i Byggeforskrift 97 (se Norsk standard 8175), som setter følgende minimumskrav: Den innvendige ekvivalentstøyen fra de nevnte utvendige støykilder skal ikke overstige 30 desibel A (dBA) målt over hele døgnet. Men maksimalstøyen, dvs. støytoppene når tungtrafikken eller et tog ´dundrer forbi`, eller et fly passerer ved landing eller avgang, skal ikke overstige 45 dBA i stue eller soveværelse om natten, for å unngå søvnforstyrrelser. For støy fra bygningens egne tekniske anlegg (vifter, pumper, vanninnstallasjoner) gjelder enda strengere krav. Hvis Byggeforskriftens krav ikke er innfridd, kan vedkommende boligkjøper klage og få erstatning, eller boligkjøpet omgjort.

For utendørs støy i nye boligområder er 55-65 dBA grenseverdi for veitrafikkstøy i Gul sone (T-1442) - en vurderingssone, hvor utbygging tillates hvis utbygger gjennomfører støydempingstiltak. I Rød sone (65 dBA og mer) skal utbygging unngås, og nye anlegg skal ikke utsette eksisterende bebyggelse for så sterk støy. 

Mål støyen selv!

Enkle målinger kan ikke erstatte en profesjonell måling, kanskje heller ikke en veiledende måling utført av oss. De kan indikere hvorvidt støyen er over eller under grenseverdiene, særlig hvis den er langt over eller langt under - og si noe om grunnlaget for å gå videre med saken.
Måleren må kalibreres før måling. Ved lån av vår Nor131-måler ordner vi dette. Deretter gjør du slik:

  • Måleren er ikke klar til bruk straks du slår den på: Når du slår på måleren, bruker noen målere litt tid på å laste operativsystemet, hvor du ser en forløpsindikator før dB-tallene dukker opp på skjermen. På andre målere kommer tallene straks. Etter at tallene har dukket opp, har jeg erfart at målerne kan trenge noen sekunder på å innstille seg. Du bør vente i minst ti sekunder før måleren er klar til bruk.
  • Måleren rettes mot lydkilden.
  • Ved utendørsmålinger i henhold til T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging måler du ved mest utsatte yttervegg, foran åpent vindu (for å unngå refleksjoner). Hvis f.eks. vinduet ikke lar seg åpne, eller du står foran selve ytterveggen, trekker du fra 3 dB pga. refleksjoner.
  • Ved innendørsmålinger i henhold til forurensningsforskriften måler du med lukkede vinduer og ventiler. Du kan også måle med åpne vinduer og/eller ventiler for sammenligningens skyld.
  • Innendørsmålinger av støy fra tekniske installasjoner (ventilasjonsanlegg, varmepumper osv.) gjøres med lukkede vinduer og dører, og åpne ventiler. For slike installasjoner gjelder grenseverdiene i Norsk Dtandard NS 8175 for lydforhold i bygninger.

Vær oppmerksom på dette:

  • Bakgrunnsstøy kan ødelegge en måling, særlig hvis du skal måle forholdsvis svake lyder som støy fra tekniske installasjoner. Hvis du f.eks. hoster og harker mens du står ved siden av støymåleren, kan du lett få støytopper på rundt 70 dBA, kanskje mer – og mange hoster og harker ubevisst. Lukking av dører og alle slags bevegelser i rommet kan gi bakgrunnsstøy som ødelegger en måling. Passerende biler er en annen vanlig kilde til bakgrunnsstøy (med mindre du måler veitrafikkstøy). Selv romling i magen kan ødelegge en måling av svak støy. Også innendørs med lukkede vinduer kan vind, selv laber bris, gi bakgrunnsstøy. Hvis du ikke kan ta opp lyden med en båndopptager, videokamera e.l., bør du notere klokkeslett og utslag for evt. bakgrunnsstøy.
  • Utendørsmålinger er ikke til å stole på ved kuldegrader (med mindre målerens bruksanvisning sier noe annet), nedbør eller sterkere vind enn laber bris.
  • Snødekke reduserer utendørs støy og støy utenfra i varierende grad. Størst virkning har tørr nysnø. Brøytekanter kan forsterke virkningen ved måling av veitrafikk- og jernbanestøy. Alt dette gjør det komplisert å beregne utendørs støy eller støy utenfra ut fra målinger under slike forhold, desto mer fordi normalt antall dager med snødekke varierer mye fra landsdel til landsdel. Lengst nord og opp mot fjellet kan snødekke være det normale mer enn halve året. Er du i tvil, finner du statistikk for stedet på www.yr.no.

Hvis du måler veitrafikkstøy, merk at:

  • Statens vegvesens støykart bygger på visse andeler våt vei, tørr vei, snøføre osv., ut fra klimaet på stedet – og på at gjennomsnittsfarten = fartsgrensen.
  • Våt veibane og slapseføre gir støy over gjennomsnittet. Tørt snødekke og brøytekanter gir støy under gjennomsnittet.
  • På bar vei om vinteren vil en høy andel piggdekk gi støy over gjennomsnittet, med mindre dette oppveies av brøytekanter og/eller snødekket mark.
  • Forenklede målinger av veitrafikkstøy utføres på tørr, snøbar vei - men mål gjerne også under andre forhold for å sammenligne.
  • På mange innfartsveier korker biltrafikken seg i rushtidene for å utnytte veiens maksmaile kapasitet. Dette kan redusere støyen fordi støyreduksjonen pga. lavere fart mer enn oppveier virkningen av flere biler.
  • Om sommeren kan øredøvende dunk-dunk i biler med åpne vinduer gi støytopper som sjelden eller aldri forekommer ellers i året. Noen steder gjelder det samme for russebiler i ukene før 17. mai (T-1442 har grenseverdier for støytopper om natten).
  • Du bør sjekke at måleresultatene virker rimelige i forhold til tabellen nede på siden og med Statens vegvesens støykart.
  • Du kan ikke måle vibrasjoner fra f.eks. tungtrafikk eller tog med en vanlig støymåler. Det krever en vibrasjonsmåler.

Med andre ord: Det er omstendelig, langvarig og kostbart å måle ekvivalentstøy, dersom man må skaffe seg konsulenthjelp med avansert måleutstyr. Derfor bør man i første omgang basere seg på å gjøre enkle beregninger med utgangspunkt i offisielle, nordiske beregningsmodeller. Disse finnes både for jernbanestøy, skytestøy og veitrafikkstøy.

  • Måling og beregning av veitrafikkstøyVeitrafikkstøy er den som rammer flest. Nordisk Beregningsmodell kan kjøpes for en rimelig penge (Håndbok 064 fra Statens Vegvesen), men man trenger litt teknisk kunnskap for å bruke den. Men for overslagsberegninger kan den følgende enkle tabell brukes, når man kjenner til eller har beregnet den gjennomsnittlige årsdøgntrafikken (ÅDT). Du kan også sammenligne målingene med en støykalkulator  eller med et støykart (der det finnes) for å se om de virker rimelige. For alle riksveier eller veier/gater med riksveistatus i Norge, finnes ÅDT-tall tall hos Fylkesvegkontoret – bare ring og spør.
  • Dersom du bor langs en lokal gate eller kommunal vei, kan det lokale kommunale Vegvesen ha opplysninger. Hvis ikke anbefales rett og slett at man teller trafikken i den mest trafikkerte tiden om morgen eller ettermiddag. Ved å telle i et kvarter, kan man regne ut timetrafikken. En grei tommelfingerregel er at døgntrafikken er ca. 10 ganger større enn timetrafikken. Trafikktelleustyr (registreringsboks, og ledning over veien) kan i enkelte tilfeller rigges til av Vegvesenet, etter henvendelse.
  • Hvis avstanden fra midten av veien/gaten er som angitt i tabellen, vil det enkvivalente grunnstøynivået utenfor fasaden bli som vist.
  • Følgende betingelser gjelder for grunnstøyen etter tabellen: Veien er nær horisontal, med asfaltdekke av god standard. Tungtrafikk, dvs. tyngre varebiler, lastebiler og busser, utgjør maks 10 % av trafikken. Kjørehastigheten er skiltet til 50 km/time. Det regnes med at det er noe grønt, trær, etc. mellom veien og huset.
bilstøy-tab

Noen korreksjoner må gjøres for veitrafikkstøy:

  • For hastighet: trekk fra 2 dBA for 30 km/t, legg til henholdsvis 1, 2 og 3 dBA for 60, 70 og 80 km/time.
  • For stigning: Legg til 1, 2 og 3 dBA for hhv. 3, 5 og 7% stigning.
  • For refleksjon fra bebyggelse på andre siden: Legg til 3 dBA dersom det er sammenhengende tett kvartalsbebyggelse på andre siden av gaten, legg til 1 dBA hvis det er glissen villabebyggelse og 2 dBA hvis det er sammenhengende støyskjerm på andre siden av veien.
  • For lyskryss: Legg til 4 dBA hvis man er inntil 20 m fra veikryss, 2 dBA hvis man er 30–40 m fra krysset eller midt på et bymessig kvartal.
  • For veibelegg: Legg til 2 dBA hvis veien har betongdekke eller betongstein, og 4 dBA mer hvis gaten har brostein av granitt.
  • For støyskjermer: Dersom det er bygget en støyskjerm mellom deg og veien, og du ikke kan se bilene over toppen av skjermen, vil støyen bli ca 10 dBA lavere enn uten skjerm. Mer eksakte beregninger kan være nødvendige i mange tilfeller.
  • For tungtrafikk: Trekk fra hhv. 3 og 1 dBA for 0% og 5% tungtrafikk. Legg til hhv. 1 og 2 dBA for 15 og 20% tungtrafikkandel.

Nå alle korreksjoner er gjort, har du ekvivalentstøynivået utenfor fasaden. Men hvis boligen belastes av flere typer støy, må man beregne det samlede støynivået, f.eks. fra både fly, vei og jernbane i enkelte tilfeller. Da kan det nok være lurt å kontakte en sakkyndig konsulent eller støysakkyndig ingeniør i kommunens tekniske etat (hvis slike folk finnes)…

For flystøy finnes støysonekart rundt hver eneste flyplass, som definerer både ekvivalentstøy og maksimalstøyen i dBA. Plan- og bygningsetaten i kommunen har disse kartene, og kan ved henvendelse gi opplysninger om støynivået hvor som helst i naboområdene til flyplassene.Om flystøy rundt Gardermoen og støykart http://www.osl.no/osl/omoss/Milj%C3%B8/10_St%C3%B8y

Medlemmer kan låne vår støymåler

Vi låner ut vår Klasse-1-støymåler til medlemmer. Den hentes og leveres her i Ekebergvn. 1A, da vi dessverre ikke har kapasitet til å sende måleren i posten. Ta med:

  • Depostium kr 500 kontant, som tilbakebetales når du innleverer måleren (sorry, vi har ikke bankterminal - der kommer vi til kort).
  • Kvittering for betaling av medlemskontingent.

Lånetid to dager. Overtid belastes med et gebyr på 100 kr pr. dag. Her finner du en bruksanvisning, som samtdig antyder målerens muligheter.

Du kan også kjøpe en Klasse-2-måler. Disse har færre funksjoner og er litt mindre nøyaktige, men feilmarginen er maks 2,2 dBA - og de kan kjøpes for under 1000 kr. Et eksempel på

, som antyder mulighetene for en slik måler.

Frekvensanalyse

Støyforeningens Klasse-1-måler kan foreta frekvensanalyse, dvs. måle lydstyrken for ulike frekvenser. Den måler helt ned til 8 Hz, altså ned i infralydområdet. Støyregelverket tar i lyden grad hensyn til hvorvidt støyen er høyfrekvent eller lavfrekvent. Ved bl.a. støy fra tekniske installasjoner (ventilasjonsanlegg, varmepumper osv.) reduseres imidlertid grenseverdiene med 5 dBA hvis lyden har rentonekarakter, dvs. at lydbildet domineres av én frekvens. Du trykker knappen merket DISP for å se frekvensfordelingen, og trykker DISP en gang til for å gå tilbake til standardvisning.

disp

Frekvensanalyse av Evert Taubes Sjösalavals, sunget av Støyforeningens rådgiver, Pål Jensen. Mellomtonene dominerer, noe som er typisk for stemmen til voksne mennesker. En dokumentert virkning av denne sangen er en av rådgiverens små venner begynte å danse på et piano og avsluttet forsøkene på å spise opp telefonen. Selv ikke en Klasse-1-måler er tilstrekkelig til å dokumentere slike virkninger.

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan