Nyheter
Støyåret 2016 - fra vondt til verre
Oppdatert : 11 mars 2017
Skjermbilde 2017-03-08 kl. 07.53.39

Kombinasjonen av ingen synlig ambisjon om å redusere veistøy og boligpolitikk gjør at antall støyplagede vokser langt mer enn trafikken. Vi trenger skjerpet bruk av T-1442.   

I et oppsummerende tilbakeblikk på 2016 finner vi mange flere negative enn positive trekk som påvirket støysituasjonen i Norge.  2. desember publiserte statistisk sentralbyrå (SSB) oppdaterte beregninger for antall støyplagete i Norge. Tallet har økt til nesten 2 millioner, av en befolkning på 5,25 mill.!  Veksten i antall støyplagete utgjør ca 60% siden den gang Stortinget vedtok å redusere antall støyplagete, med et mål for reduksjon som i dag er nedjustert til 10 %. Trafikken har i samme periode vokst 34%, mindre enn veksten i antall støyplagete . Trist å observere den politiske passiviteten, skriver Norsk forening mot støy i sin årsmelding. 

Kan flytrafikken elektrifiseres?
Oppdatert : 25 april 2017
elfly

Til venstre et tegnebrett-elfly; til høyre ett som var i stand til å lette.

Mediene har skrevet mye om elfly de siste ukene. Avinor: Første el-fly i norsk rutetrafikk innen 10 år, hevder Avinor.Elfly vil utvilsomt gi mindre støy- og luftforurensninger. Også hybridfly vil hjelpe på støyen hvis de kan starte og lande på batterier. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sier til Aftenposten at dette er spennende, og at det støttes av departementet. SAS er litt avventende og mener de første batteriflyene vil bli hybdrider. Og Steffen Møller-Holst i SINTEF advarer mot for høye forventninger.

Så mye russebråk, så lite politi…
Oppdatert : 25 april 2017
russ3

Øredøvende musikk er langt verre enn russerop. Støyforeningens russevise er nostalgiservice fra den gang Mutt Aiello ledet Norsk forening mot støy.

Allerede nå i april har russebråket tatt seg opp – særlig med øredøvende musikk, men også rop og skrik. Det burde ikke være nødvendig å bruke politi mot støy, men russebråket har allerede gitt politiet mer enn nok å gjøre.
 – Det er klart at natterstid i uka er en sårbar tid. Om man blir plaget og ikke får sove, spesielt om det er gjentagende, bør man ringe politiet, så tar vi en vurdering på om vi har ressurser eller kan prioritere å rykke ut, sier operasjonsleder Tor Gulbrandsen i Oslo politidistrikt til Dagsavisen.

Mer motordur i norsk natur
Oppdatert : 19 april 2017
catskiing

«Catskiing», her i Colorado. I Nord-Amerika er denne formen for friluftsliv ganske vanlig. I Norge er den uønsket blant folk flest – men ikke av regjeringen.

Regjeringen vil tillate «catskiing», beltevogner som trekker skiløpere opp på fjellet. I Nord-Amerika er denne spesielle formen for friluftsliv svært utbredt etter at Breckenridge i det fjellrike Colorado tidlig ble et kraftsenter.

     – Nok en gang åpner regjeringen for endringer i motorferdselloven. Nå er det catskiing som skal prøves ut. I Europa er det kun Makedonia og Italia – og nå Norge, som tillater en slik type motortransport av skiløpere opp på fjelltopper. Å tillate catskiing medfører økt trafikk og støy, og vil gå på bekostning av naturopplevelsen og friluftslivet i norske vinterfjell. Muligheten til å oppleve stille natur er blant de viktigste årsakene til at vi søker ut i naturen. Vi vet også at flertallet av nordmenn ikke ønsker mer motorisert ferdsel i norsk natur, sier Siri Meland, fagsjef i Norsk Friluftsliv.
 Med dette går regjeringen på tvers av faglige råd og motoriserer nok en arena som bygger folkehelsen i Norge.

Les Norsk Friluftslivs høringsuttalelse i saken.

Hvor mye støyer en beltevogn?

EU: Over 120 mill. antas å ha helseskadelig støy
Oppdatert : 05 april 2017
støy-brussel

Over 120 mill. av EUs ca. 510 mill. innbyggere antas å være utsatt for helseskadelig støy. Alt i 2002 lanserte EU et støydirektiv, som også gjelder i EØS-land som Norge. Det krevde strategisk kartlegging av de største støykildene (de mest trafikkerte veiene, jernbanene, flyplassene osv.). I Norge har således Statens vegvesen, Avinor m.fl. utarbeidet flere støykart (støysonekart), og Miljøverndepartementet har laget en retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1422), samt en veileder (M-128) på 344 sider. Hittil har dette ikke hatt noen særlig hørbar virkning. Iallfall har antall plagede av veitrafikkstøy vist rekordvekst.

Mandag 24. april arrangeres konferansen Noise in Europe i Brussel. Bl.a. skal WHO (Verdens Heleorganisqasjon) fremlegge de nyeste forskningsresultatene om helsevirkninger av støy.

Mer http://www.euconf.eu/noise-conference/index.html

T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging

Dronestøy i naturrservat: 33 800 i bot
Oppdatert : 05 april 2017
smålom-drone

Til venstre smålom (foto Wikimedia Commons). Også dronen i midten kan påtreffes i naturreservater (foto Hornissenschutz), mens dronen til høyre ikke hører hjemme der (foto Wikimedia Commons).

En mann fra Uppsala er idømt en bot på 33 800 svenske (ca. 32 300 norske) kroner for gjentatte ganger å sende en støyende drone over naturreservatet Knuthöjdsmossen, som er berømt for sitt rike fugleliv. Mannen hadde plassert seg nær et reir av smålom, for så å sende ut dronen for å fotografere.
Bestanden av smålom I Sverige er anslått til 1300–1900 par. Den har lenge vært avtagende, så fuglen regnes som nær truet.
Mer.

Motocross med sordin?
Oppdatert : 04 april 2017
elmotocross

Alta Redshift MX er like rundt hjørnet. Hvor lenge blir den der?

Støy og eksos gjør motocrossbaner til typiske NIMBY-er (Not In My Backyard). Dette kan endre seg hvis kjøretøyene elektrifiseres. Batteriet til den australske Alta Redshift MX hevdes å ha en driftstid på fire timer ved «ekspertkjøring». Selv om vidunderet ennå ikke er i salg, er det like rundt hjørnet; spørsmålet er hvor lenge det blir der. Mer

Bygging i rød sone? Mulig å redusere støysoner
Oppdatert : 12 april 2017
trikker

Støysvake trikker, som i Bergen, bidrar til å krympe støysoner. Trikken i Oslo (til høyre) har stort forbedringspotensiale. Fotos Pål Jensen.

I Oslo tillates boligbygging i rød støysone ved kollektivknutepunkter, f.eks. nær E18-motorveien ved Vækerø. På byråkratnorsk kalles dette «opprettelse av avvikssoner». I praksis er det en oppskrift på fremtidige helseskader og støyforslumming, desto mer hvis en bygger studentboliger med slapper krav krav til støyisolasjon som i TEK 17. Hvis en først skal tillate bygging i rød sone, bør isolasjonskravene heller skjerpes i forhold til minstekravene.

Det er svært viktig å utnytte arealene ved kollektivknutepunktene – Majorstuen, Helsfyr, Brynseng, Hauketo osv. Men en rekke tiltak kan krympe støysonene, bl.a.:

  • Støysvak asfalt.
  • Støysvake bildekk, med forbud mot piggdekk.
  • Lavere fartsgrenser.
  • Lavutslippssoner.
  • Elektrifisering av transport, særlig tungtransport. Mest aktuelt på kort sikt er elektriske bybusser og renovasjonsbiler.
  • Mer støysvake trikker og T-banevogner. Særlig trikken har et stort forbedringspotensial når Oslo får nye trikker om få år.
  • Det store Under – med nye jernbane- og T-banetunneler, lokk over veier osv. forsvinner mye støy fra overflatetrafikk.

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan