Nyheter
Støyåret 2016 - fra vondt til verre
Oppdatert : 27 april 2017
Skjermbilde 2017-03-08 kl. 07.53.39

Kombinasjonen av ingen synlig ambisjon om å redusere veistøy og boligpolitikk gjør at antall støyplagede vokser langt mer enn trafikken. Vi trenger skjerpet bruk av T-1442.   

I et oppsummerende tilbakeblikk på 2016 finner vi mange flere negative enn positive trekk som påvirket støysituasjonen i Norge.  2. desember publiserte statistisk sentralbyrå (SSB) oppdaterte beregninger for antall støyplagete i Norge. Tallet har økt til nesten 2 millioner, av en befolkning på 5,25 mill.!  Veksten i antall støyplagete utgjør ca 60% siden den gang Stortinget vedtok å redusere antall støyplagete, med et mål for reduksjon som i dag er nedjustert til 10 %. Trafikken har i samme periode vokst 34%, mindre enn veksten i antall støyplagete . Trist å observere den politiske passiviteten, skriver Norsk forening mot støy i sin årsmelding. 

– Noe helt annet
Oppdatert : 24 mai 2017
vannsc-svaner

Vannscootere er noe helt annet, skriver politisk redaktør Trine Eilertsen i Aftenposten. Det syns nok svanene også.

Vannscooterkjøreren som dukker opp senere på dagen, skal ikke noe sted. Han skal kjøre i ring rundt holmen, og han skal kjøre i ring rundt seg selv for å treffe sine egne bølger. Støyende. Raskt. Uforutsigbart. Så skriver Trine Eilertsen, politisk redaktør i Aftenposten

Varmepumper i nesten halvparten av eneboliger og småhus
Oppdatert : 24 mai 2017
vp-arhaug3

Innkassing gir en viss støydemping. Foto Jan Arhuag.

Stadig flere installerer varmepumper, og NOVAP – Norsk Varmepumpeforening – anslår at 40–50 % av alle norske eneboliger og småhus er oppvarmet av en eller annen varmepumpeteknologi. Enova støtter installering av alle slags varmepumper – unntatt luft/luft-varmepumper, som gjerne er billigere og mindre effektive enn de andre. Varmepumpen er utvilsomt en genial oppfinnelse. Men hvor mye av miljøgevinsten for varmepumpene går bort ved at folk i stedet hever innetemperaturen (også i rom som ikke er i bruk) og sløser med varmtvannet?

     Helt sikkert er det at varmepumpebølgen ikke har gått upåaktet hen blant støyplagede naboer. For selv om det kreves autorisasjon for å montere en varmepumpe, omfatter autorisasjonen bare et F-gass-sertifikat, ikke krav til kunnskaper om støy.

Mer.

Stadig flere installerer varmepumper, og NOVAP – Norsk Varmepumpeforening – anslår at 40–50 % av alle norske eneboliger og småhus er oppvarmet av en eller annen varmepumpeteknologi. Enova støtter installering av alle slags varmepumper – unntatt luft/luft-varmepumper, som gjerne er billigere og mindre effektive enn de andre. Varmepumpen er utvilsomt en genial oppfinnelse. Men hvor mye av miljøgevinsten for varmepumpene går bort ved at folk i stedet hever innetemperaturen (også i rom som ikke er i bruk) og sløser med varmtvannet?

Helt sikkert er det at varmepumpebølgen ikke har gått upåaktet hen blant støyplagede naboer. For selv om det kreves autorisasjon for å montere en varmepumpe, omfatter autorisasjonen bare et F-gass-sertifikat, ikke krav til kunnskaper om støy.

Mer.

Ikke bare støyhelvete: Vannscootere kan møte regelkaos
Oppdatert : 19 mai 2017
Skjermbilde 2017-05-19 09.08.24

BT: NRK Telemark melder om om ordføreropprør mot departementets skroting av vannscooterregelverket.

   Når godværet kommer er vannscootersesongen i gang. Kommunene skal jobbe raskt dersom de skal ha på plass et lokalt regelverk for vannscootere, slik som meldingen fra Klima- og miljødepartementet legger opp til.  I mediene varsles ordføreropprør mot departementets oppheving av vannscooterregelverket.

Vannscooterforskriften opphevet
Oppdatert : 18 mai 2017

|

vannsc4

Nå kan vannscootere kjøre og støye på linje med fritidsbåter.

Vannscootere skal heretter kunne brukes på lik linje med båter i de aller fleste områder. Dette er en følge av at vannscooterforskriften oppheves. Kommunene kan ved behov fastsette lokale forskrifter om bruk av vannscooter. Svein Harberg (H) bedyrer at det ikke er snakk om frislipp og villmannskjøring. Hurra.
Mer om ikke-frislippet og ikke-villmannskjøringen.

Hvor mye koster russebråket?
Oppdatert : 18 mai 2017
støy-150db

Tungtrafikk: Denne bassbussen fra Brasil hevdes å gi 150 dBA. Avstanden er ikke oppgitt, men lyden overstiger den en million felespillere ville prestere. Lydbilen har 192 basselementer, 48 mellomtoner, 24 diskanthorn, 33 forsterkere på drøye 1500 kW RMS (maksytelsen >2 MW), 240 batterier og totalt 2 tonn med kabler.

Før russetiden begynte, lovet politiet flere steder å skjerpe kontrollen og intensivere arbeidet for å luke ut bråkeruss. Dette politiarbeidet høres til å ha vært under middels vellykket. I 2016 ble det rapportert inn 600 enkelthendelser, hovedsakelig støyklager, under russetiden i Asker, Bærum og Oslo – kommuner med tilsammen ca. 1/6 av Norges innbyggertall.

    Kan vi håpe på bedring i 2017? Og hva med den støyen sjåførenes utsettes for? Hvis eierne av bussen har arbeidsgiveransvar, gjelder Arbeidsmiljøloven for sjåførene. Noe for Arbeidstilsynet?

Ikke bare russ

Miljøvernforbundet: Vindkraft gir større utslipp
Oppdatert : 10 mai 2017
vindk-220m

Fotomontasje med en av de største vindturbinene og Barcode-byggene i samme målestokk.

At vindturbiner kan støye, har mange opplevd, og enda flere hørt om eller lest seg til. Vindkraft vil også beviselig øke utslippene, skriver Håvard Melbye i Miljøvernforbundet i et leserbrev. Han kaller det rasering av verdifull natur for å produsere strøm som skal eksporteres som «råstoff» – i god norsk «bananrepublikk-tradisjon». Kanskje myndilghetene – istedenfor å subsidiere vindkraftutbygging – heller burde støtte f.eks. fasadeisolering, som gir både mindre støy og mindre energiforbruk?
 
A-magasinet om vindturbinstøy

Håvard Melbyes leserbrev 

Om fasadeisolering.

Dette erstatter støyende trailere
Oppdatert : 10 mai 2017
elskip-yara

Lasting ved kai på Herøya skal skje utslippsfritt og automatisk. Bilde: Yara/Kongsberg Maritime.

Nærmere 80 % av støyplagene i Norge skyldes veitrafikkstøyen. Tungbilene forårsaker halvparten av denne støyen. Og tungbilstøy, særlig fra de tyngste trailerne, er særlig vanskelig å dempe. Men det autonome skipet MV «Yara Birkeland» skal erstatte 40.000 trailerturer i året mellom Yaras gjødselfabrikk på Herøya ved Porsgrunn og utskipingshavnene i Brevik og Larvik. Allerede neste år skal et 70-75 m langt containerskip med plass til 100-150 containere være ferdig fra verftet. Skipet vil ha batteripakker på 3,5 – 4 MWh og en dødvekt på 3.000-3.500 tonn. Skipet dimensjoneres ut fra trafikk til og fra Larvik med lading på Herøya. Der skal lasting og lossing skje automatisk, med elektriske kraner og utstyr. Skipet skal også ha automatisk fortøyingssystem.

Mer.

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan