Nyheter
Buckingham Palace: Nesten i rød sone
Oppdatert : 30 nov 2017
støykart-london-sentral

Nesten i rød støysone. Foto Michael Reeve/Wikimedia Commons

Et støykart for sentrum av London viser at mest utsatte fasade i dronningens residens ligger helt øverst i gul støysone, nær grensen for rød sone. Grensen for rød sone er 65 dB. Under slike forhold anbefaler vi betydelig bedre lydisolasjon enn dagens minstekrav, og vi antar at utgiftene til fasadeisolasjon dekkes av Hennes Majestets apanasje.

Støykart sentrale London

Støykart i T-banevogner

Mindre flystøy med ny flapsteknologi?
Oppdatert : 29 nov 2017
fly-flexsys

Kan ny flapsologi gi mindre støy – og mindre rekkeviddeangst for passasjerer i elfly? Foto Aviation Week.

Flyteknikere ved NASA har siden 2014 drevet forsøk med ACTE-flaps (Adaptive Compliant Trailing Edge), som hevdes å redusere flystøyen ved start og landing med 30 %. Det tilsvarer ca. 1,5 dBA. I Europa vil gevinsten holde unna for 9–10 års vekst i flytrafikken hvis IATAs prognoser legges til grunn – og hvis prosjektet og de 30 prosentene lar seg realisere.

     FlexSys satser på fleksible vinger. Også dette hevdes å gi mindre støy og drivstofforbruk. Det siste er særlig kjekt for rekkeviddeengstelige elflypassasjerer.

Mer om ACTE

Mer om FleksSys

Gir piggdekk mer støy hele året?
Oppdatert : 03 des 2017
piggspor

Vannet samler seg i piggsporene. Piggkjøringen har også bidratt til fuglebadet i bortre kjørefelt Foto Pål Jensen.

Alle vet at piggdekk støyer mer på bar asfalt. Men gir de også mer støy på vått sommerføre, etter at bilistene har foretatt vårens dekkoperasjon? Vannet legger seg i piggsporene, og bildekkene støyer mer når bilene kjører i de våte piggsporene enn ellers (i tillegg at de «trafikksikre» piggdekkene øker faren for vannplaning). Antagelsen om mer støy må likevel tas med forbehold:

  • Kanskje bilistene setter ned farten når de ser vann i piggsporene, eller kjører utenom der veien er bred nok.
  • Kanskje piggsporene fremtvinger hyppigere vedlikehold – og nylagt asfalt støyer mindre, iallfall inntil piggkjøringen begynner. På den annen side forårsaker veiarbeider mye støy, ofte om natten.

Her trengs mer piggforskning.

Første elfly
Oppdatert : 28 nov 2017
elfly-pipistrel

Alpha Electro G2 tar av. Foto Pipistrel.

Med støtte fra Samferdselsdepartementet har Avinor og Norges luftsportsforbund bestilt en toseter ved navn Alpha Electro G2 fra Pipistrel i Slovenia. Det skal være verdens første kommersielt fremstilte elfly. Rekkevidden er ca. 130 km, og flyet kan holde seg oppe en times tid pr. lading.

     Konsernsjef og flyver Dag Falk-Petersen i Avinor har invitert samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) med på den første flyturen. Avinor-sjefen sier til NRK  at målet er å få de første elflyene, med opptil 19 seter, på vingene innen 2025, og få elektrifisert all lufart innen 2040.
 Flyfabrikken Pipistrel, som har laget over 1500 fly, har tatt navnet etter italiensk pipistrello, flaggermus.

     Mer. 

Ruter ruller ut seks elbusser
Oppdatert : 28 nov 2017
elbuss-ebusco2

Sommeren 2013 ble denne batteribussen fra nederlanske Ebusco prøvekjørt i Oslo. Nå starter Ruter en pilot med seks elbusser, fordelt på tre ruter. Foto Pål Jensen.

Ruter skynder seg langsomt, men med en naturkrafts uimotståelighet: Nå begynner pilotkjøring av til sammen seks elbusser på tre ruter, med like mange ladeteknologier:

  • Nobina skal kjøre 18 m leddbuss på linje 31 Snarøya–Tonsenhagen, med lading på depot.
  • Norgesbuss skal kjøre på linje 60 Vippetangen–Grorud/Tonsenhagen, med lading på endeholdeplass.
  • Unibuss skal kjøre på linje 74 Mortensrud-Vika, med lading på endeholdeplass.

Busspiloten skal vare i to år. Deretter skal Ruter og Oslo kommune evaluere satsingen.

Mer

Støyforeningen lanserer skjerpete støykrav til bygg i rød støysone 
Oppdatert : 22 nov 2017
Skjermbilde 2017-11-20 17.38.37

Møte i Stortingets kommunalkomite i forbindelse med høring til statsbudsjettet 2018. Støyforeningen foreslo strengere støykrav for nye boliger. 

     Norge ligger etter med å oppfylle nasjonale mål om 10 % reduksjon av støy innen 2020. I stedet er det 60 % flere som bor i gul støysone. Vi opplever at plan- og bygningsloven, folkehelseloven og forskriften om miljørettet helsevern ikke når sine mål om å forebygge helseskadelig støy gjennom planlegging og tiltak. For å møte denne alvorlige utviklingen ber Norsk forening mot støy at støyretningslinjen T-1442 til Plan og bygningslovens gjøres bindende, og at mange av forskriftens bør endres til skal. Med den økte bruk av avvikssoner i forhold til T-1442, ber vi om at det innføres krav om at boliger som tillates bygget i rød støysone skal oppfylle byggklassekrav B i Norsk Standard 8175 om lydforhod i bygninger.

Taraldrud: – Nå må politikarane ta konsekvensane av sine vedtak…
Oppdatert : 22 nov 2017
arnejoh-politi

I gjennomføringen av historiens største politireform er ikke beredskapssenter rett pengebruk, mener Arne Johannessen, tidligere leder av Politiforbundet. Foto Wikimedia Commons.

– Nå må politikarane ta konsekvensane av sine vedtak, prioriteringar og sluttførar det påbyrja arbeidet før ein brukar millionar på nytt beredskapssenter, skriver tidligare leiar av Politiforbundet, Arne Johannessen.

Responskvaliteten er avhengig av innsatsen den første timen. Den innsatsen vil alltid bli utført av lokalt politi, uavhengig av nasjonalt beredskapssenter og nye politihelikoptre.

     Regjeringen avsetter 660 mill. til beredskapssentret i 2018, men totalprisen er anslått til 2,6 milliarder.

Mer 

Er noen røde soner rødere enn andre?
Oppdatert : 22 nov 2017
støy-soner-bil-bane

Gul sone for veitrafikkstøy kan være mer plagsom enn gul sone for jernbanestøy. Det samme gjelder rød sone.

I støyregelverket (støyretningslinjen, T-1442) er gule og røde støysoner definert slik:

  • I den røde sonen, nærmest støykilden, er hovedregelen at bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås.
  • Den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

For forskjellige typer støy er så grensene for gul og rød sone satt slik at de skal være likeverdige, dvs. at gul sone for f.eks. jernbanestøy skal være like plagsom som gul sone fra veitrafikkstøy.

Men er det slik i praksis?

Kanskje ikke:

  • Grafen ovenfor viser at i gul sone kan flere bli sterkt plaget av veitrafikkstøy enn jernbanestøy. Det samme gjelder for rød sone.
  • Veitrafikkstøy med samme gjennomsnittlig støynivå (som ligger til grunn for kriteriene for gul og rød sone) oppfattes som mer plagsom når kjørehastigheten er høy. Hvis støykartene skal lages etter faktisk plagegrad, bør altså støybeltene rundt motorveier med høy kjørefart utvides, mens de kan krympes for veier med lav kjørefart (f.eks. 30 km/t).

Sonegrafen er hentet fra s. 13 her

T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan