Naboene gledet seg over dommen i Follo Tingrett som avgjorde at Kurud  pistolbane har måttet stenge. Foto: Ole Endresen 

Naboene til Oppegård skytterlages skytebane ved Gjersjøen, Kurud pistolbane, gleder seg over at mange års kamp mot skytestøyen nå er brakt til ende. Det siste slaget ble utkjempet i Follo Tingrett. Menglende overholdelse av støykrav var en av grunnene som dommeren fant at bruk av skytebane måtte opphøre. Dommen falt i desember og dommen ble rettskraftig i slutten av januar. Nylig samlet det lokale vellet seg fort å feire at fred og stillhet var kommet tilbake i boområdet, og gi honnør til Bjørn Lunder som i mange år har gått i bresjen mot skytestøyen. - Det er ikke skytingen jeg var i mot, men støyen som invaderer vanlige menneskers hjem og ødelegger menneskers rettmessige krav på en godt lydmiljø. Samfunnet bør sørge for en bedre miljømessig lokalisering av skytebaner, sa Lunder på tilstelningen.   

Støyforeningen støtter Statens vegvesens faglige argumenter mot økt fartsgrense til 120 km/t på motorveier og mot å erstatte to-/trefeltsvei med smal firefeltsvei på strekninger med trafikkmengder mellom ÅDT 6000 og 12 000. Utredningene viser i all hovedsak at økt fart og bredere motorveier er både trafikkfarlig, mer støyende, naturødeleggende og ulønnsomt – og gir høyere klimagassutslipp.

    Støyforeningen sier tydelig nei til at øvre fartsgrense på motorveiene økes. De forskjellige formene for  økt miljøbelastning som følger høyere fart, tilsier at farten heller bør reduseres. Nederland skal av hensyn til miljøet i løpet av 2020 redusere øvre fartsgrense på motorveiene fra 130 til 100 km/t (unntatt kl. 19.00–06.00, der dagens fartsgrense videreføres). se link. 

Verdensledende forsker kommer til Støykonferansen for å snakke om sammenheng mellom støy og hjerte-karsykdommer. Kommer du? 

Professor Dr. med Thomas Muenzel, leder ved kardiologi-senteret ved universitetet i Mainz, ledet teamet som leverte en omfattende forskningsrapport i 2018 til The American College of Cardiology. (se link) Rapporten ga omfattende dokumentasjon av helserisikoen av miljøstøy, og hvordan den økte sannsynligheten for å pådra seg hjerte- og karsykdommer. Rapporten fikk oppmerksomhet verden rundt. I desember 2019 presenterte forskningsteamet en ny rapport som dokumenterte sammenhengen mellom spesielt nattestøy og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Professor Muenzel kommer til Støykonferansen mandag 16. mars for å snakke om sammenhengen mellom miljøforurensing og økt risiko for alvorlig sykdom og ødelagt helse. Kommer du?  Påmelding til: post@stoyforeningen.no merket Støykonferanse2020.

Les hele programmet     

Ikke denne inndelingen, men det praktiseres forskjellige rettigheter mht. til støy avhengig av hvor du bor, om det er T-1442 eller forurensingsforskriften som gjelder, om huset er bygget før eller etter 1997 etc... De heldigste er vernet av T-1442.

    Adressen din avgjør hvilke støyrettigheter du har. Støyforeningen får et par tusen henvendelser i året fra folk som har støyutfordringer i sine omgivelser. Når det gjelder støy fra trafikk er det ingen som vet at der man bor og hvor gammel boligen er, har betydning for om du har krav på hjelp til å løse ditt støyproblem, og hvilke støygrenser som kan utløse tiltak for deg. 

     Hvordan kommer dette til uttrykk i f.eks. Oslo, som er en typisk støydelt by? Oslo er støymessig delt minst i to.  Byen er delt ved at det benyttes to forskjellige støyvern:  dels etter forurensingsforskriften om støy og dels etter støyretningslnjen til plan- og bygningsloven, T-1442.

Les mer

foto: Norsk forening mot støy

Støyforeningen har møtt i stortinget og levert høringsuttalelser til budsjettene for sektorene samferdsel, miljø og energi, kommunal og helse. Sektorbudsjettene viser at regjeringen fortsatt neglisjerer støy som et alvorlig forurensingsproblem, enda dette er den type forurensing som plager den største del av befolkningen. Samferdsel har ansvar for det meste av støyen, stortingets politikerne må dele ansvaret for manglende støysatsing. Med budsjettets støyinnsats vil det ta 100-150 år å befri dagens støyplagete i Norge for plagsom støy.  

Mens Granavold-erklæringen uttalte at «støy er spesielt prioritert» er dette signalet umulig å få øye på der det teller, i satsingen i statsbudsjettet. Budsjettene for 2020 er også de første som er laget etter at WHO la frem sine anbefalinger om å skjerpe støygrensene for at Europas befolkning skulle bli mindre eksponert for den helsefare som støyforurensing representerer. I 2020 utløper Nasjonal handlingsplan mot støy som tok sikte på å redusere støyplage i Norge. Samme år er det også 15 år siden T-1442, støyretningslinje til plan- og bygningsloven, trådte i kraft. Når vi går inn i 2020 er det beregnet at vi har rekordhøye 2,1 millioner støyplaget nordmenn, tross handlingsplan og støyretningslinjer. Disse momentene dannet noe av bakteppet for våre høringskommentarer, i tillegg til de konkrete budsjettpostene.

Les mer

Elektrifisering av biltrafikk gir bare marginalt mindre støy på motorveiene. En elbil ved 110 støyer like mye som en tilsvarende eksosbil ved 107 km/t, mens en elektrisk tungbil ved 80 støyer like mye som en tilsvarende eksosbil ved 70 km/t. Samlet støyreduksjon blir ca. 0,5 dBA, men den marginale gevinsten blir spist opp hvis biltrafikken øker med 10 %.

Tja… Ved lav fart, som i bytrafikk, vil elektrifisering gi betydelig mindre støy, vesentlig for tunge kjøretøy. Dette er svært hørbart i Oslo og andre byer med blandet trafikk av elbusser og eksosbusser.

Men denne gir vesentlig mindre støy i bygatene. Foto Pål Jensen

   Kilde 

Oslobyråder får brev. Den nye samarbeidsplattformen for Oslo byråd er svak når det gjelder å redusere støy, og er preget av romantiske ideer om hvordan støy på innfartsveiene kan reduseres. Støyforeningen har sendt brev med forslag og kommentarer. Kommentarene angår særlig byutvikling og samferdsel.

Samarbeidsplattformen til Oslo byråd viser i sitt konkrete innhold at partiene ikke prioriterer å løse støyforurensningsproblemet for de hundretusener av Osloborgere som er mest plaget. Det er alltid noe som kommer foran. Og det er synd fordi støy i følge Europas fremste helseforskere medfører helserisiko, sykdom, færre friske leveår og forkorter livet.  Antall mennesker som er utsatt for veistøy og banestøy i Oslo er 485 000 i gul støysone og 167 000 i rød støysone. Det er dem som bor langs byens hovedtrafikkårer som er mest utsatt for støy, og stadig nye generasjoner vil vokse opp i støyforurensede omgivelser. 72 000 barn bor i gul eller rød støysone. Dette er problemer som har vart i generasjoner, og de berørte menneskenes sak blir nedprioritert igjen og igjen.

Med disse uløste støyoppgavene som bakteppe er det med beklagelse at Støyforeningen registrerer at plattformen signaliserer at byrådet ikke vil fornye E6 øst med Manglerudtunnelen. Enda dette prosjektet fremstår som en historisk støysatsing for Oslo og vil starte utjevningen i den støydelte byen.  

Les hele brevet 

Ledelsen i Nye Veier AS, Styreleder Harald V. Nikolaisen og adm.dir Ingrid Dahl Hovland (nå påtroppende vegdirektør i Statens vegvesen) unnlater å svare på relevante spørsmål om støy.

Nye Veier AS ble i forskrift som trådte i kraft 8.mars 2019, tildelt myndighet etter plan- og bygningsloven § 3-7 tredje ledd til å fremme reguleringsplaner for den portefølje selskapet har ansvar for.  På selskapets nettside profilerer selskapet seg med at "samfunnsøkonomisk lønnsomhet, altså nytte minus kostnad, er med å styre hvilke hovedveier som skal bygges ut når". Det var for Støyforeningen en anledning til - i medhold av miljøinformasjonsloven - å spørre selskapet et par viktige spørsmål om støy og samfunnskostnad. Selskapet er en ny viktig aktør innen veibygging, men besvarer ikke spørsmålene - som ble sendt 20. mai og er senere purret i samtale med administrerende direktør. Vi mottok løfte om svar, men det har ennå ikke kommet. I miljøinformasjonsloven er svarfristen 15 virkedager.