De fleste flyplasser har forbud mot nattflyving, eller i det minste begrensninger. Skjermbildet viser flyaktiviteten onsdag 31. oktober kl. 0631. Ifølge det vanlige støyregelverket varer natten fra kl 2300 til kl. 0700, men, Avinor har innsnevret natten til kl. 0000–0630. Flyene støyer mest ved avgang, og de aller fleste flyene på bildet må ha lettet tidligere på natten.
Også tumlere plages av støy og må forenkle kommunikasjonen. Foto Wikimedia Commons.
Delfiner kan kommunisere over store avstander, da lyden i vann forplanter seg langt av gårde. Men det samme gjelder støy, og de plages mer og mer av støyen fra den stadig økende skipstrafikken. Det har tvunget delfinene til å forenkle kommunikasjonen, kanskje på lignende vis som praten på et diskotek begrenser seg til at gjestene skriker enstavelsesord til hverandre. Forskere ved University of Maryland har påvist denne forenklingen ved å studere tumlere i Nord-Atlanteren.
Godbiter fra Samferdselsdepartementets budsjettforslag:
«Statens vegvesen har beregnet at om lag 13 000 personer som bor ved riksvei, har innendørs støy over 38 dB…I tillegg til støykrav i forurensningsforskriften er det et nasjonalt mål å redusere antall personer som er utsatt for støy over 38 dB innendørs. I 2017 var Statens vegvesens mål å gjøre tiltak for 103 personer, men fordi noen tiltak er forsinket ble resultatet 94 personer.»
Til orientering: Fysisk er 38 dBA innendørs som gjennomsnitt rundt ti ganger så mye som Norsk Standard NS 8175 Lydforhold i bygninger – lydklassifisering av bygninger – tillater i nye boliger.
Strømsveien gjennom Vålerenga har allerede 30, men men mange holder høyere fart. Intelligent fartsstyring hadde vært det ideelle. Foto Pål Jensen.
Oslo bør ha 30 km/t som standard fartsgrense, mener samferdsel- og miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Nå har også allerede mange 30-soner i boligstrøk, men standarden i tettbyge strøk er 50 km/t, så andre fartsgrenser må skiltes særskilt. Ikke alle gater og veier får 30. Oslo har ikke myndighet over riksveiene, og også noen kommunale hovedveier vil beholde dagens fartsgrense. Men mer 30 blir det hvis forslaget blir gjennomført. Støymessig har en fartsreduksjon fra 50 til 30 km/t samme virkning som å fjerne minst 30 % av biltrafikken – mindre for tungtransport enn for personbiler. Uten fartsdempere eller streknings-ATK (fotobokser som måler gjennomsnittsfart) blir reduksjonen ofte mindre fordi fartsgrensen ikke blir overholdt.
Er et sted alltid egnet til boligbygging, selv om det ligger sentralt? Foto Pål Jensen
Lovforslag kan gjøre det mulig å bygge boliger i områder hvor grensene for støy og luftforurensing er overskredet. Dette skal gjøres med hermetisk lukkede boliger. Hensikten er å utnytte bl.a. tidligere industriområder. Dette minner om avvikssoner i norsk støyregelverk, hvor en kan tillate utbygging i rød støysone i bysentre og ved kollektivknutepunkter.
Teknisk er det fullt mulig å bygge slike boliger, men hvordan blir det å bo i dem? Som med avvikssoner har forslaget vakt motstand. Flere kommuner er bekymret for at hermetisk lukkede bygninger med vinduer som ikke lar seg åpne kan få et inneklima som er så dårlig at beboerne blir syke av det. Balansert ventilasjon er dessuten en vanlig støykilde. Norsk forening mot støy har gang på gang målt ventilasjonsstøy over grenseverdiene hos støyplagede beboere og kontorarbeidere – og vi har også vært på befaringer hos støyplagede beboere hvor støyen har vært under grenseverdiene.
Årets europeiske mobilitetsuke fikk oppslutning fra 2792 byer, fordelt på 54 land. Årets tema var «Velg rett reisemiks». Den bilfrie dagen, 22- september, ble gjennomført i 1145 byer. Moldova deltok for første gang, med 18 byer.
Mer
Enda mer (engelsk)
Verdens helseorganisasjon WHO ha lagt frem frem anbefaling om nye støygrenser for Europa. De nye støygrensene betyr en skjerpning av grensene for hva som anses som helseskadelig støy. Denne grensen, som er nedre grense for gul støysone i norsk støyregelverk, senkes fra 55 til 53 db for veitrafikkstøy, fra 58 til 54 db for jernbanestøy, og fra 52 til 45 db for flystøy. De største skjerpelsene er for bane- og flystøy. For støy fra vindturbiner vil det være status quo for Norge.
Helt nytt i WHO´s anbefaling er en støygrense for fritidsstøy (leisure noise), på 70 db. Dette henger sammen med risikoen for hørselsskader som unge utsetter seg for idag ved overdrevet mediekonsum direkte i øret.
De nye støyanbefalingene er et resultat av at Europas helse- og miljøministre i 2010 ba om evaluering av om gjeldende støygrenser resulterte i den ønskede helsebeskyttelse mot støyforurensing. Evalueringen har vært bredt anlagt med eksperter fra hele Europa og med gjennomgang av all forskning om støy og helse.
Gå til WHO´s for nedlasting av anbefaling av nye støygrenser.
Regjeringens forslag til statsbudsjett er ikke lystelig lesing for Norges ca. 2 mill.støyplagede mennesker:
Her står ansvarsfraskrivelsen svart på hvitt: s. 22 i Klima- og miljødepartementets budsjettforslag:
«Talet på støyplaga personar blant dei som var utsette for høg utandørs støy ved bustaden i 1999 er redusert med 9 pst. mellom 1999 og 2014. I denne utrekninga er det ikkje teke omsyn til befolkningsvekst eller tilflytting til område som er plaga av støy. Generelt vil trafikkvekst og befolkningsvekst i område påverka av støy føre til fleire støyutsette, noko som forklarar kvifor vi samtidig opplever ein generell auke i talet på nordmenn som er utsette for støy. Vegtrafikk er den desidert viktigaste kjelda til støyplager i Noreg i dag, og står for over 80 pst. av den utrekna støyplaga. Talet på personar utsette for høg innandørs støy aukar. Utviklinga viser at det kan bli vanskeleg å nå det fastsetje målet for støy i 2020.»
Hvorfor fremmer ikke regjeringen i større grad en «utvikling» som også omfatter tiltak:
Det blir ikke bedre av denne språklig megetsigende opplysningen om Samferdselsdepartementets nye kjempebaby. Nye Veier:
«Selskapets ansvar bør ikke bortfalle med mindre veien ikke lenger skal benyttes som opprinnelig tenkt, slik at den blir nedklassifisert og normalt overdratt til fylkeskommunen, eller at veien skal gjennomgå så vidt omfattende oppgraderinger at det i realiteten blir snakk om ny utbygging og/eller fornying av infrastrukturen.»
