Klubber som Sandnes Ulf er pålagt å låse målene etter kl. 21 for å unngå at målstrevet gir nabostøy sent på kvelden og natten. Foto Wikimedia Commons.

Fylkesmannen i Troms opphevet vedtaket fra kommuneoverlegen i Tromsø om å forby bruk av Skarpmarka kunstgressbane etter kl. 21. Det har utløst reaksjon fra nabo Rune Hennig, som også er overlege ved nevrokirurgisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge. I et brev til fylkeslege Svein Steinert, som har behandlet saken for fylkesmannen, kommer han med skarp kritikk av fylkesmannens avgjørelse. Han er urolig for at mangel på søvn og hvile som følge av bråk fra fotballbanen kan gå ut over arbeidet hans ved sykehuset. Fylkesmannens avgjørelse opprettholder praksisen med fotballspilling alle dager til kl. 23, også i helger. Dette innebærer skrik og impulsstøy gjennom spark, slag og dommerfløyter – hver kveld, langt over hva en forbinder med vanlig ro og orden. Han viser til at klubber bl.a, på Vestlandet, som Sandnes Ulf, er pålagt å låse målene etter kl. 21 så det ikke oppstår uorganisert aktivitet etter at banen skal være stengt.
Fylkesmannen sier at klager på nattestøy må rettes til politiet. Tromsøs politivedtekter pålegger nattero på offentlig sted kl. 23–06.
Helsedirektoratets veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanklegg sier bl.a.:
«Regulering av åpningstider bør ha særlig fokus på å forhindre at støy fra nærmiljøanlegget blir dominerende til tider hvor det ellers er liten
støybelastning i det aktuelle området (kvelder, helger).»
Mer.

Ned med kinolyden, ellers… Fra Diktatoren
- Er det publikum som skal tilpasse seg Molde kino? Eller kinoen som skal tilpasse seg brukerne? spør Elin Rønnekleiv, leder HLF Molde. I et leserbrev tar forbundet til motmæle mot kinosjefen etter flere innlegg om for høy kinolyd i Romsdals Budstikke. Kinosjefen sier han følger internasjonale standarder. Derfor vi HLF løfte dette til et nasjonalt nivå, og øke kompetansen rundt hørselskader hos de som produserer lyd. Mer.

Heller ikke Aftenposten ønsker mer av dette.

På lederplass skriver avisen:

«Regjeringen forslår å tillate mer fornøyelseskjøring med snøscooter. Forslaget er dårlig forberedt, lite gjennomtenkt, og vi håper det blir nedstemt i Stortinget. Loven om motorferdsel i utmark kom i 1977. Den var et svar på at flertallet av våre folkevalgte så at antall kjøretøyer, og bruken av dem, allerede den gang var i ferd med å bli et problem i form av støy, belastning på og redusert trivsel i naturen.» Mer.

Folk flest ønsker ikke mer av dette

I sitt ønske om mer snøscooterkjør er regjeringen på kollisjonskurs med folk flest, og også med sine egne velgere. Selv blant Frp-velgerne er 48 % mot og bare 32 % for, mens 20 % ikke har tatt standpunkt. For Høyre er fordelingen 51–30–19. Opposisjonspartiene har fra 0 til 23 % for. Ap har 71–16–12.

Kilde: Norsk Friluftsliv.

18. november ble Bjørvikakonferansen «Bylykke» arrangert. Konferansen tok for seg hva som gir "bylykke" og bylivskvaliteter, og så også nærmere på den allestedsværende urbanismens muligheter, potensielle konflikter og dilemmaer. Rådgiver Steven Gersh i Norsk forening mot støy holdt et innlegg om hvilke støykonflikter som kan oppstå, og som byutviklerne bør ta høyde for å løse allerede på planleggingsstadiet. Ca. 140 deltok.

Prating forstyrrer mer enn flystøy når man skal konsentrere seg, viser ny studie. Forskere i Bergen og Gävle i Sverige har sett på hvilke deler av hjernen som aktiveres når vi skal holde oppmerksomheten på noe, samtidig som vi utsettes for ulike typer støy.

     – Vi vet at både flystøy og språklyder kan være forstyrrende, men at de kan forstyrre på ulik måte, sier førsteamanuensis Bjørn Sætrevik ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen. Han gjennomførte studien sammen med Patrik Sörqvist fra Høgskolan i Gävle. Studien ble nylig publisert i Scandinavian Journal of Psychology og er finansiert av det svenske og det norske forskningsrådet. Men selv om desibeltallene sier mye, så er dette enda et eksempel på ridder Nils Faarlunds visdomsord: Støy er mer enn det som kan måles. Mer.

Dronning Eufemias gate får ca. 10 000 motorkjøretøy i døgnet. Den markedsføres som en viktig kollektivgate. Foto Helge Høifødt/Wikimedia Commons

En del av Bjørvika-boligene blir liggende i rød sone, dvs. «et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås»*. Den viktigste kilden til støy og eksos blir Dronning Eufemias gate. Den får ca. 10 000 motorkjøretøy i døgnet. Med en hastighet på 50 km/t vil den røde sonen strekke seg 20-30 m ut til hver side. Oslo har allerede ca. 69 000 boenheter i rød sone. Harald Nissen fra Miljøpartiet De Grønne ønsker ikke flere og sier nei til denne utbyggingen.

Han sier bl.a.:

– Så lenge man ikke er villig til å diskutere den store elefanten som trasker rundt i rommet som heter privatbilisme, så løser man ikke problemet. Det ser vi i Oslo øst, og det synes vi er svakt av de partiene som vanligvis kaller seg miljøpartier.

Mer.

*T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen.

Vi kan ikke på medisinsk grunnlag dokumentere at kaffe kurerer gruff, men en underselse blant 65 000 kvinner kan tyde på at den reduserer faren for tinnitus (øresus). Ved inntak av over 0,6 gram koffein pr. dag – dvs. over ca. en liter middels sterk kaffe – avtok forekomsten av tinnitus med ca. 20 %. Forskerne fant ingen tilsvarende sammenheng mellom tinnitus og koffeinfri kaffe. Det er likevel for tidlig å anbefale kaffomani mot tinnitus. Hele undersøkelsen.