Nyheter
Støyåret 2018 - året da regjeringen innrømmet en pause i arbeide med støy
Oppdatert : 05 mars 2019
Skjermbilde 2019-02-11 10.19.01

Statsråd Iselin Nybø fikk jobben på vegne av klima- og miljøminister Ola Elvestuen å svare på spørsmål om støy i stortingets spørretime, og måtte innrømme at regjeringen hadde tatt pause i sin innsats mot støy.  

Støyåret 2018, slik Norsk forening mot støy ser det, brakte mange viktige erkjennelser om støy som forhåpentligvis kan bringe litt mer energi i samfunnets innsats for å redusere miljøforurensingen støy i Norge. Forskning gjør mer og mer tydelig at støy medfører betydelig helserisiko for dem som blir utsatt for vedvarende støy og at de som blir eksponert for slik forurensing har et rettmessig krav på at samfunnet står på for å eliminere denne forurensingen. I 2018 innrømmet regjeringen på spørsmål i stortingets spørretime at dens arbeid med å følge opp stortingets vedtatte nasjonale handlingsplan mot støy hadde stoppet opp. I den følgende oppsummeringen peke Støyforeningen på 5 sentrale forhold som understreker det kritiske i den norske innsatsen og ett punkt som - kanskje - kan gi grunn til litt optimisme. 

Velkommen til Støykonferansen 2019. 26. mars i Oslo kongressenter!
Oppdatert : 15 mars 2019
Skjermbilde 2019-02-13 14.31.23

Meld deg på til Støykonferansen, Oslo 26.mars  2019, kl 08.50 - 15.55. Arrangementet er i år endel av programmet til Europeisk miljøhovedstad 2019.  

Sted: Sal B, Oslo kongressenter, Youngstorget, Youngs gate 21, 0181 Oslo.

Påmelding til: post@stoyforeningen.no. Merk meldingen Konferanse.     

Gratis deltakelse. Påmelding av hensyn til servering.    

Les mer

Hvor mye koster støyforurensing samfunnet?
Oppdatert : 12 mars 2019
Skjermbilde 2019-02-28 09.39.50

Lärm kostet - støy koster. Støy utgjør en betydelig samfunnskostnad. Sveitsiske miljømyndigheter har beregnet at veitrafikkstøy utgjør 17,5 % av trafikkens "eksternkostnader". I Norge settes andelen til 1,9 %.  

Støy er skadelig og påfører samfunnet kostnader. Anslaget av hvor mye støyen koster, varierer fra land til land. F.eks mener Sveits at støy utgjør 17,5 % av veitrafikkens totale eksternkostader. England enda høyere. Norske anslag er 1,9 % ! Kan det lave anslaget forklare den labre norske offentlige insatsen mot støy? Hvor dekkende er de norske beregningene for den virkelige kostnaden.

Lydvandringer i miljøhovedstaden
Oppdatert : 08 mars 2019
lydenibyen

Bymiljøetaten, Plan og bygningsetaten og Trond Maag (Urban Identity) blåser nytt liv i de gode, gamle lydvandringene. De skriver bl.a.

– For Oslo som miljøhovedstad er det viktig å håndtere negative lydkilder, f.eks. med støyreduserende tiltak som elbiler, støysvake veier, støyskjermer og sykkelveier. Men vel så viktig er det å se muligheter for å skape positive lydopplevelser. LYDEN I BYEN bidrar med å undersøke disse spørsmålene ved hjelp av guidede vandringer gjennom byens ulike lydmiljøer, der arkitekturens og designens betydning for byrommenes akustikk, forklares og drøftes.

Bymiljøetaten, Oslo kommune - Plan og bygningsetaten - Trond Maag, Urban Identity

Mer

Åpent landskap gir mest problemer
Oppdatert : 08 mars 2019
kontorl3

Kontorlandskap anno 1971. Selv om tikkende skrivemaskiner er nedfunnet, gir kontorlandskap fortsatt helseskader og produktivitetstap. Foto NTB/Scanpix.

 

Forskningen forteller sitt tydelige språk: Åpent kontorlandskap gir helseskader og produktivitetstap.
     – Studiene vi har gått gjennom viser at en del folk ikke kan eller bør sitte i åpne landskap. De som har kognitivt krevende arbeidsoppgaver, eller som skal sitte i ro og fred og tenke, de bør ikke arbeide i åpne landskap, sier Jan Vilhelm Bakke til På Høyden – nyhetsavisen for Universitetet i Bergen.

     – Når du blir forstyrret, kan du gjerne bruke 10–15 minutter eller mer på å komme i gang igjen. Korttidshukommelsen blir slettet når du blir tatt ut av arbeidet ditt, fastslår Bakke.
     Avbrytelser kan være kostbart, og gi merkbare utslag på produktiviteten. Lønn og sosiale kostnader står for 90 % av utgiftene til en ansatt. Leie av bygg er i mange tilfeller om lag 10 %.

     Tross alt kan kontorlandskap være en fordel for f.eks. de som jobber på avisdesker, i prosjektgrupper, arkitektkontor, kontrollrom – eller gjør rutinepreget arbeid som ikke krever aktiv bruk av korttidshukommelse og konsentrasjon, og hvor sosial kontakt med andre er positivt og ikke forstyrrende.
     Uttalelsene er basert på granskning av 26 forskningsrapporter fra Norge og utlandet, der alle innfridde kravene til vitenskapelig kvalitet.

Mer.

Nedover fjorden en elbåt gled…
Oppdatert : 20 feb 2019
elbåt-seanubble

...bakenom åsen gikk forhåpentlig ikke batteriet ned. Ill. Seabubble.

Elbåter finnes i en rekke varianter – enkelte også på vannet og ikke bare på tegnebrettet. Svensken Anders Bringsdal har utviklet den eldrevne hydrofoilbåten Seabubble. Den har plass til fire passajerer + fører og er ment brukt som vanndrosje eller elkvedrosje i byer. De fleste byer ligger jo ved kysten eller ved et eller annet vann eller elv med ldig plass, mens gater og veier gjerne er fullparkket av biler.

      En prototyp – som er prøvekjørt i Miami – kan kjøre i 1½ time mellom hver lading, som tar 5 timer. Den ferdige utgaven skal kunne lades på 35 min og har en batteritid på 2½ time, og marsjfarten og toppfarten er anslått til henholdsvis 16 og 20 knop.

      Mer 

Alle bilferger skal elektrifiseres innen 2025
Oppdatert : 04 feb 2019
elferge-mr

Dieselferger skal erstattes av elferger. (Bilde: Møre og Romsdal fylkeskommune)

Regjeringen ønsker slutt på dieselstank og støyende ferger. Innen 2025 skal alle bilferger gå på strøm, og flere fergerederier er på god vei til å nå målet. Før påske skal regjeringen fremlegge en handlingsplan for grønn skipsfart, der også ferger og skyssbåter blir nevnt.

     – Det er en målsetting å elektrifisere hele fergesektoren innen 2025, sier statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet til NRK. Ifølge NRK har Norge 130 fergesamband, med ca. 200 ferger.

...

På den måten blir også gevinsten for helse og miljø større hvis fergene langs E39 beholdes fremfor en fergeløs E39, jf. forslag om å utrede autonome elferger fra tre stortingsrepresentanter

Sintef om autonome ferger.

3. rullebane ikke skrinlagt
Oppdatert : 02 feb 2019

 

norw-se-prep2

Et politisk flertall på Stortinget åpner for en 3. rullebane på Gardermoen. Foto Pål Jensen

 

Et forslag fra SV, MDG og Sp om å skrinelegge en 3. rullebane på Gardermoen ble nedstamt av flertallet – regjeringspartiene og Ap. Dettetil tross for at Venstre tidligere har sagt nei til 3. rullebane. Natur og Ungdom kaller flertallets vedtak en klimabombe. Avinor har postulert et behov for en 3. rullebane i ca. 2030, men innrømmer at den kan stride med politiske vedtak om å begrense utslippene av klimagasser.

     Merr 

     Facebook-gruppe 

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan