Støyen pr. fly er redusert svært lite siden 2. generasjons turbofanmotor-teknoligien ble moden i løpet av 1970-årene. Og det er blitt stadig flere fly.
For flystøy finnes anbefalte grenseverdier i T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging,. Den «anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.»
Men avbøtende tiltak mot flystøy er vanskelig, bl.a. fordi støyskjermer ikke duger mot fly. Og noen plages også av støy i liljehvit sone: En undersøkelse viser at flere enn 3–5 støytopper på over 70 dBA (målt med måler innstilt på Slow, LASmax) dag eller kveld kan være plagsomt. Og kravet i T-1442 er mye slappere: Nedre grense for gul sone er 80 L5AS, dvs. at inntil 5 % av overflyvningene tillates å ha støytopper på over 80 dBA – om natten. For dag og kveld finnes ingen maksgrenser. For rød sone er L5AS 90 dBA. For gjennomsnitsstøy (Lden*) har gul og rød sone henholdsvis 52 og 62 dBA som nedre grense. Men også Lden under 50 dBA kan være plagsom.
*Day-evening-night, dvs. at støy om klende og natten tillegges henholdsvis 5 og 10 dBA.