Kombinasjonen av ingen synlig ambisjon om å redusere veistøy og boligpolitikk gjør at antall støyplagede vokser langt mer enn trafikken. Vi trenger skjerpet bruk av T-1442.
I et oppsummerende tilbakeblikk på 2016 finner vi mange flere negative enn positive trekk som påvirket støysituasjonen i Norge. 2. desember publiserte statistisk sentralbyrå (SSB) oppdaterte beregninger for antall støyplagete i Norge. Tallet har økt til nesten 2 millioner, av en befolkning på 5,25 mill.! Veksten i antall støyplagete utgjør ca 60% siden den gang Stortinget vedtok å redusere antall støyplagete, med et mål for reduksjon som i dag er nedjustert til 10 %. Trafikken har i samme periode vokst 34%, mindre enn veksten i antall støyplagete . Trist å observere den politiske passiviteten, skriver Norsk forening mot støy i sin årsmelding.
Tre fagstatsråder som bærer et hovedansvar for negativ utvikling i støysituasjonen i Norge: samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen,(foto: Olav Heggø, Fotovisjon), kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ( foto: Torbjørn Tandberg, KMD), og klima- og miljøminister Vidar Helgesen (foto: Bjørn Stuedal,KLD). Kommunalministeren har utsikt til å gå inn i historien som mannen som forringet barn og voksnes bomiljø og beriket eiendomsinvestorene.
Ingen påviselig myndighetsambisjon i Norge om å redusere veistøy
Definisjonen på støyplage er i grove trekk at man bor i område med utendørsstøy over 55 dBA som gjennomsnitt gjennom døgnet. Internasjonale helseundersøkelser viser støynivået medfører økt risiko for en rekke plager, alvorlige sykdommer og for tidlig død. En rapport fra det engelske miljødepartementet beregner at samfunnskostnadene som følge av støy beløper seg til mer enn kostnadene for trafikkulykker!
Transportsektoren er hovedleverandør av støyplager fra omgivelsene. Særlig veitrafikk er årsak til den sterke veksten i støy. Trafikkarbeidet (kjørte km) på veiene har økt med 34 % fra 1999 til 2015, mens støyen fra veitrafikken i samme periode har økt nær 60 % Kombinasjonen av veiutbyggging, flere innbyggere i støyutsatte områder, og mer støyende kjøretøy bidrar til dette. Hver nye kjørte kilometer gir 19 % mer støyplage enn støyplage pr kjørt km i 1999!
Utviklingen er et uttrykk for manglende måloppnåelse for T-1442, støyretningslinje til plan- og bygningsloven. Den kom i 2005, er revidert sist i 2016, og skal være et verktøy i arbeidet for å redusere støy. Dette verktøyet bør skjerpes.
Les hele ovesiktskommentaren.
Last ned hele årsberetningen:
