Figurtekst: Utviklingen fra vedvarende støyeksponering til stress, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer og livsfarlig blodpropp og slag. Tegningene illustrerte vitenskapelige forskningsresultater ved prof. Thomas Münzel et al, presentert i Science juni 2021.
Støyåret 2021 var preget av noe redusert aktivitet i samfunnet, med tilsvarende redusert veitransport og flytrafikk slik at den totale støybelatningen fortsatt er noe lavere enn det siste normalåret 2019. I tillegg til at mange av oss opplevde velværet ved å være omgitt av litt mindre støy, ble mye ny forskning om sammenhengen mellom støy og alvorlig sykdom presentert. Blant annet ble sammenheng mellom trafikkstøy og risiko for tidlig utvikling av demens. Vi har også sett rapporter som enda tydeligere redegjorde for sammenheng mellom støy, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, blodpropp og slag. Sett fra Støyforeningens perspektiv brakte støyåret 2021 både oppturer og nedturer. Les mer.
1. Tydelig sammenheng mellom støy og alvorlig uhelse. Samfunnsregningen er høy og øker
I 2021 presenterte det internasjonale forskningsmiljøet på støy og folkehelse en rekke forskningsinitiativ og fullførte forskningsprosjekter. Den internasjonale ICBEN kongressen i juni 1 presenterte 160 ulike arbeider knyttet til støy og folkehelseeffekter. Kongressen hadde base i Stockholm men ble gjennomført digitalt med presentasjoner fra hele verden. Kongressen etterlater ingen tvil om støyens negative innflytelse på folkehelsen, med sykdomsbyrde som tynger enkeltmenneskers livskvalitet såvel som samfunnets helsebudsjetter. Rapportene påpeker helserisiko allerede ved gult støynivå. Bortsett fra ved planlegging av ny arealbruk, retter norsk støypolitikk oppmerksomheten kun mot rødt støynivå.
I 2020 kom en rapport om transportens eksternkostnader fra TØI.2 Den beregner at samfunnskostnaden av støy er langt høyere enn tidligere beregnet, som følge av økt kunnskap om helseskadene og tap av friske leveår i befolkningen.
WHO slår fast at helserisikoen starter allerede ved å bo i gul støysone. I 2021 så vi forskning som dokumenterer at risiko for å utvikle demens og hjerte-karsykdommer, blodpropp og slag øker ved å bo i gul støysone. Dette er forskning som har fått stor oppmerksomhet internasjonalt. Bildeserien på forsiden viser serien av negativ utvikling som får blodpropp til å gro i våre blodårer, er hentet fra Science. 3 Støyforeningen er glad for at vi får forskerne bak disse rapportene til vår støykonferanse i 2022.
2. Hurdalserklæringen blind for støy
I likhet med tidligere regjeringserklæringer, var Hurdalserklæringen svak med hensyn til støyforurensing. Ordet støy forekommer ikke. Støy skader helsen og forkorter liv og har høy samfunnskostnad, men er ikke nevnt en eneste gang. Derimot er ordet klima nevnt 133 ganger i det 81 sider lange dokumentet. Gitt klimautfordringer og internasjonale avtaleforpliktelse kan vi forstå fokus. Etter vårt syn hviler det på regjeringen også en forpliktelse overfor det norske folk til å ta støy på større alvor. 2 millioner nordmenn bor i gul eller rød støysone.
Bildetekst: Eksempel på at støyomtale utelates i offentlige sammenhenger der det er naturlig å ta detmed. Her fra et NTP-foredrag av vegdirektøren, der vi har supplert et av infoarkene og lagt det ut på twitter.
3. Kamp om å definere støysituasjonen
I møte med norske sentralmyndigheter møter vi ofte henvisning til 1999-populasjonen. Dette er gruppen som ble definert som støyplaget og dannet utgangspunkt for nasjonal handlingsplan mot støy. Denne gruppen har hatt en beskjeden reduksjon frem til i dag, som tolkes som en suksess for handlingsplanen. Rapporten sier ikke noe om hvor mange som har gått ut av denne statistikken fordi de har dødd i mellomtiden. Parallelt med denne beskrivelsen finnes det rapporter fra SSB som viser at mer enn 2 millioner nordmenn bor i omgivelser (gul eller rød støysone) som representerer støyplage og helserisiko. Antallet har vokst med 65 % siden 1999. I samme periode har veitrafikken økt med 26 %. Dette må kunne tolkes som dårlig samfunnsplanlegging mht. å redusere støyplage. Vi opplever at det ties om dette.
4. Gledelig edruelighet på vei inn i veipolitikken
Mens gjeldende NTP fungerte som løftepreget valgkampbrosjyre mer enn troverdig fagdokument, ble høsten preget av mer nøkterne innspill til veipolitikken. Ganske unisont fra hele transportmiljøet. Om behovet for heller å oppruste eksisterende veinett enn massiv, naturødeleggende motorveiutbygging. Nytten ved mer moderate fartsgrenser. Det gir mindre støy og sparer klima og naturen for øvrig. Det internasjonale energibyrået har anbefalt 100 km/t som grense på motorveier som et viktig klimatiltak. Også i byer ser vi fine initiativ for å redusere fartsgrenser, øke trafikksikkerhet og redusere støy.
5. Ofte støymangler i planbehandling. Forventninger til ny T-1442
Ny versjon av T-1442 støyretningslinje til plan- og bygningsloven trådte i kraft i juni. Den reviderte retningslinjen skjerper ingen støykrav, men legger mye arbeid i å gi gode, forståelige veiledninger til kommunene om hvordan de kan bruke støyretningslinjen i planarbeidet. Vi håper at den nye retningslinjen følges opp av god veiledningsvirksomhet til dem som skal bruke retningslinjen i kommunene.
Et annet område der det er varslet justeringer, er for planbehandling etter energiloven. Praksis med vindkraftkonsesjoner har vist alvorlige svakheter mht. konsekvensutredning. Stortinget har gitt marsjordre til fagetatene om å komme tilbake med et bedre rammeverk for beslutninger, etter modell fra plan- og bygningsloven. Vi håper at stortinget også tar initiativ til å avbøte skadevirkningene på miljø og naboer som har skjedd frem til nå.
6. Diskutabel bruk av støyutredninger
Ny T-1442 understreker også kommunens ansvar for å forvisse seg om at støyberegninger er riktige og fullstendige for å belyse støykonsekvenser. Vår oppfatning er at det er for mange eksempler til på at støyberegninger kan være både misvisende, mangelfulle og ikke har kommet til rett tid i prosessen. Vi håper at dette blir innskjerpet og at kommunene også gjør mer treffsikre vedtak om rekkefølgebestemmelser for å sikre at de ønskede støyreduksjoner kan oppnås.
