Ei ny tid med samlet planretningslinje for støy?
- Publisert:
- 14. mai 2004
- Kategori(er):
- Kommunal planlegging
Støyforeningen er positiv til at retningslinjene på støyområdet skal samles. Men det er nå nødvendig at kommunene settes i stand til å forvalte regelverket. Støyforeningens høringsuttalelse av 14. mai 2004 til SFTs forslag finner du ved å trykke på Les mer Oslo, 14.05.2004:
FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR AREALBRUK I STØYUTSATTE OMRÅDER
Vi viser til SFTs høringsbrev 4. februar 2004 med forslag til nye retningslinjer for arealbruk i støyutsatte områder.
Norsk forening mot støy er positiv til at retningslinjene på støyområdet nå samles og koordineres. Vi deler videre utgangspunktet om å bidra til likebehandling av de ulike støykildene gjennom felles målemetoder og systematikk. Inndelingen av areal i røde, gule og hvite soner ser vi også som et godt grep. Visualisering av støyutsatte områder i form av fargekart vil gjøre det enklere både for enkeltpersoner og når sakene skal behandles i politiske utvalg.
Den pådriverrolle kommunene tillegges og oppgaven med å bistå tiltakshavere om å utarbeide støysonekart forutsetter både erfaring og innsikt på det støyfaglige området. Kompetansen på støy er i dag i hovedsak svært begrenset i kommunenes administrasjon. Stat og fylke må derfor legge til rette for at denne typen kompetanse bygges opp, slik at kommunene blir bedre i stand til å utøve sin kontrollfunksjon. Uten at dette blir gjort, frykter Støyforeningen at intensjonen i forslaget til retningslinjer blir undergravet. Støyforeningen mener at vi kan spille en viktig rolle for å sette støyproblemene på den politiske dagsorden i kommunene og bidra til at støyproblemene blir håndtert på en god måte.
Utfordringer for kommunene
I egenskap av planmyndighet er kommunen viktig, både når det gjelder redusert støyeksponering og forebygging av nye støyplager. Det forslaget til et samlet verktøy som nå foreligger, øker muligheten for å ivareta støyhensyn i arealplanlegging og byggesaksbehandling.
I følge høringsforslaget skal en rekke vurderinger gjøres både i kommune- og reguleringsplanarbeidet, dersom en skal oppnå forebygging av støyplager som går utover menneskers helse og trivsel. Videre bør kommunen i plansaker som omhandler etablering av ny støyende virksomhet, påse at det foreligger en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner. Opplysningene bør fremskaffes av tiltakshaver i tidlig fase, slik at hensynet til medvirkning fra allmennheten ivaretas og at forebyggende tiltak kan gjennomføres.
Retningslinjene må følges opp gjennom styrking av støykompetanse i kommunene og gjennom bedre veiledning fra sentralt hold. Fylker og statlige myndigheter bør her ta et felles ansvar. Vi vil i den forbindelse minne om tidligere henvendelse til SFT angående behovet for kompetanseoppbygging i kommunene. Norsk forening mot støy stiller gjerne sin ekspertise og sine erfaringer til rådighet i forbindelse med denne utfordringen.
Lik miljøkvalitet
Retningslinjene foreslår støygrenser hvor det tas hensyn til at ulike kilder plager ulikt. Grenseverdiene legger opp til såkalt lik miljøkvalitet.
Som utgangspunkt mener vi at grenseverdiene i forbindelse med planlegging bør gjenspeile de anbefalinger som helsemyndighetene legger til grunn for å unngå støyplager. Disse anbefalingene er satt på grunnlag av kunnskap om støy og helseplager. Dette innebærer blant annet at utendørs ekvivalent støynivå ikke bør overstige 45 dBA for at folk skal kunne sove med åpne vinduer. Det maksimale støynivå bør være lavere enn 45 dBA i soverom for å unngå vekking. Ekvivalent støynivå på balkonger, terrasser og utendørs oppholdsarealer bør ikke overstige 50 dBA for å unngå moderate støyplager og 55 dBA for å unngå alvorlige støyplager.
I forslaget er industristøygrensene hevet i forhold til dagens retningslinjer for begrensning av støy fra industri TA-506. Støyforeningen mener det er oppsiktsvekkende at det tilsynelatende ikke er gjennomført noen systematiske vurderinger av hvordan de 30 år gamle industristøyretningslinjene har fungert i praksis. Etter vårt skjønn har de fungert på en meget god måte og har vært et effektivt virkemiddel for forebyggende tiltak. Støyforeningen stiller derfor spørsmålet om hvilket grunnlag en har for å si at grenseverdiene bør heves. Faktisk er det slik at industri som er i drift kl. 07-19 med de foreslåtte retningslinjene kan ha støyutslipp på 58 dBA ved nærmeste bolig, mot 50 dBA med den gjeldende industristøyretningslinjen. Lik miljøkvalitet bør heller innføres ved at andre støygrenser skjerpes.
De foreliggende retningslinjene for industristøy har etter vår vurdering bidratt til at konfliktnivået mellom industri og boligmiljø er lavere enn det ellers ville ha vært. Blant annet er det bygget færre nye boliger i nærheten av industrifelt, selv om mange kommuner skal kritiseres for ikke å ha praktisert regelverket tilfredsstillende. Vi mener at industrien gjennom sine krav om lempinger ikke bare har utnyttet den store enigheten det er om behovet for et samlet regelverk på støy - og derfor er eneste kildeansvarlig som vil «oppnå» betydelige lempinger - men også gjør seg selv en bjørnetjeneste ved at dette vil bidra til at boliger vil bli tillatt svært nær eksisterende industri med framtidige plagete naboer som resultat. Støyplagete naboer er et resultat av den støyen de opplever og framtidens krav til redusert støy, og ikke til myndighetenes oppfatning om hva naboer i fremtiden bør finne seg i. Det må være langt mer fornuftig å forebygge lokale støykonflikter enn å presse gjennom krav som garantert vil forverre forholdet til mange naboer med til dels ubehagelige konflikter som en nødvendig følge.
Nattestøy
Det ser ikke ut til at SFT i forslaget har valgt å følge kriterier for lik miljøkvalitet ved fastsetting av støynivå utendørs i tidsrommet kl 23-07. Støyforeningen mener at støygrensene, som utgangspunkt, i størst mulig grad bør følge de anbefalinger som Verdens helseorganisasjon (WHO) legger til grunn siden vi her snakker om nye tiltak og virksomheter. Det er først og fremst gjennom god planlegging en forebygger framtidige plager og problemer knyttet til støy.
Støyforeningen vil be om at maksimalverdiene for støy om natten skjerpes. Det er natteperioden (23-07) at støybelastningen får størst konsekvenser i form av søvnforstyrrelser. Vi viser særlig til grensene for flystøy. Støykravet til flystøy på natt er satt til 80 LpASmax. Dette rimer ikke med de kriterier som i utgangspunktet er satt, der flystøy har fått en plagegradskorreksjon på 3 dB. Et minimumskrav er at grenseverdien på natt reduseres til svensk nivå, der en tilsvarende grense er 70 LpAmax. Det beste ville imidlertid være å innføre et generelt forbud mot nattflyging.
Stille områder og friluftsliv
Retningslinjene foreslår grønn sone for såkalte »stille områder» for å bevare viktige kulturmiljøer, friluftslivs- og rekreasjonsområder. Vi støtter tredelingen, og grenseverdiene må ikke gjøres lempeligere. Det er svært positivt at disse områdene får status som verdifulle områder også i støysammenheng og at dette kommer tydelig fram på kartet. Dette vil styrke mulighetene til å ta vare på områder som er verdifulle for friluftsliv og rekreasjon. Tilgang til stille nærområdene i bomiljøet er av særlig stor betydning for mennesker som daglig utsettes for støy.
Bygg- og anleggsstøy
Støyforeningen mener det er svært positivt at det kommer nasjonale retningslinjer for bygg- og anleggsstøy. Skjerping av disse grensene i forhold til varigheten av arbeidet er også noe vi støtter. Det bør gis tydelig veiledning til kommunene om hvordan disse retningslinjene kan gjøres bindende, og hvordan eventuelle dispensasjoner skal vurderes og behandles.
Virkeområde
Støyforeningen vil sterkt påpeke behov for retningslinjer som spesielt ivaretar flerkildeproblematikk. Det bør være muligheter for å stille strengere krav når det gjelder flere kilder i nærheten.
Flere typer fritidsstøy bør vurderes lagt inn i retningslinjene. Mange nye fritidsaktiviteter har et høyt aktivitets- og støynivå, og kan gi store problemer for sine omgivelser hvis de ikke blir plassert i tilstrekkelig avstand til støyømfintlig bebyggelse
Blant annet er støy fra ballbinger og skateboardramper blitt en aktuell problemstilling i mange nærmiljøer. Disse nærmiljøanleggene blir gjerne plassert i områder som fra før er definert som »rolig side av bygning». Disse buffersonene blir da en arena for mange konkurrerende aktiviteter og motstridende behov. For å unngå dette kreves god planlegging og økt fokus på problematikken knyttet til denne typen anlegg.
Vi ønsker SFT lykke til med det videre arbeidet for å redusere støyplagene.