Arbeidsplass - industri

Bakgrunn

Vi snakker her om et bredt spekter av arbeidsplasser, arbeid i jordbruk såvel som ved dreiebenk. Hørselsvern må ses på som nødløsning eller midlertidig løsning. Ansvaret ligger hos arbeidsgiver, men arbeidstaker bør hjelpe til med å stille spørsmål. Å spørre og grave kan være del av en god støyforebyggende praksis.

Statistisk sentralbyrås tall fra levekårsundersøkelsen viser at så mye som 23 % av faglærte arbeidstakere det meste av arbeidstiden er utsatt for sterk støy. Tallet for bønder er 14 %. Gjennomsnittstallet er 8 %.

19 % av bøndene er mesteparten av tiden utsatt for vibrasjoner, mens gjennomsnittet er 6 %.

Nær 50 % av alle tilmeldte yrkesrelaterte skader til Arbeidstilsynet er hørselsskader.

Regelverk

Arbeidstilsynets støyforskrift setter støygrenser som skal forebygge at det oppstår skade på hørselen og bidra til at andre helseeffekter og ulemper ved støy blir redusert så langt som praktisk mulig.

I henhold til Arbeidsmiljøloven § 19 plikter den som oppfører bygning eller utfører bygningsmessig arbeide som er meldepliktig etter bygningsloven å innhente Arbeidstilsynets samtykke på forhånd.

Hva du kan gjøre

- Få med de berørte

De beste resultatene kan oppnås når man diskuterer sammen. Ta opp støy med bedriftsledelsen, klubben, verneombud eller arbeidsmiljøutvalget. Bedriftshelsetjenesten vil normalt ha nødvendig måleutstyr og bør involveres.

- Lag en plan

Det er viktig å få støyen kartlagt, og der har arbeidsgiveren et ansvar (arbeidsgivers vitenplikt, Arbeidsmiljølovens §14 b.

Enkelt støykart kan lages ved å

1. Dele arbeidslokalet opp i et rutenett på fra 2x2 til 5x5 m avhengig av størrelsen.
2. Foreta en enkel omtrentlig avlesning i hver rute etter skjønn.
3. Trekke linjer gjennom ruter med samme støygrupper, for eksempel i 5 dB intervaller, (som kotekurver på kart).

Sett opp prioritert liste over støykilder mht lydnivå og antall berørte personer. Lag en handlingsplan for utarbeidelse og gjennomføring av tiltak. (med kostnader og tidsfrister).

- Valg av prosesser, maskiner, verktøy og utrustning

Kjøp ikke støyproblemer - innhent produktinformasjon om lydnivå under aktuelle produksjonsforhold og la støy være et av innkjøpskriteriene. Undersøk om det finnes støysvake varianter (sagblad, smergelskiver osv). Metallbiter kan “knekkes” støyende med hammer eller slegge, eller bøyes stille med tang eller lignende. Det finnes ofte gode lyddempere til bl.a. trykkluftutstyr, som ikke nødvendigvis fører til redusert effekt. Ved kjøp av større støyende utstyr bør man vurdere å få med støyklausuler i kjøpekontrakten.

- Tiltak ved kilden

Godt vedlikehold er en viktig faktor. Tetningslister som er løsnet, deksler som ikke er skrudd ordentlig igjen, dårlig smøring, feil stramming av reimer og belter. Alt er faktorer som bidrar til økt støynivå (og økt slitasje).

Valg av turtall. Dersom turtallet på utstyret kan varieres (fres, dreiebenk osv.), bør man eksperimentere seg fram til driftsturtall som ikke medfører store egensvingninger (og støy) i maskinen eller bearbeidingsmaterialet.

Valg av materiale. Maskindeksler, førehus for anleggsmaskiner og lignende kan utføres i såkalte MPM-plater med stor indre demping som gjør at de stråler ut lite støy. (MPM = Metall-Plast-Metall, to metallplater laminert med et plastlag i mellom). Eksisterende deksler kan dekkes med “dempepapp”, selvklebende oljebestandig “papp” som gir deksler omtrent samme egenskap som MPM-plater. Det er tilstrekkelig å kle _ til 1/3 av dekselarealet med slik papp. Støy fra større drivverk med mange tannhjul kan dempes ved å skifte en del av de ordinære tannhjul med tannhjul i kunststoff (som er et støymessig “dødere” materiale).

Dersom det er mulig, er det en fordel å ha mye lydabsorberende materiale så nære kilden som mulig. Plastinnpakkede mineralullmatter kan legges under maskiner og lignende, (dersom det ikke er for mye oljesøl, metallspon osv.).

Innbygging av kilden. Innbyggingsmaterialet må ha lydabsorberende materiale inn mot kilden (maskinen) og selvfølgelig være utført i et lydisolerende materiale. Alle tilførselsrør (vann, hydraulikk, elektrisk) må isoleres fra selve innbyggingen slik at denne ikke kan settes i vibrasjoner. Luftkjøling ledes gjennom lydfeller. Strimler av tykk plast kan henges foran transportåpninger,

Lydpotter og –dempere. Ventiler, piper og lignende som sender ut luft eller gass med stor hastighet produserer ofte mye støy. Støyen oppstår når luft/gass med stor hastighet møter stillestående luft, og man får en brå hastighetsovergang. Selv litt løst pakket stålull i utløpsrøret kan virke godt støydempende uten å gi for mye mottrykk. Det samme kan en bit (1 –2 m) av en hageslange feste på trykkluftutslippet. For større utblåsninger (piper, ventilasjonsgriller) finnes det spesialtilpassede dempere. Dempere må tilpasses dimensjoner, lufthastigheter og –mengder og lyddempingskrav. Kontakt ventilasjonsfirmaer.

Vibrasjonsisolering. Selv om en maskin ikke støyer sterkt nær maskinen, kan den være årsak til bygningsvibrasjoner, som igjen fører til av vegger, gulv og tak kan stråle ut støy i mange andre områder av bygningen. Riktig vibrasjonsisolering krever beregninger basert på maskinens vekt og turtall og fundamentets egenskaper, og bør utføres av fagfolk.

- Tiltak mot lydforplantning

Lydabsorpsjon. Vær klar over at det er forskjell på lydabsorpsjon (“luftig og lett”) og lydisolasjon (“tung og tett”). Lydabsorberende materiale tar opp lyden i seg, mens lydisolerende materiale stenger lyden ute. Et godt lydabsorberende materiale skal man normalt kunne blåse gjennom uten alt for stor motstand. Isopor og lignende er ikke et godt lydabsorberende materiale. Glatte flater (som pusset betong, spekkmalt Leca og lignende) virker som meget effektive lydspeil som reflekterer lyd tilbake inn i rommene. Umalt Leca har en forholdsvis god lydabsorberende evne. (Spekkmalt Leca reflekterer ca 99 % av innfallende lyd mens umalt Leca reflekterer ca 70%). En god lydabsorbent bør ha en absorpsjonsfaktor på 70 – 90 %). Absorpsjonsevnen til et materiale er sterkt frekvensavhengig (dvs. avhengig av lydens tone), og er generelt dårligere ved lave frekvenser (dype toner) enn ved høye frekvenser (lyse toner). Demping av basslyd (lyd under ca 200 – 500 Hz) krever ofte spesielle tiltak og ekspertise.

Etterklangstid og romabsorpsjon. Jo mindre lydabsorberende materiale det er i et rom, jo mer ekko er det i rommet, lyd vil ringe lenge. Etterklangstid er et mål for hvor fort en lyd dør ut i rommet. I et normalt produksjonslokale bør etterklangstiden ikke være mer enn 0.7 – 1.2 sekunder, lengst for store lokaler. Dersom taleforståelighet og lignende er spesielt viktig, bør etterklangstiden være kortere. Ved å montere lydabsorberende materiale i taket (baffler eller akustiske plater) kan man oppnå en reduksjon i det generelle lydnivået på 2 –3 dB, dersom takhøyden ikke er mer enn 4 – 5 m. Ved høyere takhøyde er det bedre å montere absorpsjonsmaterialet på veggene. (Se eksempler i Støyforeningens brosjyre “Vekk med støyen”). Generelt får man best virkning av lydabsorbenter jo nærmere støykilden de kan monteres.

Skjermer. Skjermer må bygges av både lydabsorberende materiale (på siden mot kilden) og lydisolerende materiale. Konstruksjonen må tilpasses virksomheten i lokalene de skal brukes. (Truckkjøring, krantransport osv. kan fort ødelegge en dårlig konstruert skjerm) Se eksempel i Støyforeningens “Vekk med støyen”

Lydisolerende vegger. Veggens tynge er en viktig faktor for lydisolasjon. En enkel vegg av 13 med mer gipsplate gir ca 29 dB demping. Ved å feste et ekstra lag med plater utenpå eksisterende vegg, kan dempningen teoretisk økes til ca 35 dB. Ved å montere vegger på separate stenderverk i ca 15 cm avstand, og som ikke er kontakt med hverandre, kan dempningen komme opp mot 58 dB.

Referanser

Arbeidstilsynets forskrifter om “Støy på arbeidsplassen” best. Nr. 398A

Norsk forening mot støy: “Vekk med støyen. Hvordan bekjempe støy på arbeidsplassen?”