Boligstøy - praktiske tiltak

Det gjelder generelt at tetting og tunge konstruksjoner er viktig for god lydisolering. Nedenfor er det listet opp tiltak som har betydning for lydforholdene i en bolig. Det må passes på at andre byggetekniske forhold ivaretas når det utføres tiltak mot støy. Se også faktaark om Hvem man kan henvende seg til.

Luftlydisolering
Lydisolerende dører mellom trapperom og gang/entré med gode, myke tetningslister i elastisk materiale (gummi, silikon). Gjerne tetningslister i to tetteplan. Tunge konstruksjoner demper bedre og er vesentlige for dempning av basslyder. Det er viktig med god fuging og tetting, og at sammenhengende konstruksjoner brytes. Det bør lages skiller, f.eks. ved å avbryte gjennomgående golvbord eller himlingsplater med skillevegger (ikke så lett i eksisterende bygninger).

En veggkledning med to lag gipsplater på separate stendere uten fast forbindelse med eksisterende vegg (uten spikerslag o.l.) og med mineralull i hulrommet kan brukes til å øke luftlydisolasjon mellom leiligheter og rom. Strålingsminskende kledninger på betong og tegl brukes også til å forbedre lydisolasjonen.

Rørgjennomføringer for toalett, vann- og avløpsrør, ventilasjonsrør, elektriske anlegg, o.l. skal lyd- og vibrasjonsisoleres fra selve bygningskonstruksjonen, og det bør innsettes lyddempere i kanaler og rør.

Trinnlydisolering
Tunge konstruksjoner settes ikke så lett i vibrasjoner og det reduserer strukturlyd. Lydisolerende etasjeskiller med flytende golv og nedforet himling (uten direkte mekanisk forbindelse med hovedkonstruksjon, bruk av lydbøyler o.l.) isolerer mot trinnlyd.

Trinnlyddempende matter kan brukes til å dempe støyen i trapper, repos og golv. Fester for trappegelendere, altangang o.l. bør være lydisolert fra betongen med elastiske gummibaserte foringer. Trappeopplagringer mot soverom bør være elastiske.

Det er viktig å passe på at man ikke forverrer lydisoleringen ved utskifting av golvbelegg, f.eks. ved å sette fliser eller parkett direkte på betong, eller ta bort eksisterende lydisolerende golvbelegg uten å passe på at det nye belegget har like bra eller bedre lydisolerende egenskaper enn det som var. Lydisolasjonen må ikke reduseres f.eks. ved fastspikring av flytende golv.

Bryting av sammenhengende konstruksjoner er viktig også for trinnlyd, dvs. lage skiller i gjennomgående golvbord eller himlingsplater med skillevegg og tette/fuge godt.

Etterklangstid
Etterklang (ekko) i et rom kan reduseres ved hjelp at lydabsorberende materialer i golv, vegger og tak. Det er relativt enkelt å redusere etterklang og kostnadene er ofte mye lavere enn når man gjennomfører andre støydempende tiltak. Man kan bruke lyddempende matter i golv og lydabsorberende plater i vegger og tak i korridorer og trapperom.

Lydabsorberende (akustiske) plater og materialer må ikke males over med tett maling. Det finnes spesiell maling for slike plater og det må undersøkes hos en spesialist eller produsent om hva som passer til formålet.

Kalde, nakne rom har lengre etterklang. Golvtepper, tekstiler og møbler i rommet demper etterklang. Store flater kan avbrytes. Flytting av møbler kan endre lydbildet og redusere etterklang. Det er vanlig med en etterklangstid på ca. 0,5 s i et boligrom mot f.eks. i en kirke hvor det kan være 2,0 s eller mer.

Støynivå
Tekniske installasjoner
Støydempning ved kilden er mest effektiv. Det kan gjøres utbedringer, innkapslinger av maskiner og utstyr, utskifting av maskindeler eller utskifting til mer støysvake produkter. Det er viktig med kontinuerlig vedlikehold og overhaling av maskiner og utstyr. Defekte eller slitte lagre og andre deler som forårsaker ubalanse og/eller vibrasjoner og støy kan skiftes ut.

Man kan forandre brukshastighet og brukstider på vifter og ventilasjonsutstyr om natten og i stillere perioder når det er lite matlaging eller få mennesker hjemme (f.eks. i boligblokker). Ventilasjonssystemer/-kanaler som er felles for flere boenheter, kan ofte føre til støy- og luktproblemer dersom de ikke brukes riktig (for eksempel enkelte tetter avsuget i sin leilighet slik at det medfører økt luftdrag og støy til naboene). Det bør orienteres om riktig bruk og innstilling av ventilasjon i den enkeltes bolig (lage bruksanvisning). Det kan være avhengig for eksempel av etasje og avstand til avtrekksviften. Utskifting til støydempende ventiler og lydfeller kan også være hensiktsmessig.

Støyskjerming av tekniske installasjoner både inne og ute kan redusere lydutstråling mot boliger. Man kan skifte plassering av utstyr eller retning på lydutstråling. Støydempende matter (evt. flytende golv), fjærende eller elastiske vibrasjonsdempere kan settes under maskiner, f.eks. kompressorer, pumper og transformatorer. De må være tilpasset maskinens egenskaper. Man kan sette maskiner på betongfundamenter som vibrasjonsisoleres fra golvet. Myke, gummibaserte bindeledd mellom rørtilkoblinger isolerer mot vibrasjoner og strukturlyd.

Det er viktig å hindre at det kommer luftbobler i vannrør og at vanntrykket er jevnt. Boblebad er blitt mer vanlige og kan ofte lage sjenerende lavfrekvent strukturlyd som lett sprer seg i konstruksjoner. Fagpersoner med gode kunnskaper om lydisolering bør konsulteres før installering av slike bad.

Det må sørges for god vedlikehold av heiser og motoriserte garasjedører. Det kan være behov for regulering av lukkemekanismer slik at dører ikke smeller igjen. Montering av motoriserte garasjedører skal utføres slik at de ikke forårsaker strukturlyd i konstruksjonen.

Det kan noen ganger være nok at man flytter kjøleskapet, fryseboksen, vaske-maskinen o.l. litt fra veggen for å fjerne den direkte kontakten med veggen slik at overføring av strukturlyd til naboen hindres. Flytting av møbler kan også være nok til å redusere lavfrekvent støy med tonekarakter hvis lydbølger reflekteres mellom harde vegger i rommet (stående lydbølger). Det er da karakteristisk at støyen er høyest ved veggene og svak i midten av rommet. Endring av møblering (f.eks. plassering av reoler) kan bryte lydbølgenes baner og dermed redusere lydnivået.

Utendørs kilder “ Fasadeisolering og støyskjerming
Utskifting av vinduer og dører til lydvinduer eller lyddører, innsetting av lydfeller i ventilasjonskanaler og -åpninger, bruk av mekanisk ventilasjon med luftinntak fra andre steder enn via ventiler i fasaden, er aktuelle tiltak som kan gjøres i veggen mot støyende gater, tog- og trikkespor, industrianlegg, o.l. Lydisolering av tak, piper og skorstein er viktig mot flystøy i tillegg til andre tiltak.

For å isolere mot støyen har lydisolerende vinduer gode myke, sammen-hengende tetningslister (gummi, silikon, o.l.), gjerne i to tetteplan, gode låsemekanismer med vridere, god fuging og rammer uten spalteventiler. Avstanden mellom glassflatene og variasjon i tykkelse mellom glassene har betydning for lydisolering. Gamle vinduer med stor glassavstand kan noen ganger være bedre enn nye. Det kan da være nok å sørge for god tetting av eksisterende vinduer. Varmeisolerende vinduer er ikke nødvendigvis lydisolerende. Tetting av vinduer og dører kan enkelt testes ved å sette et papirark mellom karm og ramme, lukke vinduet godt med vridere og prøve å dra arket ut igjen. Hvis arket kommer lett og uskadet ut, kan tetningslistene eller låsemekanismen være for dårlige. Laminater, gassfylling og karmabsorpsjon brukes også til å forbedre lydisolasjonen av vinduer.

God tetting i fasaden rundt lydisolerende vinduer og i monteringsfuger både innvendig og utvendig er viktig (pass på lufting), samt at veggen i fasaden i seg selv er godt nok lydisolerende. Lyddempning av luftventiler i fasader mot støykilder er vesentlig.

Lydisolerende dører ved balkonger, glassinnbygging eller skjerming av balkonger gir lavere støynivå innendørs og samtidig hindrer støvgjennomtrengning. Som en tilleggsgevinst virker det også varmeisolerende. Lydisolerende dører med god tetting rundt som beskrevet for vinduer er også viktig for et godt resultat.

Isolering via grunnen mot strukturlyd og vibrasjoner (spesielt fra tog) kan gjøres f.eks. ved å plassere betongskjermer i bakken, sette jernbanespor/skinner på vibrasjons-dempende underlag og ved valg av fundamenteringsmåte for nye hus. I spesielle tilfeller bygger man huset på vibrasjonsdempere som kan skiftes ut i tilfelle slitasje. Dette er kostbart å gjøre selv i nye hus, og det er enda dyrere å gjøre tiltak etter at huset er bygget. Slike arbeider krever vibrasjonsekspertise. Ved trafikkerte gater i byer er det behov for å ha en stille side hvor sove- og hvilerommene kan plasseres. Avskjerming av leke- og ballplasser, rullebrettanlegg, ballbinger og lignende samt plassering av dem slik at de sjenerer beboerne i nærliggende boliger minst mulig kan være et avhjelpende tiltak. Det er kommet en ny veileder i 2006 for å redusere støyplager fra slike anlegg og for å bidra til en mer samordnet planlegging og behandling av nærmiljøanlegg.

Virksomheter med dans og musikk i samme hus eller i nabohus er ofte et problem og det kan være vanskelig (ofte umulig) å hindre basslyden til å trenge gjennom. Dempning av basslyder krever meget tunge konstruksjoner. Slike lokaler krever omfattende lydisolerende tiltak for å unngå støy til naboer og bør ikke plasseres i samme bygning som boliger eller midt inne i et område med boligbebyggelse. Hvis problemene allerede eksisterer, kan det f.eks. settes begrensninger i åpningstider, tillatt lydnivå og på støyende aktiviteter i virksomheten.

Hvor kan man hente mer informasjon?
Det er gitt detaljerte beskrivelser av praktiske bygningsmessige løsninger i byggdetaljblader, anvisninger, håndbøker, samt i byggetekniske lærebøker og rapporter og standarder. For gjennomføring av slike lydtekniske tiltak kreves det en god del fagkunnskaper for et godt resultat. Rådgivning om lydisolering og støyskjerming kan hentes fra akustiske konsulenter.

Standardiserte kontraktsformularer kan brukes for utførelse av arbeider i forbindelse med oppføring av bolig, under- og totalentrepriser om utførelse av bygg- og anleggsarbeider, rådgivningsoppdrag, bygglederoppdrag, mv. De kan suppleres med detaljerte beskrivelser av oppdraget.

Veimyndighetene har utarbeidet en fasadeveileder og man kan hente råd om støyskjerming og fasadeisolering hos dem.

Byggdetaljblader, anvisninger, håndbøker o.l. produkter beskriver ulike praktiske løsninger for byggearbeider og kan skaffes fra SINTEF Byggforsk (holder til i Oslo og Trondheim).

Informasjon om standarder kan søkes på Internett og anskaffes fra Pronorm as (holder til i Lysaker).

Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet en veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg. Veilederen omfatter blant annet ballbinger.

I telefonkatalogens gule sider kan man søke råd og hjelp under Akustiske konsulenter, Akustisk utstyr, Isolering, Miljøverntjenester, Rådgivende ingeniører og under Gjerder og porter (garasjeporter, støyskjermer).