Måling av støynivået

Bakgrunn og regelverk

Det eksisterer visse retningslinjer som fastsetter grenseverdier for støy i Norge. Stort sett gjelder disse for utvendig støy utenfor fasaden på boliger. Vær oppmerksom på at det skilles mellom ekvivalent støy (gjennomsnittelig støy over en gitt periode) og maksimalstøy (den sterkeste støyen).

Til planlegging av nye boligområder eller ny virksomhet finnes veiledende normer for støy fra.

• Veitrafikken
• Fly til og fra flyplassene
• Jernbane (ikke offisielt ennå, men et forslag fra 1983 har “hvilt” i 17 år!)
• Industri og næringsvirksomhet (inkl. pukkverk, etc. og trafikkterminaler)
• Skytebaner – for pistol og geværer opp til AG3 og jaktvåpen
• For Bygge- og Anleggsstøy har vi ingen retningslinje ennå, men Oslo har sin egen en støyforskrift fra 1975. Entreprenører kan ffå dispensasjon fra denne.

For nye boliger som bygges i dag gjelder også krav i Byggeforskrift 97 (se Norsk standard 8175), som setter følgende minimumskrav: Den innvendige ekvivalentstøyen fra de nevnte utvendige støykilder skal ikke overstige 30 desibel A (dBA) målt over hele døgnet. Men maksimalstøyen, dvs. støytoppene når tungtrafikken eller et tog ´dundrer forbi`, eller et fly passerer ved landing eller avgang, skal ikke overstige 45 dBA i stue eller soveværelse om natten, for å unngå søvnforstyrrelser. For støy fra bygningens egne tekniske anlegg (vifter, pumper, vanninnstallasjoner) gjelder enda strengere krav. Hvis Byggeforskriftens krav ikke er innfridd, kan vedkommende boligkjøper klage og få erstatning, eller boligkjøpet omgjort.

For utendørs støy i nye boligområder gjelder 55 dBA som grenseverdi for veitrafikkstøy — men ved fortetning i eksisterende bebyggelse aksepteres 60 dBA, og for nybygging i bymessig strøk med blandet bolig- og næringsvirksomhet kan 65 dBA være den retningsgivende øvre grense. Men – når verdiene for utestøy er veiledende, bli det ofte gitt dispensasjoner – faktisk alt for ofte. For industristøy er grenseverdiene strengere; faktisk bare 50 dBA på dagtid, og mye mindre om natten.

Hva du kan gjøre

Maksimalstøy er lett å måle med en enkel støymåler i lommeformat som lokalkontorene for Arbeidstilsynet disponerer. Det samme har verneombud i større bedrifter, eller på lokale HMS-sentre i kommunen. I en større kommune kan Helse- og Miljøetaten i enkelte tilfeller låne ut slike støymålere, som koster ca. 5000–8000 kroner.

Står man og måler over tid, kan de sterkeste støytoppene bli registrert og notert, både utendørs og innendørs. I et offisielt måleprogram ville man nok bestemme maksimalstøyen ´statistisk` til en maksimalstøyverdi, f.eks. den som bare overskrides i 5 % av tilfellene (dvs. 1 av 20), når trailere, tog eller fly passerer forbi.

Den gjennomsnittlige ekvivalentstøyen er desverre ikke så enkel å måle, da måtte man i praksis måle i 24 timer og benytte en rimelig avansert støymåler som kan ´midle ut` den registrerte støyen på energimessig grunnlag. Deretter må det gjøres visse korreksjoner: For veitrafikkstøy målt utenfor fasaden på boligen, må den registrerte støyen i et tilfeldig døgn korrigeres dersom trafikkmengden var betydelig større eller mindre enn årsgjennomsnittet (ÅDT). Og er man på lengre avstand enn ca. 50 meter kan vind og vær og meteorologi spille inn på målingene. For flystøy gjelder retningslinjene for gjennomsnittet av de tre sterkest trafikkerte månedene på flyplassen, og her gjelder også visse regler som gir et ´straffetillegg` for støy om natten og på kveldstid.

Med andre ord: Det er omstendelig, langvarig og kostbart å måle ekvivalentstøy, dersom man må skaffe seg konsulenthjelp med avansert måleutstyr. Derfor bør man i første omgang basere seg på å gjøre enkle beregninger med utgangspunkt i offisielle, nordiske beregningsmodeller. Disse finnes både for jernbanestøy, skytestøy og veitrafikkstøy.

Veitrafikkstøy er den som rammer flest. Nordisk Beregningsmodell kan kjøpes for en rimelig penge (Håndbok 064 fra Statens Vegvesen), men man trenger litt teknisk kunnskap for å bruke den. Men for overslagsberegninger kan den følgende enkle tabell brukes, når man kjenner til eller har beregnet den gjennomsnittlige årsdøgntrafikken (ÅDT). For alle riksveier eller veier/gater med riksveistatus i Norge, finnes disse tall hos Fylkesvegkontoret – bare ring og spør.

Dersom du bor langs en lokal gate eller kommunal vei, kan det lokale kommunale Vegvesen ha opplysninger. Hvis ikke anbefales rett og slett at man teller trafikken i den mest trafikkerte tiden om morgen eller ettermiddag. Ved å telle i et kvarter, kan man regne ut timetrafikken. En grei tommelfingerregel er at døgntrafikken er ca. 10 ganger større enn timetrafikken. Trafikktelleustyr (registreringsboks, og ledning over veien) kan i enkelte tilfeller rigges til av Vegvesenet, etter henvendelse.

Hvis avstanden fra midten av veien/gaten er som angitt i tabellen, vil det enkvivalente grunnstøynivået utenfor fasaden bli som vist.

Følgende betingelser gjelder for grunnstøyen etter tabellen: Veien er nær horisontal, med asfaltdekke av god standard. Tungtrafikk, dvs. tyngre varebiler, lastebiler og busser, utgjør maks 10 % av trafikken. Kjørehastigheten er skiltet til 50 km/time. Det regnes med at det er noe grønt, trær, etc. mellom veien og huset.

Gjsn. Årsdøgn- Ekvivalentstøy utenfor husvegg etter avstand fra midt av vei/gate

trafikk (ÅDT)

Noen korreksjoner må imidlertid gjøres:

For hastighet: trekk fra 2 dBA for 30 km/t, legg til henholdsvis 1, 2 og 3 dBA for 60, 70 og 80 km/time.

For stigning: Legg til 1, 2 og 3 dBA for hhv. 3, 5 og 7% stigning.

For reflekson fra bebyggelse på andre siden: Legg til 3 dBA dersom det er sammenhengende tett kvartalsbebyggelse på andre siden av gaten, legg til 1 dBA hvis det er glissen villabebyggelse og 2 dBA hvis det er sammenhengende støyskjerm på andre siden av veien.

For lyskryss: Legg til 4 dBA hvis man er inntil 20 m fra veikryss, 2 dBA hvis man er 30–40 m fra krysset eller midt på et bymessig kvartal.

For veibelegg: Legg til 2 dBA hvis veien har betongdekke eller betongstein, og 4 dBA mer hvis gaten har brostein av granitt.

For støyskjermer: Dersom det er bygget en støyskjerm mellom deg og veien, og du ikke kan se bilene over toppen av skjermen, vil støyen bli ca 10 dBA lavere enn uten skjerm. Mer eksakte beregninger kan være nødvendige i mange tilfeller.

For tungtrafikk: Trekk fra hhv. 3 og 1 dBA for 0% og 5% tungtrafikk. Legg til hhv. 1 og 2 dBA for 15 og 20% tungtrafikkandel.

Nå alle korreksjoner er gjort, har du ekvivalentstøynivået utenfor fasaden. Men hvis boligen belastes av flere typer støy, må man beregne det samlede støynivået, f.eks. fra både fly, vei og jernbane i enkelte tilfeller. Da kan det nok være lurt å kontakte en sakkyndig konsulent eller støysakkyndig ingeniør i kommunens tekniske etat (hvis slike folk finnes)…

For flystøy slipper man å gjøre beregninger. Her finnes det eksakte støysonekarter rundt hver eneste flyplass, som definerer både ekvivalentstøy og maksimalstøyen i dBA. Plan- og bygningsetaten i kommunen har disse kartene, og kan ved henvendelse gi opplysninger om støynivået hvor som helst i naboområdene til flyplassene.

I Oslo finnes det opplysninger om støynivået der du bor; kontakt Helsevernetaten og oppgi din gateadresse, så får du nærmere opplysninger. Det er bare følgende å bemerke at trafikkmengdetallene er ofte litt for gamle, 10 år eller mer, og det er ikke gjort noe korreksjonstillegg for nærhet til gatekryss/lyskryss.

På basis av utvendig støynivå kan man med hjelp fra et byggdokumentasjonsblad fra Norsk Byggforskningsinstitutt beregne det innvendige støynivået, men det kreves litt teknisk kunnskap og faglige opplysninger om lydegenskapene til eksisterende veger, vinduer og lufyteventiler. En ganske enkel tommelfingerregel sier imidlertid at innvendig støynivå blir ca. 30 dBA lavere enn utvendig nivå utenfor fasaden – med lukkede vinduer. Har man åpent vindu, blir differensen bare 10 dBA. I eldre trehus med gamle vinduer kan differensen være mindre: bare 25 dBA, og i bygårder med tykke mursteinsvegger og rimelig gode støyvinduer av nyere dato, kan differensen mellom ute- og innenivået være rundt 35 dBA.

Når utvendig ekvivalent støynivå er beregnet, eller målt, kan man regne ut det sannsynlige innvendige støynivået. Får man ca. 30 dBA som resultat, er det i henhold til Byggeforskriften for nybygg og dermed rimelig bra. Ekvivalentstøynivå på ca. 35 dBA er litt sjenerende, men til dels akseptabelt i eksisterende hus. Har man 40 dBA eller mer, er det ganske sjenerende; da vil faktisk minst 40 % være sterkt plaget.

I Norge er man foreløpig kommet så langt at boliger med 42 dBA inne (eller høyere) kan få fullfinansiert støybegrensende tiltak på Statens bekostning. Kartlegging og planlegging foregår nå for tiden, og tiltakene skal snart starte opp og bli gjennomført i løpet av år 2005. Hvis du ligger i ´Støysone 42`, så fatt håp og kontakt Vegvesenet, Jernbaneverket eller den regionale Lufthavnadministrasjonen for nærmere informasjon om hvordan du eller ditt borettslag kan få hjelp til fasadeisolering og vindusutskifting.