Veitrafikkstøy

Veitrafikk er den klart dominerende kilden til nordmenns støyplager. Hver fjerde nordmann utsettes for veitrafikkstøy over anbefalte grenseverdier ved sin bolig. Mer enn 400 000 er plaget av denne støyen. Veitrafikkstøy kan være en belastning i alle landsdeler. De som imidlertid utsettes for de høyeste støynivåene, finner vi i hovedsak langs innfartsveiene til de største byene. Der er trafikken stor og hastigheten høy. Selv ved lave trafikkmengder kan støyen være sjenerende.

Trafikkmengde, trafikksammensetning (andel tunge kjøretøy), hastighet, stigning på vei, avstand fra vei til bebyggelse samt terrengets form og beskaffenhet er med på å bestemme støynivået.

Regelverk

Det er fastsatt flere krav og retningslinjer til hvordan vi skal unngå støyplage fra veitrafikk:

• Når nye veier eller nye boligområder planlegges skal retningslinjene etter Plan og bygningsloven (T-8/79, Miljøverndepartementet) følges. Disse sier bl.a at akseptabelt utendørs støynivå ved bolig er 55 dBA, mens innendørsstøynivå ikke bør overskride 30 dBA. I større byområder kan det være vanskelig å nå disse nivåene spesielt utendørs. Det stilles derfor krav om at det oppnås ved en utendørs oppholdsareal i nærheten av boligen. Dette kan eventuelt være en park i umiddelbar nærhet. Siden dette er retningsgivende krav kan nivåene fravikes.
• Byggeforskriften fra 1986 setter krav til støynivå innendørs som følge av utendørs støykilde. 30 dBA er angitt som et krav man skal nås når det bygges nye boliger.
• Grenseverdiforskrift fra 1997 etter Forurensningsloven er en ren “oppryddingsforskrift” som betyr at de ulike veieierne er forpliktet til å gjennomføre forbedringer for boliger/institusjoner som har svært høye støynivåer. I dag er tiltaksgrensen satt til 42 dBA innendørs. Dette er svært høy som fører til at svært få boliger har så høye nivåer. Disse eiendommene skal imidlertid få en støyforbedring innen 2005. Veieierne skal også i hht. forskriften gjennomføre en kartlegging av alle boliger/institusjoner før 2000 som har støynivåer over 35 dBA innendørs som et grunnlag for en tiltaksanalyse. I 1999 fastsatte regjeringen nye nasjonale mål for støy som innebærer at det er satt et mål om at innen 2010 skal antall støyplaget reduseres med 25 %. For veitrafikk betyr det bl.a. en sterkere satsing på redusert støy fra bilmotor og bil- og vegdekk.

Hva du kan gjøre

Hvem du skal henvende deg til

I Norge er det tre veityper: riksveg/europaveg, fylkesvei og kommunalvei. Disse forvaltes av henholdsvis Statens Vegvesen, Statens Vegvesen på oppdrag for fylkeskommunen og kommunen. Stat, fylkeskommune og kommune som veieiere, er således ansvarlig for å gjøre noe for å redusere sjenerende støy fra trafikken på angitte vei. Hvis du derfor bor inntil en riksveg/europaveg eller en fylkesveg, kan du henvende deg til Statens Vegvesen i ditt fylke hvis du sjeneres av veitrafikkstøyen. Bor du inntil en kommunal vei, er det kommunen du skal henvende deg til.

Gå sammen

Muligheten for å vinne fram overfor myndighetene forringes ikke dersom man samarbeider med andre som omfattes av samme problem. For eksempel vil et støyskjermingstiltak av forståelige grunner ofte bli utført strekningsvis av myndighetene.

Mange måter å redusere støy på

Det er mange måter å redusere støy på og det er mange aktører (internasjonalt, nasjonalt og lokalt) som kan bidra til dette. Noen tiltak kan gi umiddelbar effekt, mens andre først gir effekt etter mange år. Mange av tiltakene vil også kreve store investeringer og flere tiltakene vil kreve politiske beslutninger. Det er derfor lett å ty til de enkleste løsningene som én part rår over mer eller mindre alene, som f.eks. bygging av støyskjermer på egen grunn. Svært ofte vil det være både bedre og billigere hvis flere problem løses på samme tid og flere aktører er deltakere. Det er også viktig å være bevisst på at kortsiktige tiltak enten er en nødløsning forut for en omfattende endring, eller at løsningen er et ledd i en langsiktig løsning.

Miljøhåndboka utgitt av Transportøkonomisk institutt (Miljøhåndboka, Trafikk og miljøtiltak i byer og tettsteder, TØI 1996, revideres 2000) beskriver mulige tiltak for å bedre miljøet:

• Tiltak som påvirker transportomfang og transportmiddelfordeling er tiltak som gir små endringer i forhold til støy, men som opplevelsemessig totalt sett kan bety mye. Redusert biltrafikken betyr svært lite rent støymessig. En halvering av trafikken eller en fordobling betyr en reduksjon/økning på 3 dBA. Dette er bare så vidt hørbart. Økes tungtrafikkandelen fra 5 % til 15 %, vil støyen øke med nær 2 dBA og økes hastigheten fra 60 km/t til 80 km/t vil støyen øke med ca 3,5 dBA.
• Tiltak som flytter trafikken er bl.a omkjøringsveger utenom et tettsted eller trafikksanering i byområder e.l.. Der tungtrafikken og kanskje særlig trafikk om natten blir redusert, vil det oppleves som en merkbar støyforbedring. Regnet i gjennomsnittsnivå over døgnet vil imidlertid støyvirkningen ikke bli så stor. Tiltak som beskytter og forbedrer miljøet kan gi store støyreduksjoner. Støyskjerm som plasseres slik at den gir en god skjerming av bebyggelsen ,vil gi støyreduksjoner på mer enn 10 dBA. Dette er en støyreduksjon som oppleves som en halvering av støyen. Innendørs støynivå kan også forbedres gjennom isolering av fasaden. Vegetasjon derimot har liten betydning for reduksjon av støy. Tiltak rettet mot kjøretøyene har gitt betydelige reduksjoner av motorstøyen fra kjøretøyene. Støy fra motoren er mest dominerende ved hastigheter under 50 - 60 km/t, mens dekkstøy og vindstøy blir mest dominerende over dette hastighetsnivået. Undersøkelser viser imidlertid at selv om vi har fått en motorstøyreduksjon på ca 10 dBA fra bilparken, har støyen i gjennomsnitt bare blitt redusert med 1-2 dBA i de siste 25 årene. Dette skyldes at støy som følge av økt hastighet og økt dekkstøy, har økt nesten tilsvarende den reduksjon motorstøyen har ført til.