Hustadmarmor tapte støysaken i lagmannsretten
- Publisert:
- 21. juli 2003
- Kategori(er):
- Industri
Ene huseieren vant den halv seier, den andre ingenting, mens industribedriften Hustadmarmor ble taperen i lagmannsretten. Her er en av de berørte naboenes hjemmeside: Ekstern industristøy
Klipp fra Romsdals Budstikke:
MOLDE: Ekteparet Miriam Schønning og Håkon Andresen var nærmeste nabo til Hustadmarmor til støy- og støvproblemer fra bedriften fikk dem til å kjøpe nytt hus i 1998. Siden har slektsboligen i tre generasjoner stått tom.
Høsten 1999 ble Hustadmarmor pålagt av Statens Forurensningstilsyn (SFT) å løse inn denne og to andre eiendommer. Dette ble stadfestet av Miljøverndepartementet i 2001.
Prinsippseier.
Nå har lagmannsretten gitt ekteparet prinsipp-medhold. Erstatningen skal gis etter gjenskaffelsesverdien på huset €“ ikke etter den lavere salgsverdien. Dermed spratt erstatningen opp 50 prosent til 900 000 kroner nå. Retten mente dette var rette takst ut fra brukthusprisene i Elnesvågen.
Ekteparet hadde imidlertid krevd 2,77 millioner kroner. Lagmannsretten avviste imidlertid at de hadde krav på nybygg og dekt merkostnader med å ha to hus i 4,5 år. Derimot fikk ekteparet moralsk støtte for at de forlot gamlehuset. €” Situasjonen framsto som relativ akutt. Lagmannsretten har ikke vanskelig for å forstå at en flytting fra området framsto som nødvendig for ekteparet, skriver retten.
Tapte.
Den andre saksøkeren, eneeier Magne Berget i Berget Eiendom, vant ingenting. Han krevde 4,46 millioner kroner, men ble tilkjent 1,05 millioner kroner som i underskjønnet.
Ene årsaken var at han bare fikk erstattet salgsverdien. Grunnen til dette er at han selv aldri har bodd på eiendommen. At hans to sønner dels har bodd der, fant retten ikke hadde noe med denne saken å gjøre. €” De er voksne og hører ikke lenger til Magne Bergsets husstand, skriver retten.
Den andre årsaken var at Berget kjøpte høsten 1994 da utbyggingen ved Hustadmarmor hadde kommet langt. €” Ytterligere store utbyggingsplaner var omskrevet i lokalavisene. Utviklingen seinere må således ligger klart innenfor det kjøperen måtte regne med, poengterer retten.
** Fulle saksomkostninger.
Selv om Berget tapte, ble Hustadmamor dømt til å betale alle saksomkostningene på kr 261 741,80 til naboene. Bedriften falt her for eget grep. Helt fram til 5. mai i år hevdet Hustadmarmor at Miljøverndepartementets vedtak om innløsning var ulovlig. Slik bidro bedriften sjøl til ankesaken i overskjønnet, understreker retten. Hustadmarmor protesterte på advokatsalær på 111 725 kroner. De mente motpartens advokat, Bjørn Kjetil Myrset, kjente saken for godt fra før. Retten fant at sakens omfang, inkludert Hustadmarmor protest mot Miljøverndepartementets vedtak, gjorde Myrsets tidsforbruk nødvendig for en betryggende utførelse av oppdraget.
Støy.
Hustadmarmor protesterte også på at de to saksøkerne ble tilkjent tapt arbeidsfortjeneste, noe også retten avfeide. Naboene hadde også betalt kr 98 585,60 for egne støymålinger. Bedriften mente at den hadde så gode målinger at dette var unødvendig. Igjen var lagmannsretten enig med naboene. €” Støy har vært det sentrale tvistemål mellom partene i en årrekke. Måling av støy er komplisert av mange grunner. Det oppsto etter hvert en grunnleggende mistillit fra grunneiernes side til de støymålinger Hustadmarmor la fram, selv om disse var utført av anerkjente firmaer på området. Under disse omstendigheter finner lagmannsretten det forsvarlig at grunneierne engasjerte egen sakkyndig til å foreta støymålinger, skriver lagmannsretten.
