Konsesjonen må sikre forutsigbarhet

Publisert:

15. juni 2003

Kategori(er):

Militær

Norsk forening mot støy legger vekt på at konsesjonen for Regionfelt Østlandet må sikre forutsigbarhet, i sin høringsuttalelse av 31. mai 2003.SFT P.b. 8100 Dep 0032 Oslo

HØRINGSUTTALELSE €“ KONSESJONSSØKNAD FOR RENA LEIR, RØDSMOEN ØVINGSOMRÃ…DE OG REGIONFELT ØSTLANDET

Konsesjonen må sikre forutsigbarhet.

Det må settes klare og ufravikelige krav til all støyende aktivitet. Det må velges løsninger og måleparametre som er kontrollerbare, og som det ikke er knyttet tvil og faglig usikkerhet til. Forsvaret vil være tjent med slike løsninger, og for lokalsamfunnet er det av avgjørende betydning å kunne forholde seg til håndfaste rammer og etterprøvbare metoder.

Lite tilsier at ny metodikk skal tas i bruk før den er grundigere dokumentert og utprøvd. Det er derfor tilrådelig å legge prinsippene i Rødsmoen-konsesjonen til grunn. Imidlertid må det gjøres noen viktige innskjerpinger.

Plage som følge av stridsvognstøy er trolig større enn beregnet i konsesjonssøknadens grunnlag. Fly- og helikoptertrafikk vil tilta i omfang når RØ tas i bruk. Den oppleves allerede nå som plagsom. Flyplassforskriften kan ikke brukes for militær lufttrafikk, som ikke kan sammenlignes med sivil luftfart. I det aktuelle området kommer den militære lufttrafikken på toppen av all annen skyting, sprengning og kjøring. Fly og helikoptre må gis klare begrensninger i tid og rom.

Når støygrenser settes så må det korrigeres for våpentyper. Sum-støy av fire typer militærstøy fra Regionfelt Østlandet beregnet i dBA, som dag-, kveld- og nattvektet ekvivalentstøy over året, er ikke egnet som grunnlag for en støykonsesjon for RØ/Rødsmoen Øvingsområde/Rena Leir.

Virksomhetsfrie perioder må inngå som konsesjonsvilkår, og virksomhetsfrie perioder må gjelde for RØ så vel som for Rena Leir/Rødsmoen.

1. MANGE UKLARHETER OG MYE USIKKERHET UNDERGRAVER BERØRTES SIKKERHET MOT STØYPLAGER

1.1. Forsvarsbygg har brutt med alle tidligere forutsetninger og avtaler

I sin konsesjonssøknad av 20. desember 2002, har Forsvarsbygg (FB) brutt med alle tidligere forutsetninger for så vel konsekvensutredninger (av 1996), tidligere støyfaglige rapporter fra Kilde Akustikk, søknad og endelig konsesjon for Rena leir/Rødsmoen, Felles planprogram (mellom FBT og Ã…mot kommune), støyfaglige utredninger fra Multiconsult og Civitas fram til årsskiftet 2001/2002, Norsk forening mot støys hvitbok (fra april 2002 som i hovedsak var finansiert av FBT), og Kommuneplan for Ã…mot 2002 €“ 2012, vedtatt 14.11.02. Det primære i alle tidligere utredninger har vært rasjonelle og kvantitative parametere som beskriver maksimalstøyen fra tung våpenbruk i dBCE (som er en såkalt SEL-verdi, €single event level€), og en ekvivalentstøy over året målt i LCDN eller LCDEN €“ der støy på natten, og kveld/week-end får tillagt et €straffetillegg€ på hhv 10 og 5 dB, uten at dette i særlig grad øker det årsekvivalente støynivået LCekv. Det er den tunge artilleriskytingen (med stridsvognkanoner og langdistanseskyting) og detonasjon av sprenglegemer med stort bidrag av lavfrekvent støy, som vil dominere støyutbredelsen.

1.2. Optimalt beregnet av FB og Multiconsult

FB har gitt uttrykk for at støygrensene 50 dBCE og 90 dBCDEN er for strenge fordi de begrenser Forsvarets frihetsgrad til bruk av RØ (jfr. brev fra FB til SFT).

Det vakte oppsikt i støyfaglige kretser da FBs støykonsulent Multiconsult fremla nye støyberegninger og støykotekarter i desember 2001, som stort sett viste 5 dB lavere støy i RØs omgivelser i forhold til Kildes utredninger fra 1996 til år 2000.

FB forklarte dette med at ladningene i granater og sprenglegemer nå var redusert, og at man hadde arbeidet i detalj for å finne de mest optimale utskytingsområder og målområder. Dette er tatt opp i hvitboka €“ fordi det ikke uten videre kan dokumenteres støyfaglig.

1.3. Ikke militær støy i EUs regelverk, kun A-veid støy EUs støydirektiv av 2002 framsetter separate dose-respons-kurver og -formler for de tre trafikkstøyartene, med parameteren LADEN som grunnlag, og €responsen€ angitt som sterkt forstyrrede (highly annoyed) eller gjennomsnittlig plagegrad (annoyance), begge regnet i % ut fra en normalbefolknings respons. Fordi sjenansegraden er noe forskjellig fra jernbanestøy til veitrafikkstøy til flystøy, gir disse kurver en mulighet for å vekte sammen støy fra to eller tre trafikkstøyarter, når et boligområde belastes fra flere støykilder.

A-veid støy har vært brukt i alle år, i alle land, for disse tre vanlige støytypene. I arbeidene frem til det endelige EU-direktivet var det faktisk forslag om å inkludere både industristøy og militær støy, men det ble til sist besluttet å utelate dette. Det er foreløpig ingen land som har innført EU-regelverket for støydokumentasjon i sitt lov- og forskriftsverk.

1.4. Norge har innført støyplagegrad (SPI-indeks)

Danmark, som nå fremlegger en revidert handlingsplan for veitrafikkstøy baserer seg fremdeles på LAekv og kalkulerer hvor mange boliger som utsettes for mer enn 55, 60 og 65 dBAekv €“ som før €“ og antall stekt forstyrrede danner grunnlag for en målsetting, så vel som reduksjonen av boliger med > 60 dBA utenfor fasade.

I motsetning til Danmark har Norge tatt i bruk SPI og gjennomsnittlig plagegrad (GP i % tilsvarende annoyance (A) på engelsk) i sin støymålsetning fra 2001, der “støyplagen€ skal reduseres med 25 % sammenliknet med 1999. I MDs beregningsgrunnlag inngår de tre trafikkstøyartene, pluss industristøy og bygge-og anleggsstøy.

De to siste har imidlertid et spinkelt faglig grunnlag for beregning, men SFT har brukt mye konsulenttjenester, og benyttet det nederlandske TNO-instituttet siden 1999.

2. FORSVARSBYGGS METODEVALG MANGLER DOKUMENTASJON

2.1. Nye dose-respons sammenhenger tas i bruk uten at de er tilstrekkelig dokumentert

Det gagner ikke de støyberørte, men kun den som støyer, når Forsvarsbygg med støtte fra SINTEF nå legger om fullstendig €“ og fremsetter en helt ny metode for støyberegning og støyvurdering i omgivelsene rundt RØ og Rødsmoen, inklusive tversgående trafikk €“ fly, helikopter, bruk av stridsvogner i begge øvingsområder, vannaktiviteter i mellom, osv.

I konsesjonssøknaden hevder FB at 25 % gjennomsnittlig plage gir 6 % sterkt plagede. Hvor er dokumentasjonen på dette? Det gjelder ikke en gang for veitrafikkstøy, kfr. vedlegg til EUs støydirektive, som viser 10 % sterkt plagede ved gjennomsnittlig plage på 25 %.

Tung militærstøy kan ikke sammenlignes med vegtrafikk. Blant annet vil det store lavfrekvente innslaget bidra til at andelen sterkt plaget med overveiende sannsynlighet vil bli høyere enn 10 %.

2.2. FB/SINTEF lanserer en helt ny €“ og ikke anerkjent - metode for beregning av militær sum-støy, der alle støytyper for dag-kveld-natt-vektet ekvivalentstøy blir beregnet og oppgitt i dBA. Ingen andre land har oss bekjent forsøkt noe liknende. For å kunne beregne sum-støyen gir FB/SINTEF de ulike støytypene (i dBADEN) ulike €straffetillegg€ (penalty), for eksempel + 12 dB for artilleristøy, + 6 dB for flystøy og + 3 dB for ingeniørtroppenes støytyper. Straffetilleggenes størrelse er det ikke enighet om i fagmiljøene. En ledende internasjonale ekspert på området har uttalt seg svært kritisk til FB/SINTEF (se vedlegg 1), og bl.a. uttalt at straffetillegget for tung artilleristøy kan være så mye som + 20 dB eller mer på de avstander vi snakker om mellom målområder og bebyggelse. Også Kilde Akustikk har uttrykt at lavfrekvent støy fra kjøring med Leopard 1-stridsvogner er sterkt sjenerende og undervurdert av FB/SINTEF.

Det er en kjensgjerning at det i hovedsak er den tunge artilleriskytingen (inkl. målstyrte raketter og granater) fra kortere hold (stridsvognkanoner) og lengre hold (opp til 35 km fra målområdet), i tillegg til fly- og helikopterstøy, som vil dominere støybildet rundt RØ €“ for eksempel i Osen. Det er en kjensgjerning at forskjellen mellom en maksimalstøy målt i dBC og dBA er ca 10 dB på kortere avstander (noen hundre meter opp til en kilometer), mens differensen øker til 20€”22 dB på avstander på 8€”12 kilometer (se i hvitboka, delutredningen fra IFL).

2.3. FB/SINTEF har ikke dokumentert at LADEN gir 25 % plagegrad Det er en påstand fra FB at LADEN 55 dB gir 25 % plagegrad. A-veiing sies å være det beste valg for de fleste støykilder. Men plagen blir underestimert ved A-veiing for tunge våpen, med stort lavfrekvent innhold. A-veiing for tung skytestøy kan ikke tas i bruk før tilstrekkelig, vitenskapelig dokumenterte straffefaktorer kan fremlegges. Dr. V. Desarnauld påpeker at en grense på 55 dBADEN åpenbart er mindre restriktiv en enn grense på 50 dBCDN.

Sagt litt folkelig vil dBC-støyen rekke langt, og føre til plagsomme innestøynivåer €“ mens dBA-støyen blir borte på veien gjennom skogen og terrenget. Ved bruk av dBA som parameter for beregning og vurdering, blir støyproblemet undervurdert og bortforklart.

2.4. Man kan ikke gi alle våpen samme korreksjonsfaktor En straffefaktor på 12 dB er anerkjent for finkalibrede våpen, i hht ISO 1996-2, 1998. Imidlertid må man ha større straffetillegg for tunge våpen, avhengig av frekvens. I henhold til J. Acoust. Soc. Am. Vol. 113, No.1, jan. 2003, pp. 336 €“ 347 er følgende straff foreslått:

Korreksjonsfaktor = 12 + a(LCE-LAE)(LAE-b) (innendørs: a=0.014 and b=41.6) For tunge våpen kan korreksjonsfaktoren altså være på mer enn 20 dB.

ISO standard 1996-2 (tillegg 1, 1998) påpeker videre, at når A-veiing brukes, skulle korreksjonsfaktoren være betydelig høyere enn 12 dB (§4.1.2.1 note 2) og €œmed unntak av høy-energi impulsstøy (sprengninger), der korreksjonen kan være betydelig høyere, må korreksjonsfaktoren for impuls lyd ligge mellom 2 €“ 15 dB€ (vedlegg A).

3. LOKAL ETTERPRØVING?

3.1. Blir det foreslåtte og nye støyregimet umulig for lokalbefolkningen? Det blir umulig for lokalbefolkningen å måle, beregne og kontrollere om de fastsatte støykonsesjonsgrensene (sum-støy i LADEN) blir overholdt. Mens det tidligere (ref Rødsmoen-konsesjonen) var mulig å beregne støyen på et aktuelt sted rundt RØ med beregningsprogrammet LARMLAST, må det nå langvarige, kompliserte og kostbare ekspertberegninger til for å beregne sum-støyen. Målinger i terrenget blir nærmest verdiløse, med mindre de foregår over et helt år, avhengig av om militære aktiviteter er som forutsatt, og om man samtidig har nitide meteorologiske observasjoner for korreksjon av målingene.

3.3. Prøvekaniner?

I den situasjon Ã…mot kommune nå er i, like før utbygging skal starte, må man ikke satse på støyfaglige eksperimenter €“ med Ã…mots lokalbefolkning som prøvekaniner. Det er ingen grunn til å forlate den måten som de aller fleste land benytter for militærstøy for øvings- og skytefelt, og de konsesjonsgrenser som allerede er fastsatt for Rødsmoen.

Ã… benytte en faglig omstridt definisjon av plagegrad som grunnlag for arealplanleggingen i Ã…mot kommune (byggegrenser, grenser for tillatt fortetning, grenser for hvilke hus som skal bli tilkjent erstatning eller tilbudt isolasjon av husets ytre skall), blir helt urimelig.

Det er også svært komplisert €“ selv for støysakkyndige - å finne fram i SINTEFs rapporter. Dels på grunn av svært intrikate og kompliserte formler og sammenhenger som det er vanskelig å kontrollere, og dels på grunn av presentasjonsmåten. Grunnlagsdataene er heller ikke anerkjent i støyfaglige miljøer.

I Støyforeningens hvitbok er det satt fingeren på en rekke andre mangler og utelatelser i det daværende grunnlaget for SFTs konsesjonssøknad (Multiconsult og Civitas sine utredninger rundt årsskiftet 2002/2003). Disse gjelder fremdeles.

4. KONKLUSJON

4.1. Vis forsiktighet med det ukjente: Helse og miljø må forsvares først

Det er helt nødvendig å fastsette grenseverdier for lavfrekvent innendørsstøy €“ slik det gjøres i Sverige, Danmark og Nederland (se igjen i hvitboka).

Ny støyende aktivitet må vurderes strengere enn eksisterende støy. Når i tillegg slik ny støyende aktivitet skal foregå i et område som til nå har vært preget av stillhet understrekes behovet for strengere vurdering.

RØ vil kjennetegnes av et komplekst støybilde med stor andel lavfrekvent støy. Alle dominerende støykilder i og ved RØ karakteriseres av lavfrekvent støy. At lavfrekvent støy er plagsomt ned til det hørbare, bør nå være tilstrekkelig dokumentert. At støyen vil være uforutsigbar, selv med gode varslingsrutiner, og at den kommer til ulike tider, med ulike intervaller og fra ulike kanter krever streng vurdering.

4.2. Sikre modellene troverdighet og et langt liv gjennom faglig konsensusDet støyfaglige grunnlaget for konsesjonssøknaden er usikkert og det er betydelig skepsis til det i det støyfaglige miljøet. Teoretiske modeller og laboratorietester kan ikke aksepteres som konsesjonsgrunnlag. Faller modellene så faller konsesjonsgrunnlaget.

4.3. Ta vare på det kjente: Rødsmoen-konsesjonen må videreføresBåde svenske utredninger, en dansk sammenstilling av gamle undersøkelser, og en nyere utredning av støysjenanse fra tyske militære skytefelt har dokumentert dose-respons-sammenhengen mellom artilleristøy og antall sterkt plagede i en støybelastet normalbefolkning. Støykonsesjonen for Rena Leir/Rødsmoen er basert på slik kunnskap, og er grunnlaget for at konsesjonsgrensene ble satt til LCE = 90 dB for maksimalstøy og 50 dBCDN for ekvivalentstøy.

Dette skulle holde antall sterkt forstyrrede (highly annoyed) lavere enn ca. 6€”7%, i følge søker og konsesjonsgiver. De senere tyske utredningene (publisert i november 1998) viste at 50 dBCDEN ville gi 16 % stekt forstyrrede, og ikke 7 - 8%, som den danske sammenstilling av data fra USA og andre land fra 1980€”1995 viste (ref. Støyforeningens hvitbok m/ vedlegg av april 2002).

Lokalmiljøet har hatt den innstilling at støykonsesjonen for det planlagte RØ må være minst like streng som Rena Leir/Rødsmoen.

for Norsk forening mot støy

Torleif Johnsen daglig leder

---