Hareide stiller seg positiv
Hareide stiller seg positiv
Oppdatert :27 juni 2012
Hareide stiller seg positiv

Knut Arild Hareide er positiv til mer ambisiøse, nye støykrav for biler, og ser også en nytte ved innføring av en frivillig merkeordning som gjør at nye biler utstyres med informasjon som opplyser markedet om hvor mye bilen støyer til omgivelsene. Foto: Gunnhild Sørås, KrF

Jeg er positiv til at det etableres en raskere innføringstakt for de foreslåtte, nye støygrensene for bil, og at det tidlig fastsettes en ytterligere, tredje fase med neste nivå av skjerpede krav – av hensyn til bilindustriens lange omstillingsperioder. Sier Knut Arild Hareide (KrF), leder i Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite, til Støyforeningen.

- I Norge trenger vi å ha mer fokus på miljøproblemet støy fra trafikk, og det trengs flere tiltak for å begrense støyproblemene særlig i bo-områder i og rundt de store byene, sier Hareide. Han er positiv til å vurdere strengere grensekrav for tillatt støyutslipp fra kjøretøy fordi kjøretøy og kjøretøyutrustning er en hovedkilde til trafikkstøy.

 Støyforeningen inviterer ham til å mene noe om det forhold at regelverket for bilers eksosutslipp har vært vurdert hele fem i løpet av den siste 20 års perioden, mens man for støy ennå ikke har fullført første revisjon. Men han nøyer seg med å konstatere at det er viktig at regelverket er tilpasset den utviklingen vi ser.

Positiv til mer ambisiøst regelverk

 Men Hareide stiller seg positiv til at innholdet i forslaget til nye støykrav skjerpes ved at det innføres kortere tidsfrister for innarbeiding av regelverket, og at det allerede ved det nye regelverkets ikrafttredelse er vedtatt tidspunktet for fase tre med en ytterligere senking av tillatt støyutslipp. Han er også positiv til innføring av en frivillig merkeordning som gjør at nye biler utstyres med informasjon som opplyser markedet om hvor mye bilen støyer til omgivelsene.

Viktig med strengere støykrav

- Det ser ut som vi kan nå nasjonale støymål med hensyn til innendørs støy, men det blir vanskeligere å nå det nasjonale støymålet fullt ut når det gjelder støy utendørs, sier nestleder Ann Marit Bjørnflaten (DnA). Her må det utvikles flere og bedre virkemidler. Og det jobbes både nasjonalt og internasjonalt med å fremme strengere støykrav til både bildekk, kjøretøyer, jernbane og luftfart, sier hun i en kommentar til våre spørsmål.

Hun peker på at for å dempe støyen fra vegsektoren har Samferdelsdepartementet vært opptatt av å dempe støyen fra støykildene. Dette gjelder spesielt tiltak for å implementere støysvake bildekk i Norge, samt utvikling av støysvake vegdekker. Samferdelsdepartementet har også gjennomført meget omfattende og kostbare avbøtende støytiltak for å møte støykravene i forurensingsforskriften.

I tillegg viser hun til utfordringen med at støy i forhold til vegdekkestandarden er ulik i ulike europeiske land. Norsk vegdekke støyer mer enn en del andre europeiske land. Samferdselsdepartementet har derfor bedt vegdirektoratet utvikle mer miljøvennlige vegdekker. Det jobbes nå med en plan for fremtidig rangering og støymerking av bildekk for å fremme de minst støyende dekkene.

ANMB_stort

Bildetekst:  Det er vanskelig å nå det nasjonale støymålet fullt ut når det gjelder støy utendørs, sier nestleder Ann Marit Bjørnflaten (DnA) i Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite. – Her må det utvikles flere og bedre virkemidler. Det jobbes både nasjonalt og internasjonalt med å fremme strengere støykrav til både bildekk, kjøretøyer, jernbane og luftfart. Foto: Stortinget

     Norsk og svensk vegvesen har utredet samfunnsgevinsten med strengere støykrav til bil og sammenliknet med andre støytiltak som støysvak asfalt og støyskjermer. Se rapporten:

I forbindelse med pågående revisjon av regelverket, har europeisk miljøbevegelse laget liste med fem forbedringer. Se listen:

Les mer om arbeidet med nye støykrav for kjøretøy.

 Våre spørsmål til politikerne:

  1. Gjøres det nok i Norge med miljøproblemet støy fra trafikk?
  2. Kjøretøy og kjøretøyutrustning er en hovedkilde til trafikkstøy. Hvordan ser du på å innføre strengere grensekrav for tillatt støyutslipp fra kjøretøy?
  3. Mens regulering av grenser for tillatt eksosutslipp nå er inne i 5 reguleringsrunde siden begynnelsen av 90-tallet, har vi nå den første europeiske revisjon av tillatt støynivå siden 1992. Synes du vi bør ha oftere regulering også av kjøretøys støynivå? Som driver for en teknologisk utvikling?
  4. Miljøbevegelsen foreslår raskere innføringstakt for nye støygrenser og at det nye regelverket fastesetter ytterligere en tredjefase med skjerpede krav (av hensyn til bilindustriens lange omstillingsperiode). Hva mener du?
  5. Det er også foreslått en merkeordning som synliggjør kjøretøyets støyegenskaper og fastsettelse av øvre støygrense ved fullt gasspådrag (omfattes ikke av de foreslåtte metoder for typegodkjenning). Hva mener du?

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan
Powered by eZ Publish™ CMS Open Source Web Content Management. Copyright © 1999-2012 eZ Systems AS (except where otherwise noted). All rights reserved.