I Støyåret 2019 kunne ikke den manglende norske støyinnsatsen lenger skjules
I Støyåret 2019 kunne ikke den manglende norske støyinnsatsen lenger skjules
Oppdatert :03 juni 2020
Skjermbilde 2019-12-05 15.27.57

Skolebarn fra Norge og tre europeiske land i et ERASMUS samarbeidsprosjekt om støy besøkte norske myndigheter og opplevde norske offentlig unnvikenhet om støy. De besøkte også Norsk forening mot støy der de fikk snakke om prosjekttemaet sitt.   

Støyåret 2019 demonstrerte på mange måter de mangler som har preget norske myndigheters arbeid med støyforurensing, i særdeleshet den politiske unnfallenheten. Vi lar de internasjonale skolebarnas erfaring vise hvor pinlig tomt det er mht. politisk innsats mot støy. Men støyåret 2019 viser å mange måter hvor viktig det er å gjøre gode evalueringer og forsterke innsatsen for å redusere støy. Ikke bare med ord, men i konkret handling.

Les mer om støyåret 2019    

  1.  Norske myndigheter unnvikende i støyspørsmål

I vår betraktning av støyåret 2019 vil vi først se på noen talende detaljer som preger støyarbeidet. Vi hadde i 2019 gleden av å samarbeide med elever ved en videregående skole i Oslo. Den norske skolen var med i et fellesprosjekt om støy med en dansk, polsk og spansk skole, et ERASMUS-program finansiert av EU. Initiativet til temaet i prosjektet kom fra den spanske skolen. Oslo var i fjor høyprofilert som europeisk miljøhovedstad, derfor også en norsk skole med i prosjektet, og målet var at disse skolene skulle få møte representanter for miljøhovedstaden. Elevene fra de fire landene var interessert i hva den  europeiske miljøhovedstaden hadde gjort for å redusere støyplagen for folk flest. Men Oslos representanter unngikk spørsmålet og ville bare snakke om byens nyutviklede klimaregnskap!  Vi har fått episoden referert og synes at det er trist at de unge ble møtt med så liten respekt for spørsmål de ville ta opp. Dessverre er hendelsen typisk for hva mange opplever når man tar opp støyspørsmål med politikere. Man møter distraksjoner. Politikerne vil heller snakke om klima. Slik brukes klimautfordringenen til å skjule manglende poltisk engasjement for å håndtere støyutfordringer. I et brev til byrådsleder i Oslo spissformulerer Støyforeningen det med at «støyplagede beboere langs de mest trafikkerte hovedveiene er blitt kanonføden som ofres i kampen mot klimaendringer.»   Enda støy er den miljøutfordringen som plager flest mennesker i Norge, som kan gjøre dem syke og føre til for tidlig død.    

2.  Aktiv usynliggjøring av støyproblemet?

Støyforeningen har i mange år fulgt tett på i de offentlige miljøene som antas å arbeide med det offentlige ansvaret for å redusere støy. I 2019 hadde vi dessuten på vår støykonferanse en egen sesjon viet erfaringene med plan- og bygningsloven, og i hvilken grad lovens miljøhensyn ble ivaretatt. Både på konferansen og ellers ser vi trekk som viser at støy blir neglisjert og at myndighetenes ivaretakelse av støyhensyn på mange måter har lite innhold: 

  • støyhandlingsplaner uten handling. De større byene og regionene er forpliktet til å lage handlingsplaner mot støy. Dette er i praksis kun kartlegging samt noen vurderinger, uten oppfølging med tiltak. Vi kjenner til andre land der slike utredninger også følges opp av ambisjoner, konkrete tiltak, og konkrete resultatmål for støyreduksjon.  
  • manglende rapportering - manglende helhetlig statistikk over menneskers støyhverdag

-  uoversiktlig regelverk

  • for tiden praktisk talt ingen midler til norsk støyforskning
  • manglende støykompetanse i offentlige etater, kombinert med omfordeling av oppgaver
  • passiv offentlig kommunikasjon og utilgjengelig informasjon om støypolitikk og -tiltak, og dermed ingen norsk debatt om støyforurensing. En tilsiktet effekt fra myndighetene?

3. Nasjonal handlingsplan mot støy stoppet opp, håp for ny utrulling

Nasjonal handlingsplan mot støy ebber ut i 2020, uten å være i nærheten av å nå målene. Det er i regi av Miljødirektoratet startet opp en evaulering og gjennomgang av styringsdokumenter for støyarbeid, T-1442, støyretningslinje for plan- og bygningsloven. Også veilederen til T-1442 blir gjennomgått. Her er det bred gjennomgang. Spørsmålene som reises forteller blant annet om hvor svakt støyarbeidet har stått, uklare regler, manglende samarbeid og nesten uten ressurser. Det diskuteres selvfølgelig også beregningsmåten for støyplage. Ny tellemåte kan gi en annen beskrivelse av antallet støyplagete. Det vil selvfølgelig være politisk fristende. Vi forventer redelighet og tydelig og bredt tilgjengelig offentlig kommunikasjon i det spørsmålet. I forbindelse med ny NTP har samferdselsdepartementet også bestilt en ny utredning om beregning av samfunnskostnader av støy fra transport. Rapporten foreligger i februar 2020, og baserer seg på god utredning i de underliggende etater, kvalitetssikrret av TØI. Rapporten viser at samfunnskostnadene av støy i Norge er langt større enn tidligere antatt i Norge. Rapporten gir grunnlag for langt høyere offentlig innsats mot støy. Støyforeningen har siden 2015 holdt frem dette ved enhver anledning overfor myndigheter og i Stortinget, og er glad for at Norge nå - kanskje - kan komme på linje med andre land som har god innsats mot støy. 

4.   Vi minner om at WHO anbefaler nye, strengere støykrav

Støy fører til omfattende samfunnskostnader, blant annet knyttet til sykeregningen for alle de sykdommer støy kan føre til. Det engelske miljødepartementet har beregnet at støy koster samfunnet like mye som trafikkulykker. Med slike store støyforurensingskostnader er det viktig å forvisse seg om at tiltakene virker.  I 2010 under en kongress i Parma, Italia, bestilte Europas helse- og miljøministre WHO til å gjøre en evaluering av gjeldende anbefalte støygrenser for å dokumentere om de var tilstrekkelige til å forhindre at folk ble syke av støy. Etter 9 års gjennomgang og analyser av kvalfisert forskning om støy og helsekonsekvenser, offentliggjorde WHO 10.10.2018 en ny anbefaling av støygrenser for Europa.   WHO foreslår skjerpete støygenser for alle transportformene. Størst skjerping for flystøy. I tillegg anbefaler WHO at det innføres støygrense for fritidsstøy, særlig rettet mot små og store musikkanlegg med høy lyd direkte i øret via øretelefoner. Vi etterlyser at Norge implementerer  disse anbefalingene.     

   

5. Vi minner også om regjeringserklæringens utsagn om støy

I regjeringsrklæringen, meislet ut på Granavolden, er ordet støy nevnt en gang. I erklæringen står ordet støy skinnende blankt og fint - som om ordet er lite brukt. I kap. 14 om Samferdsel, på  side 94, linje 10 står ordet:  støy! Og i hvilken kontekst! Vår regjering sier at å redusere støy er et SPESIELT PRIORITERT område! Vi håper at dette uttrykker en reell hensikt og ikke er et eksempel på orwellsk nytale. 

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan
Powered by eZ Publish™ CMS Open Source Web Content Management. Copyright © 1999-2012 eZ Systems AS (except where otherwise noted). All rights reserved.