Julefreden senker seg over barnehagene
Julefreden senker seg over barnehagene
Oppdatert :17 des 2012

Barnehagebarn og –personale kan så visst trenge å hvile ørene, iallfall hvis norske barnehager er like støyende som i Sverige. Der er tinnitus (øresus) 2-3 ganger så utbredt blant barnehageansatte som gjennomsnittet i befolkningen, 31 % mot 10-15 %. Gjennomsnittsstøyen er på ca. 71 dBA. Støynivået øker med antall barn i avdelingen. Og dobles antallet, blir støynivået mer enn doblet. Alt dette har Fredrik Sjödin ved Umeå-universitetet påvist i sin doktoravhandling om støy i barnehager.

barneh2

Om ikke alt var bedre i gamle dager, så var nok støynivået her under 71 dBA. Foto Das Frauenbuch, Stuttgart 1913/Wikimedia Commons

Ulovlig høye støytopper

En gjennomsnittsmåling forteller langt fra alt om støy. Forskriftene om støy på arbeidsplassen har flere grenseverdier. De fleste gjelder for støy målt etter dBA-skalaen, som legger størst vekt på de frekvensene vi hører best. Én av 86 ansatte var utsatt for gjennomsnittsstøy på over 85 dBA, dvs. over øverste grense i forskriftene (både de svenske og de norske). dBC-skalaen legger derimot like stor vekt på alle hørbare frekvenser unntatt de aller høyeste og de aller laveste. For spissbelastning er grensen på 130 dBC. Sjödin fant at hver dag forekom minst én spissbelastning på 132,4 dBC, det meste støymåleren overhodet var i stand til å registrere.

     Ved en barnehage i Trøndelag sørget en ettåring over at foreldrene hadde reist fra ham, og han sørget så høyt at en ansatt fikk sprengt trommehinnen mens hun holdt ham på armen for å trøste ham. Da var ingen støymåler til stede. Bruken av barnehagestemme (svensk dagisröst) får riktignok sjelden slike konsevkenser. Men i tillegg til tinnitus har Sjödin påvist tretthet, søvnvansker, utbrenthet og en rekke andre velkjente støysymptomer hos mange barnehageansatte. Og hva med de små selv? For dem finnes ingen arbeidsmiljølov, enda dagen i barnehagen ofte er lengre enn en vanlig arbeidsdag.

Lombard-effekten eller behovet for å overdøve bakgrunnsstøyen

I teorien skulle en kanskje tro at når en barnehage samlet flere barn i én avdeling, så ville lydnivået øke mindre enn antall barn fordi flere barn hørte på dem som pratet, eller kanskje satt som tente lys mens personalet fortalte eventyr. Men slik er ikke virkeligheten. Det vet enhver med et minimum av foreldreoppdragelse, eller som husker sin egen barndom.Barn hever stemmen når bakgrunnsstøyen øker. Det samme gjør voksne, og for den saks skyld (andre) pattedyr og fugler. Dette kalles Lombard-effekten eller Lombard-refleksen. Derfor øker støyen i en barnehage når flere barn samles i én avdeling. Den øker mer enn antall barn, dvs. at hvert barn støyer mer: Sjödin fant ut at gjennomsnittsstøyen økte ca. 4 dBA når antall barn ble fordoblet, mens en dobling av lydtrykket tilsvarer 3 dBA mer. Han antar dette skyldes Lombard-effekten.Barnehageloven har ingen grenser for antall barn pr. avdeling, selv om den i §10 manner seg opp til å fastslå at «Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid.» Og hvis man samler barna i færre avdelinger, er det lett å regne ut at en kan skryte av full barnehagedekning med minst mulig kostnader. Iallfall minst mulig kostnader til å drive barnehager.

Mer.

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan
Powered by eZ Publish™ CMS Open Source Web Content Management. Copyright © 1999-2012 eZ Systems AS (except where otherwise noted). All rights reserved.