Støyforeningens innspill til samferdselsministerens digitale folkemøte
Støyforeningens innspill til samferdselsministerens digitale folkemøte
Oppdatert :03 juni 2020
Skjermbilde 2020-06-03 12.12.58

Samferdselsminister Knut Arild Hareide inviterte til digitalt folkemøte om Nasjonal Transportplan 11. mai. Støyforeningen tok imot invitten og sendte inn 9 momenter som kan bidra til at NTP ikke bare blir en kjøpefest for veifrelste, men for første gang blir et dokument som også tar et fullgodt ansvar for støyskadene transport påfører samfunnet. Vi tok i våre momenter utgangspunkt i at tidens utfordringer krever en bedre økonomisk husholding med transportoppgaver og en mer forpliktet holdning til de samfunnsnytte beregninger som følger de enkelte prosjektene. Nytt ved denne korsveien er at samfunnet nå har oppdatert kunnskap om de kostnader transportstøyen påfører samfunnet.   

Les hele uttalelsen

Vi fester oss ved at departementet skriver « Neste nasjonale transportplan skal utarbeides for en periode der det statsfinansielle handlingsrommet ventelig vil bli mindre.» Vi tar det som en uttalelse som peker på nøkternhet og streng kostnad-nytte vurdering for prioritering av prosjekter. Ved forrige fremlegging av NTP festet vi oss ved at en ledende svensk samfunnsøkonom på en TØI - konferanse etter fremlegging av 1000 milliarders NTP-planen, sa at ingen av veiprosjektene i planen oppfylte svenske kost/nytte krav. (!) For vår egen del anslo vi at samfunnsregningen for støy ville beløpe seg til 120-150 milliarder uten at det var adressert i den angjeldende NTP`en. 

I en alvorlig kontekst som samfunnet nå er i, er det av flere grunner viktig å husholde på en nøktern måte som både gir vekst, god miljøsikkerhet mht. støy- og luftforurensing, og andre utslipp, samt minst mulige negative konsekvenser kombinert med optimal samfunnsnytte av samferdselsinvesteringene. Tiltak for å begrense støy er derfor viktig.  

Vi vil peke på noen viktige momenter:

  • Ny 3 rullebane må gå ut av NTP. Internasjonal luftfart er i en stor omveltning, både som følge av koronaepidemien, og fordi luftfartens negative klimaeffekter er blitt så tydelige for alle. Reviderte prognoser for luftfart gjør at investering i en 3. rullebane representerer en stor økonomisk risiko. Heathrows ledelse har sagt at en ny rullebane ikke er økonomisik forsvarlig. Det kan heller ikke en ny rullebane på Gardermoen bli. Den må tas ut av NTP. 
  • Norge har i mange år holdt seg med foreldete og misvisende kalkyler av hva støy koster samfunnet. Noe som kan være en forklaring på manglende offentlig innsats mot støy, og en totalt mislykket nasjonal handlingsplan mot støy.  I vinter presenterte TØI en ny rapport om transportens eksternkostnader. (rapport 1704/2019) Rapporten beregner eksterne skadekostnader av person- og godstransport. Støykostnader estimeres opp til 10 ganger mer omfattende enn tidligere. 

          Også i andre svar på bestillinger fra departementet fremkommer at prisen på samfunnskostnader av støy er økt betydelig, fordi man nå regner inn prisen på samlede tap av friske leveår inn i veiens samfunnskostnad som følge av støyforurensing av omgivelsene.

  • Vi vil at den  balanserte summen av de nye oppgraderte kalkylene for samfunnskostnader av støy legges inn i nyttekostnadsberegninger for alle NTP-prosjektene, og utgjør oppdaterte kriterier for prosjektene slik at adekvate avbøtende støytiltak blir en del av prosjektene.
  • Hastighet har en støypris. Som følge av mange (lite konsekvensorienterte) forslag om å øke hastighet på norske veier, viser vi til dansk forskning som viser at motorveistøy fra trafikk i høy hastighet har en selvstendig helsemessig belastning. Og foreslår at støygrensene for motorveistøy skjerpes 10 dB. Ved eventuell fartsgrensejutysering i Norge må dette aspektet inn i kalkylene, - eller bidra til at fartsgrenseøkninger blir forkastet.
  • Ny fartsgrensepolitikk? Målrettet bruk av lavere fartsgrenser er i mange tilfeller kostnadseffektive tiltak for å redusere støy- og luftforurensing. Kan åpne for økt bruk av støysvak asfalt. Må også ha tiltak som sikrer respekt for fartsgrensene.
  • Utprøve ny teknologi for å identifisere støybøller. Mange europeiske land har kommet langt med å etablere støyradarer som kombinerer fart- og lydovervåking sammen med automatisk reaksjon for overtredelser. Ikke minst aktuelt for å få større respekt for støyutagerende motorsyklister. Bør innføres i denne NTP-perioden.  
  • Innføre større åpenhet om samfunnets støyinnsats og resultatoppnåelse. Manglende sammenheng og usynlighet i budsjetter, utydelige eller fraværende resultatrapporter, vanskeliggjør både kontroll, forståelse og samfunnsoppfølging av myndigheters støyinnsats. Trolig tilsiktet. På tide å innføre større mulighet for innsyn. 
  • Omorganiseringer pulveriserer oversikt over situasjon og ansvar. Støyforeningen får MANGE henvendelser fra publikum om hvor man skal kunne henvende seg med sine støyaker. Gjelder særlig forhold til vei.
  • Vekk støyforskning opp fra de døde. Nasjonal innsats for støyforskning har så og si avgått med døden. Vi er gratispassasjerer  på internasjonal forskning som ofte ikke er tilpasset nordiske veiforhold, klima og veiunderlag.

Med vennlig hilsen

Ulf Winther  (sign)

generalsekretær

Norsk forening mot støy.

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan
Powered by eZ Publish™ CMS Open Source Web Content Management. Copyright © 1999-2012 eZ Systems AS (except where otherwise noted). All rights reserved.