Stavanger Aftenblads juliserie om støy

Publisert:

16. juli 2010

Stavanger Aftenblad har i juli hatt en serie artikler om støy. Med utgangspunkt i at antall støyklager er fordoblet hittil i år, har Aftenbladet sett på styøproblematikk i tilknytning til nærmiljøanlegg (ballbinger), støy fra utesteder m.m.
Under følger Regine Benz’debattinnlegg om støy fra veitrafikk. Benz arbeider som miljørådgiver i Statens vegvesen.

Tiltak mot tiltakende støy av Regine Benz, miljøkontakt i Statens vegvesen (Artikkelen stod første gang på trykk i Stavanger Aftenblad,torsdag 15. juli)

Aftenbladet har den siste uken hatt flere artikler om støy på trykk. Dette er et tema og en problematikk som angår og engasjerer mange. Derfor er det viktig og bra at avisen retter fokus mot det. Vi kan bekrefte at mange er plaget av støy fra vegtrafikken, noe ikke minst de mange henvendelsene vi får fra publikum viser. Det som også er viktig i denne sammenhengen, er at det jobbes kontinuerlig både for å redusere og forebygge støyplager. Generelt er det større bevissthet og fokus rundt utfordringene knyttet til støy: Støy blir behandlet som eget tema i reguleringsplanene, støy blir fortløpende kartlagt, og, ikke minst, det blir iverksatt omfattende tiltak for å redusere støyplagene. Aftenbladet viser i artikkelen ”Støyplagene doblet hittil i år” 10.juli til forurensningsforskriften med en tiltaksgrense på 42 desibel (dB) for innendørs støynivå, fordelt gjennomsnittlig over døgnet og året. Dette er et relativt høyt støynivå som det skal mye til for å komme opp på. Når støy fra vegtrafikk er hovedårsak til overskridelse av den lovfestede 42 dB-grensen, betaler Statens vegvesen for isolerende tiltak som blir gjort i etterkant. Slike tiltak er fasadeisolering og/eller utskifting av vinduer, begge deler gjerne sammen med installering av balansert ventilasjon.

Fra 2005 fram til i dag er det gjort slike etterisolerende tiltak på nesten 130 boliger i Stavanger. I snitt koster etterisoleringen av en bolig mellom 250 000 og 300 000 kroner. Innimellom skulle vi likevel ønske at vi kunne hjulpet flere, ikke minst de som havner like under 42 db-grensen. Samtidig er det slik at en plass må grensen gå. Derfor er vi også spent om den nye foreslåtte grensen på 40 db blir vedtatt.

Det blir også gjort tiltak i forbindelse med nye vegprosjekt. Her gjelder retningslinjen T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging). Den har en forebyggende karakter og anbefaler lavere grenseverdier for både innendørs (ca. 30 dB) og utendørs (55 dB) støynivå.

Den oppgraderte delen av Hinnasvingene på fylkesveg 44 følger denne retningslinjen. Her er det bygd støyskjermer for 3,5 millioner kroner, samt utført fasadeisolering av enkelte boliger.

Randabergveien på fylkesveg 446 er et annet eksempel. Prosjektet er i oppstartsfasen, men her er det sett av ca. 10 millioner kroner til støyreduserende tiltak som strekningsvise områdeskjermer, lokale støyskjermer og fasadeisolering. Regjeringen har som et nasjonalt mål å få støybelastningen ned. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) slo likevel fast så sent som 7. juli at de ser liten forbedring. Ifølge Klif må det settes inn ytterligere tiltak og virkemidler dersom Norge skal nå de nasjonale målene for støy i 2020. Det kan altså virke som igangsatte tiltak blir ”spist opp” av en generell trafikkvekst og en økende andel tungtrafikk. Én mulighet er å skjerme og isolere boliger mot støy. En annen - og gjerne bedre - er å redusere støy der den oppstår: fra vegdekket, fra bildekk m.m. Dette er et felt det allerede blir forsket mye på. Det er kjekt å bo i en region med så mye vekst, utvikling og et høyt aktivitetsnivå. Så får man takle de eventuelle støyutfordringene som følger med på best mulig vis. Statens vegvesen har et stort ansvar som eier eller forvalter av riks-, europa- og fylkesveger Vi tar støyrelaterte helseplager på alvor og har forsterket innsatsen for å få redusert dem. Et slikt fokus vil vi også ha på temaet og problematikken i tiden som kommer.