E18 Vestkorridoren: 60 % flere biler, eller…?

Publisert:: 11. august 2010
Kategori(er):: kollektivtrafikk,; veitrafikk

I sommer har Lars Birger Salvesen (leder for Akershus’ hovedutvalg for samferdsel og miljø) og Pål Jensen (rådgiver i Norsk forening mot støy) diskutert E18 Vestkorridoren i Follos lokalavis Østlandets Blad. Bakgrunnen er hovedutvalgets vedtak (med 4 mot 3 stemmer) om å øke bilkapasiteten gjennom Bærum fra fem til åtte felter.

Samferdsel og Pål Jensen (16. juli)

I Østlandets Blad 14. juli er Pål Jensen opptatt av samferdsel, Oslopakke 3 og om utbedring av E18er god miljøpolitikk. Jeg mener at å bedre dagens E 18 vestover er god samferdselspolitikk. Dagens situasjon på E 18 skaper unødige forsinkelser for bilister, næringslivets transporter og ikke minst busstrafikken havner i den samme køen som bilene.

Der er også påkrevet å få et bedre skille mellom gjennomgangstrafikk og lokaltrafikk og samt bedre forholdene for kollektivtrafikken. Det er også viktig å fjerne barrieren mot sjøen. En slik løsning for E18 vil frigi rom for tettsted- og miljøutvikling og minst åpne Asker, Bærum og Oslo mot fjorden.

Det er fremdeles mye som ikke er ferdig utredet angående ny vegløsning så den detaljdiskusjonen får vi komme tilbake til, men jeg har stor tro på at vi vil finne gode løsninger for å møte regionens fremtidige transportbehov og -utfordringer.
Lars Birger Salvesen

Hvorfor blir det køer, kork og kaos? (Østlandets Blad 26. juli)

Lars Birger Salvesen (ØB 20. juli) har rett i at bilkøene på E18 vestover fra Oslo også forsinker busser og næringslivets transporter. Ulempen med 60 % mer bilkapasitet er at dette – etter alle tidligere erfaringer – ikke gir mindre køer. Det har følgende årsaker:
1) Både biler, veier og kollektivtrafikk er som omtrent alle varer og tjenester: Når tilbudet blir bedre og/eller billigere, øker forbruket.
2) Hastighet krever plass, og en motorvei har størst kapasitet ved en fart på 40-50 km/t, uansett dimensjonerende hastighet eller fartsgrense. Trafikken på motorveien korker seg i rushtiden for å utnytte veiens maksimale kapasitet (Downs’ lov). Dette har veiingeniørene visst i minst 50 år, og det er uttrykt ved matematiske formler i bl.a. Highway Capacity Manual, bilismens sidestykke til Luthers store katekismus.
3) Trafikklikevekten mellom privatbil og kollektivtrafikk (og sykkel). Hvis kollektivtilbudet (og/eller sykkelveinettet) bedres, vil de minst motiverte bilistene begynne å la bilen stå, og køene blir mindre og/eller mer kortvarige. Bomavgift, eller økning av denne, vil ha samme virkning. Hvis en i stedet øker kapasiteten på motorveien(e), vil de minst motiverte kollektivtrafikantene og syklistene begynne å bruke bil. Dette vil fortsette til kjøretiden på motorveien igjen havner på gammelt nivå, men samtidig står flere biler i kø fordi kapasiteten har økt. Hvis både kollektivtilbudet bedres og kapasietten på veiene økes – som Salvesen og Høyre/Frp/Venstre/KrF-alliansen går inn for – vil køene på veiene (under ellers like forhold) bli mindre eller mer kortvarige. Men dette skyldes bedringen av kollektivtilbudet, ikke den nye motorveien. Og hvis folketallet samtidig øker, blir køene kanskje ikke mindre likevel. Det er nettopp det Statens vegvesen har kommet til etter å ha vurdert Salvesens forslag.

Salvesen har stor tro på at «vi vil finne gode løsninger for å møte regionens fremtidig transportbehov og miljøutfordringer». La oss inderlig håpe han har rett. F.eks. kan vanskelighetene for bussene løses med bussfelter og lysprioritering. Men en plan for 60 % mer biltrafikk er ingen løsning. Den er et problem.
Pål Jensen

Akershus vokser

onsdag 28. juli 2010
I ØB 26. juli er Pål Jensen opptatt av om det å utbedre veiene i fylket vårt er god miljøpolitikk. Jeg mener at på grunn av kraftig befolkningsveksten er det nødvendig å både utbedre vegene og få til bedre kollektivkapasitet.

Jensen er redd for at å utbedre ny E18 vestover vil gi 60 prosent mer bilkapasitet. Da kan jeg berolige om at ny vegløsning ikke er ferdig utredet. Jeg regner med at øverste leder for Statens vegvesen vil finne gode løsninger sammen med folkevalgte for å møte regionens fremtidige transportbehov og -utfordringer.

Det er også viktig å presisere at det er bussen og ikke toget som er størst innenfor kollektivtrafikken. Jeg vil også advare mot å være mer katolsk enn paven ved å være mot omlegging av for eks. Fv 152 og uten om Ski sentrum da det kan bety bedre kapasitet.

Lars Birger Salvesen

Akershus vokser (ØB 10. august)

Så skriver Lars Birger Salvesen, leder for Akershus’ hovedutvalg for samferdsel (ØB 2. august). La oss ta det han skriver punktvis:
1) «Pål Jensen er opptatt av om det å utbedre veiene i fylket vårt er god miljøpolitikk». Ja, men her skrev jeg kun om hovedutvalgets forslag om å utvide bilkapasiteten med 60 % på E18 gjennom Bærum. Dette er dårlig miljøpolitikk, skal vi tro bl.a. trafikkforskerne ved Transportøkonomisk institutt og ekspertene i Statens vegvesen – nettopp fordi Akershus vokser. Men utbedringer av veier kan også være gunstig for helse og miljø. Det gjelder f.eks. bygging av sykkelveier eller sykkelfelter, kollektivfelter, rassikring, bruk av mer støysvake veidekker, i noen tilfeller bruk av midtdeler, og noen veiomlegginger hvis de ikke oppmuntrer til mer bilkjøring.
2) Salvesen presiserer at «det er bussen og ikke toget som er størst innenfor kollektivtransporten». Hvorvidt bussen eller toget er «størst», kommer an på relasjonene, selv om bussen er «størst» landet under ett. F.eks. er toget «størst» mellom Oslo og Gardermoen, hvor togene kan kjøre på Norges eneste moderne jernbane – vel også mellom Ski og Oslo, selv om denne strekningen er alt annet enn moderne. Og innen Oslo/Akershus er bussen selvfølgelig «størst» der jernbaneforbindelser mangler eller er dårlige og/eller uhensiktsmessige – f.eks. mellom Oslo og Enebakk, Drøbak, Rælingen og utallige relasjoner på tvers av jernbanene. Men jeg har ikke uttalt meg om «størrelser», derimot om forslaget til hovedutvalget som innebærer å øke bilkapasiteten gjennom Bærum fra fem til åtte kjørefelt, dvs. med 60 %. Hvis en i stedet øker kapasiteten for busser, blir regnestykket selvfølgelig et helt annet. Og hvis en også begynner å oppgradere de mest trafikkerte busslinjene til trolleybuss, blir det enda bedre for helse og miljø.
3) Salvesen advarer mot å bli mer katolsk enn paven selv. Det er selvfølgelig en viktig advarsel. Men jeg overlater til leserne å bedømme hvorvidt det er mer katolsk enn paven selv å ta til etterretning uttalelsene fra bl.a. trafikkforskerne ved Transportøkonomisk institutt og ekspertene i Statens vegvesen, og gå inn for løsninger som i henhold til alle erfaringer er gunstige for helse og miljø.

Pål Jensen

Opprett ny kommentar