Arbeidsplass - kontor
Bakgrunn
Støyproblemer i forbindelse med kontorlandskap er mer utbredt enn man skulle tro. Et eksempel på en dårlig løsning er at støy (musikk, sus, fosselyd) legges ut i lokalet for å kamuflere samtaler.
Tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse viser at 3-5 % av funksjonærgruppen er utsatt for sterk støy, og 1-3 % for vibrasjoner.
Regelverk
I Arbeidstilsynets støyforskrifter, §6 om grenser for støy, er “kontorpregede” arbeidsplasser skilt ut som støygrupper I og II:
| Gruppe | Arbeidsforhold | Grense | Anbefalt |
|---|---|---|---|
| I | Store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale. | 55 dB | 45 dB |
| II | Viktig å føre samtaler eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet. | 70 dB | 60 dB |
I kommentarene til støyforskriftene er gitt eksempler på arbeidsoppgaver som kommer inn under de to gruppene. Det presiseres i forskriftene at støy fra egen aktivitet ikke skal telle med ved vurdering av støybelastning.
Hva du kan gjøre
Første skritt i støyarbeid i kontormiljøer, er å få fastlagt hvilke grenseverdier som bør legges til grunn.
Typiske støykilder er:
- Eksterne kilder(trafikkstøy, flystøy, industristøy)
- Ventilasjonssystemer og andre tekniske installasjoner, for eksempel heis
- Internt utstyr (PC, kopimaskin, skriver)
- Intern trafikk (skritt, slamring med dører, kimende telefoner ¦)
- Andres (telefon)samtaler
Generelt bør kontorpregede arbeidslokaler ha forholdsvis mye absorpsjon, det vil si at materialene tar opp mye av lyden i seg. Etterklangstiden bør være fra 0.3 til 0.7 sekunder. (Etterklangstid er et mål for hvor fort en lyd dør ut i rommet.).
Nedenfor følger tips om hva som kan gjøres i forskjellige typer kontorpregede arbeidsplasser:
Barnehager. Ofte er barnehager innredet med robuste, lett rengjørbare flater. Slike rom reflekterer lyden godt og har ofte lav etterklangstid som gjør at rop og hyl fra barn høres ekstra sterkt. Dette kan skape en ond sirkel fordi barna derved hever stemmen ytterligere for å bli hørt. Både av hensyn til barna og de ansatte bør spesielt etterklangstid vies oppmerksomhet. Det anbefales at den ligger i området 0,4 – 0,8 sekunder avhengig av lokalenes størrelse.
I undervisningsrom (klasserom, konferanserom, auditorier) er god taleforståelighet selvfølgelig viktig. I store lokaler (auditorier) bør bakgrunnsstøynivået ikke overstige ca 30 dBA for i gi rimelig taleforståelighet for en person med normal hørsel. I klasserom, konferanserom og lignende bør bakgrunnsstøynivået ikke overstige ca 35 dBA. Ved behov for å kunne føre en uanstrengt samtale, bør bakgrunnsstøynivået generelt ikke overstige ca 40 dBA
I undervisnings- og foredragslokaler er det viktig med riktig tilpasning av lydabsorberende materiale. Bak foreleser bør det for eksempel være en hard, lite absorberende flate som bidrar til å kaste lyd framover mot tilhørere, mens bak i lokalet bør være sterkt lydabsorberende for å hindre forstyrrende refleksjoner.
Støy fra eksterne kilder dempes ved fasadeisolering og lydisolerende vinduer. Ventilasjonsåpninger i vegg bør utstyres med lydfeller.
Kontorlandskap er støymessig ugunstige lokaler. Filosofien om lett tilgang til arbeidsfellesskap gjør at kollegaers aktiviteter, samtaler osv. lett kan bryte forstyrrende inn i egen aktivitet. Høye skjermer med både lydabsorpsjon og lydisolasjon kan gi en viss akustisk privathet. Det er også viktig med generell god demping i lokalet, dvs. akustisk absorberende plater i taket, tepper på gulv, gardiner av tyngre stoffer på vegger og lignende. Lag spesielle “konferansesoner” i lokalet, som er adskilt fra resten av lokalet ved spesielle skjermer, glassvegger e.l. Trafikkområder bør skjermes fra arbeidsområdene ved inventar (f. eks. ved bokhyller og arkivskap). Unngå å plassere arbeidsplasser nær døråpninger eller vann- og kaffestasjoner eller kopimaskiner og laserskrivere. Slike steder er det ofte mye trafikk- og samtalestøy ( tillegg til at bittesmå partikler fra enkelte kopimaskiner og laserskrivere kan være helseskadelige for den som sitter kloss ved like maskiiner).
Åpne kanalsystemer i taket kan nok være arkitektonisk fascinerende, men er ofte støymessig ugunstige både fordi de i seg selv er støyende, og fordi støy kan forplante seg via disse rundt i bygningen. Kanalene kan kles med egnet støydempende materiale. (Dempepapp, innpakning i mineralullmatter)
Støy fra heiser skyldes ofte at heismotorer er festet direkte i bygningskroppen. En vibrasjonsisolerende montering kan løse slike problemer.
Teknisk utstyr på kontorer (for eksempel skrivere og kopimaskiner) kan plasseres i “døde” arealer (under trapperom, i korridorer osv.) eller i andre områder som allerede er støybelastet (trafikkområder). Ved nyanskaffelser er det viktig at man ikke kjøper støyproblemer. Innhent produktinformasjon om lydnivå og la støy være et av innkjøpskriteriene. Det er for eksempel store forskjeller i lydnivå fra forskjellige PC™er, avhengig av kjølebehov. De fleste PC-er har temperaturstyrt drift av kjølevifter, slik at disse senker hastigheten og dermed viftestøyen når belastningen er moderat eller hvis PC-en står forholdsvis kjølig (det er vanligvis kjøligst på gulvet).
Referanser
Arbeidstilsynets forskrifter om “Støy på arbeidsplassen” best. Nr. 398A
Norsk forening mot støy: “Stopp støyen! Hvordan bekjempe støy på arbeidsplassen”
Om PC-støy: http://www.silentpcreview.com/