Ã…rets støypriser utdelt
- Publisert:
- 25. april 2007
- Kategori(er):
- Støyfri dag
Prisen som årets støydemper tilfaller Norsk Hydros offshore-virksomhet som en anerkjennelse for det omfattende arbeidet som er gjort for å bekjempe støyproblemer. Arbeidet har resultert i en modell, utarbeidet av Asle Melvær som er her nå, for kartlegging, risikovurdering og retningslinjer for tiltak mot skadelig støy.
Ã…rets sneglepris ble tildelt Statens vegvesen ved vegdirektøren. Veitrafikken står ifølge den offisielle støyplageindeksen for nærmere 80 prosent av støyplagen i Norge. Nasjonalt støymål, vedtatt av Stortinget og lovet oppfulgt i Soria Moria-erklæringen, tilsier en 25 prosent reduksjon av støyplagen innen år 2010 sammenlignet med 1999. Mens for eksempel luftfarten og jernbanesektoren har fått til store reduksjoner, har støyen fra veitrafikken økt med åtte prosent fra 1999 til 2006.
Begrunnelse for de to prisene:
NORSK HYDRO ÅRETS STØYDEMPER 2007
Ã…rets støydemper 2007 tildeles Norsk Hydros offshore-virksomhet som anerkjennelse av det omfattende arbeidet som er gjort for å bekjempe støyproblemer. Arbeidet har resultert i en modell for kartlegging, risikovurdering og retningslinjer for tiltak mot skadelig støy. Modellen som er utarbeidet av Asle Melvær ved Hydro Oil & Energy, har i tillegg en presentasjonsform som gjør det mulig for alle ansatte - fra konsernledelsen til den enkelte avdeling - å forstå støyen som problem og behovet for tiltak.
Modellen er implementert på 10 av Norsk Hydros offshore-installasjoner. OLF (Oljeindustriens Landsforening) har anerkjent modellen, og videreutviklet den og anbefaler at også andre oljeselskaper tar den i bruk. Det er Norsk forening mot støys klare oppfordring at samtlige petroleumsvirksomheter i landet bør ta i bruk den av OLF anbefalte støymodellen. Fusjonert storselskap Norsk Hydro/Statoil oppfordres til å prioritere arbeidet med å implementere støyregimet i samtlige av konsernets virksomheter. Modellen bør også gi inspirasjon til andre typer industrivirksomheter for å arbeide med risikovurdering og støybeskyttelse av arbeidstakere.
ÅRETS SNEGLEPRIS 2007 TILDELES VEGDIREKTØREN
Statens Vegvesen har lang tradisjon med å prioritere støy lavt. Etter at stortingspolitikerne vedtok €Støymeldingen€ i 1977 kom tiltak mot støy langs riksveiene inn på veibudsjettene €“ 105 mill kr til støyskjermer og fasadetiltak i den første fireårsperioden fra 1978. Alle boliger med ekvivalentstøy over 65 dBA (på årsbasis) skulle €hjelpes€ på sikt. Så ble det mindre penger i neste periode, og i perioden fra 1986 var innsatsen halvert (pengeverdien tatt i betraktning). Veimyndighetene ville ikke avsette en krone til støy langs kommunale veier og gater.
Ca 30 % av målet ble hevdet å være innfridd, men altså utelukkende langs riksveier. I Statens Vegvesen var det noen som forsto at dette ble for puslete og i 1985 ble det foreslått to strategier. Den ene var å fortsette på lavbluss. Den andre var å ta et tak og investere 100 mill kr i støytiltak over en 25-årsperiode (utenom Oslo). Veisjefene ble bedt om synspunkter €“ og det store flertallet valgte å fortsette på €promillenivå€ i forhold til veibudsjettenes årlige milliardrullinger.
I 1997 kom €Grenseverdiforskriften€ som lovet tiltak til alle boliger med ekvivalentstøy > 42 dBA innendørs, og nå skulle beboere langs kommunale veier, langs bane, flyplasser og industri også få hjelp. Langs riksveiene kunne dette berøre 11 000 personer. Men så ble det investeringsstopp i påvente av ny kartlegging og utredning. Statens Vegvesen kom snart til at støynivået innendørs i eksisterende støyutsatte boliger måtte beregnes med lukket ventil. Ved å stenge for frisklufttilførselen til hus og leiligheter, €sparte€ man ca 3 dB og reduserte antall stønadsberettigede til kanskje bare 7000 personer.
I 2000 fikk Bondevik-regjeringen vedtatt et nasjonalt støymål om 25 % reduksjon i støyplage fra 1999 til 2010. Luftfart og jernbane har redusert støyplagen med henholdsvis 33 % og 26 %. Veisektoren har derimot økt sin støyplage overfor det norske folk med ca 8 %.
I stedet for å ta seg sammen og sette i gang en kraftinnsats for å ta igjen det forsømte, har Statens Vegvesen gått i spissen for å torpedere 25 %-målet. I 2006 ble det lagt fram en utredning: €Fornyet satsing mot støy€. Der innrømmet Statens Vegvesen åpent at de ikke vil nå målet. Tre kostnadsbesparende €scenarier€ ble lansert i stedet, hvor det mest ambisiøse går ut på at nasjonalt mål skal justeres ned til 10 % reduksjon av støyplagen, samtidig som tidshorisonten strekkes ut til 2020.
For denne forlengede perioden kommer Statens Vegvesen med forslag som på ingen måte er nye. De tre viktigste forslagene til støyreduksjon kommer på felter der Statens Vegvesen ikke har innflytelse og ingen utgifter:
- Redusert motorstøy (som må gjennomføres innen EU)
- Støysvake bildekk (også en EU-sak, der land med fri fartsgrense stritter imot)
- Redusert bosetting i støyutsatte områder
Dessuten kommer det atter en gang håp om støysvake asfaltdekker - en gjenganger de siste år, som det så langt har kommet lite ut av. Vi kan neppe forvente mer enn noen få nye prøvestrekninger.
Har Statens vegvesen holdt det norske folk for narr når det gjelder tiltak mot støy? Har Statens Vegvesen fortjent snegleprisen som årets støyversting 2007? Svaret på begge spørsmål er definitivt JA!
Les styreleder Kjell Dahles manuskript her
Opprett ny kommentar
