Regjeringens miljøtilstand og rikets miljøtilstand 2007
- Publisert:
- 25. mai 2007
- Kategori(er):
- Energi- og miljøkomiteen,
- Stortinget
- Regjeringens nye handlingsplan mot støy minner om nytalen i George Orwells bok 1984. Dette sa styreleder i Norsk forening mot støy, Kjell Dahle under høringen i Stortingets energi- og miljøkomité torsdag 24. mai. Høringen gjaldt St.meld. nr. 26 (2006 - 2007).
Kjell Dahles høringsinnlegg: I Bjørnøys pressemelding om St.meld. nr. 26 (2006-2007) presenteres som første strekpunkt under de viktigste tiltakene den nye handlingsplan mot støy. Som presentasjonsteknikk minner dette om nytalen i George Orwells bok 1984. Det årets RM gjør, er å oppgi og begrave nasjonalt støymål, som har vært gjeldende norsk politikk siden Stortinget vedtok det i år 2000.
Jeg skal ikke late som om Støyforeningen er sjokkert over dette. Regjeringens handlingslammelse overfor sitt Soria Moria-løfte om støy gjorde det til et tidsspørsmål når en valgte å ta tapet. Bjørnøys unnvikende svar på Børge Brendes gjentatte krav om avklaring under interpellasjonsdebatten om støy i februar bekreftet hva som var i vente.
Regjeringen påstår det er behov for å justere støymålet. Justering og justering, fru Blom. Det gamle målet innebar å redusere støyplagen med 28 prosent i løpet av fire år. Det nye målet innebærer å redusere støyplagen med 10 prosent i løpet av 13 år! Dette er ikke noen justering, dette er et soleklart og skandaløst brudd på løftet i Soria Moria-erklæringen (som gikk ut på å utarbeide en strategisk handlingsplan for å innfri det nasjonale støymålet om å redusere støyplagene med 25 prosent i forhold til 1999-nivået innen 2010). Det er faktisk en reduksjon i reelt ambisjonsnivå pr år på om lag 90 prosent.
Vi vil be Energi- og miljøkomiteen, som har vært en viktig støttespiller i denne saken, om å opprettholde det presset på regjeringen fram mot år 2010 som ligger i dagens støymål. Støyforeningen vil be komiteen slå ned på bruddet på Soria Moria-erklæringen på to punkter: For det første reduksjonen i måltall fra 25 til 10 prosent. For det andre utsettelsen i tid fra 2010 til 2020. Når det gjelder den tredje endringen som er gjort, hensynstagen til befolkningsveksten, skal vi ikke pirke i dette. Konstruksjon av en støyplageindeks er et grunnbrottsarbeid, og det er helt naturlig med visse småjusteringer underveis.
Et positivt element i handlingsplanen mot støy 2007-2011 er nye tiltak for de aller mest støyutsatte. Den skammelige praksisen de siste årene med å lukke ventilene ved beregning av støynivået der folk sover skal omsider ta slutt. Dessuten innføres et nytt tilleggsmål, nemlig at antall personer utsatt for over 38 db innendørs støy skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til i 2005. Dette vil bety enormt mye for tusenvis av støyplagede, ikke minst folk bosatt langs hovedveiene. Vi vil be om at beregning med åpen ventil brukes også her.
Det er viktig å være klar over at dette nye tilleggsmålet monner svært lite i forhold til det opprinnelige ambisiøse støymålet. Det er et plaster på såret, men heller ikke mer.
Et hovedproblem framover blir at det er fortalt like lite om hvordan det nye hovedmålet for 2020 skal nås som hva myndighetene tidligere har fortalt om hvordan 2010-målet skulle nås. Det nye målet kan virke like preget av tenk på et tall som det gamle. Beskrivelsen av støyproblemene er like gode som de pleier å være i RMen. Beskrivelsene av hva som bør gjøres er også inne på riktige spor, men presisjons- og forpliktelsesnivå er ikke spesielt høye.
Det vi i Støyforeningen satte størst pris på i forbindelse med Soria Moria-løftene var løftet om en strategisk handlingsplan i forhold til nasjonal støymål. Den kom aldri for det gamle målet, og det er så langt ikke tegn til det for den nye heller. Konkretisering etterlyses. Det vil være trist om vi i 2017 kommer i samme situasjon som vi er i 2007, ved at mangelen på en strategisk handlingsplan som angir hvordan målet skal oppnås gjør at nok et mål oppgis selv om det i utgangspunktet var fullt gjennomførbart.
Vi minner om at bortimot en halv million nordmenn er sterkt eller mye plaget av støy ved boligen sin. Skadevirkningene begrenser seg ikke til stress, irritasjon og hørselsskader. Et stort antall undersøkelser viser at støyplager øker risikoen for høyt blodtrykk, utvikling av hjertesykdom samt antall ulykker. Overført til norske forhold tyder dansk og tysk forskning på at om lag 300 nordmenn dør hvert år for tidlig som følge av støy. Dette er et uhyggelig høyt tall. De samfunnsmessige kostnadene ved støy beløper seg til anslagsvis 15 milliarder kroner pr år. Dette er mye penger sammenlignet med det myndighetene er villige til å satse på å redusere støyen.
Kjell Dahle
Norsk forening mot støy
