Gardermoen 2040: Norsk forening mot støy krever nytt forslag til traséforskrift og et uavhengig kontrollorgan

Publisert:

29. juni 2007

Kategori(er):

Fly

Høringsuttalelse til rapporten €Gardermoen 2040 - Strategisk utviklingsplan for Gardermoen”

Punkt 5.3 Strategier og tiltak: Miljø, transport og utbyggingmønster

Punkt 24: Her nevnes at forslaget til ny traséforskrift må vedtas med nye sanksjonsbestemmelser.

Kommentar:
Det bør presiseres at det ikke er de foreslåtte forskiftene som må vedtas, men at det må utarbeides helt nye forskrifter som ivaretar hensynet til lokalbefolkningen mht støy. Samtlige nabokommuner til hovedflyplassen og alle helsefaglige instanser har gått imot de foreslåtte forskriftene i sine høringsuttalelser fordi man mener de vil medføre økte støyplager, ikke reduserte. De foreslåtte forskriftene foreslår overgang fra segregert til fleksibel banebruk. Dette vil medføre økt støybelastning for store deler av befolkningen på Øvre Romerrike og utløse nye rettssaker. Rettssaken mot OSL som naboene vant i 2006, gir presedens for at også andre naboer som får ny støy kan få gjennomslag for erstatningskrav i en rettssak. En utvikling der naboer stadig må gå til rettssak mot hoverflyplassen er svært uheldig og kostbart, både økonomisk og menneskelig. Utviklingsplanen må presisere at det må utarbeides helt nye forskrifter, som opprettholder segregert banebruk, og øker flyplassens kapasitet ved å utnytte eksisterende uutnyttet potensiale, som raskere avkjørsler fra rullebanen, ny teknologi (sequencing computer mm), fullere fly, nye og større flytyper og bedre fordeling av trafikken gjennom døgnet. De nye forskriftene må, som utviklingsplanen foreslår, vedta sanksjonsbestemmelser for fly som ikke overholder traséforskriften.

Det bør etter punkt 24 tilføyes ett nytt punkt (lukket kulepunkt, dvs. tiltak som må gjennomføres snarest) med følgende innhold:
€Det bør opprettes et uavhengig organ som overvåker og sanksjonerer brudd på traséforskriften for hovedflyplassen. Kontrollorganet må også være et bindeledd mellom befolkning og hovedflyplass og gi løpende informasjon til befolkningen om endringer i støybildet (med begrunnelse), avklare avbøtende tiltak ved utvidelse av støysoner, bistå med støymålinger, gi hjelp til forebyggende helsetiltak mm. Organet må ledes av representanter fra flyplassen, myndigheter, kommuner og lokalbefolkning og av helse- og miljøfaglig samt juridisk personell.€ Begrunnelse: I dag er det OSL som er ansvarlig for å overvåke flystøyen og ta imot klager fra befolkningen. Lokalbefolkningens klager når ofte ikke fram, bl.a. fordi telefonsvareren som man skal lese klagen inn på ofte ikke virker eller er full. Et annet moment er at det ikke er tilforlatelig at hovedflyplassen overvåker seg selv (€bukken passer havresekken€). Rapportene fra OSL blir oversendt Luftfartstilsynet, men i dag har tilsynet ingen sanksjonsmuligheter. Klager fra befolkningen og forskriftsbrudd har ingen konsekvenser for den som bryter flyplassforskriftene. En medvirkende årsak til fravær av sanksjoner er manglende kompetanse på støy i Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet (kun én person i SD har støy som sitt ansvarsområde, og denne personen jobber i tillegg med en rekke andre viktige områder som flysikkerhet, europeisk luftrom etc.). Kontrollorganet kan eventuelt splittes i to; et juridisk kontroll- og sanksjonsorgan og et samarbeidsorgan som er et bindeledd mellom flyplass og befolkning. Vi mener det er helt avgjørende at det opprettes et kontrollorgan for hovedflyplassen. Slike finnes ved alle europeiske storflyplasser (f.eks. Heathrow, Arlanda, München, Hannover mm). Det er viktig å opprette et kontrollorgan fordi det kan bidra til å skape en god kontakt mellom hovedflyplass og lokalbefolkning. I dag er dette forholdet svært forsuret etter naborettssakene, og flyplassnaboenes tillit til flyplassen er på et lavmål. Et kontrollorgan kan bidra til å bygge bro, megle og skape dialog mellom ulike interesser, til samfunnets beste.