Støy dreper
- Publisert:
- 5. september 2007
- Kategori(er):
- støy
I forrige uke la vi ut en artikkel fra The Guardian om hvilke helsemessige konskvenser støy har. I dag legger vi ut en artikkel av Bjørn Vassnes, som skriver i Klassekampen hver uke; denne stod på trykk for seks dager siden.
Støy som dreper av Bjørn Vassnes
Tre prosent av dødelige hjerteattakk og slag kan tilskreves støy.
Mange opplever støy som en plage. Men at støy faktisk kan drepe, er kanskje nytt for de fleste. Dette er imidlertid en av konklusjonene en ekspertgruppe nedsatt av WHO er kommet fram til. En annen konklusjon er at støy virker forstyrrende på barns læring. Ã… ha fått tall på problemet gjør det kanskje mulig å komme i gang med tiltak?
At støy kan være en plage, og til og med et helseproblem, er for så vidt ikke noe nytt. Det kan være trafikkstøy, bråkete naboer med kraftige basshøyttalere, eller et arbeidsmiljø med litt for mange desibel (som i mange butikker for ungdomsklær). Men med unntak av hørselsskader, har dette problemet vært vanskelig å dokumentere og ikke minst kvantifisere, og dermed ikke lett å få inn i lover og regler.
Nøyaktig hvor mye støy skal man tåle? Hvor skal grensen settes? Mange av de som har følt støyplagene på kroppen, har derfor bare måttet tolerere disse - eller flytte til et stillere sted, hvor nå enn noe slikt måtte finnes.
Nå kan de støyplagede imidlertid se framtiden litt lysere i møte: Verdens Helseorganisasjon har tatt støyutfordringen på alvor, og har i samarbeid med en rekke europeiske forskere kartlagt og kvantifisert problemet. Dette skal gi myndigheter konkrete og verifiserte holdepunkter til å utarbeide tiltak mot støy.
Dette arbeidet har pågått siden 2003, og et internasjonalt panel av eksperter har i løpet av flere møter kommet til enighet om konkrete tall for hva støyproblemet innebærer, i helsemessig forstand. Det mest oppsiktvekkende er at støy faktisk tar liv, og ikke bare i ekstreme tilfeller: Forskerne har regnet ut at tre prosent av dødelige hjerteattakk og slag kan tilskreves støy - noe som globalt gir omkring 210.000 dødsfall i året. I tillegg kommer en rekke andre helseproblemer som reduserer livskvaliteten: stress, søvnvansker, øresus, hørselsvansker og lærevansker blant barn (New Scientist, 25. august 2007).
Men hvordan kan støy forårsake hjerteattakk eller slag? Fordi støy fører til stress.
Støy sender automatiske signaler til kroppen og hormonsystemet om å holde seg på alerten, og dette gir økte nivåer av stresshormoner som kortisol, adrenalin og noradrenalin. Disse skal gjøre kroppen i stand til å reagere raskt og effektivt på trusler, men når nivået holdes på et høyt nivå over langt tid, resulterer dette i negative effekter på hjerte/kar-systemet. Avleiringen av avfallsstoffer på innsiden av blodårene øker, og blodgjennomstrømmingen blir dårligere. Til slutt kan dette føre til at blodet stanser helt, og man får hjerteattakk eller slag.
Dette skjer også når man ikke er klar over det selv, for eksempel under søvn. Selv da registrerer hjernen støy, og gir signaler til stresshormonkjertlene om å øke produksjonen. Dette fordi vi skal være klare til å møte farer selv når vi sover, og dette varslingssystemet er ikke tilpasset livet i et moderne samfunn. Så vi stresser selv om vi tror vi ikke bryr oss.
Men støy medfører også andre problemer. Arline Bronzaft fant ut at barn i New York som hadde skole nær bråkete jernbaner, lå tre til fire måneder etter jevnaldrende i mer rolige omgivelser. Og i München avslørte en undersøkelse (ved Staffan Hygge) at langtidshukommelsen hos skolebarn ble forbedret med 25 prosent da en nærliggende flyplass ble stengt. Mens de som fikk en ny flyplass som nabo, opplevde en tilsvarende fall i langtidshukommelsen med 25 prosent. Effekten kom med en gang flyplassen åpnet.
Allerede før disse resultatene kom, har en del myndigheter rundt om i verden begynt å innføre regler mot støy. En pioner her er New York, der den nevnte forskeren Arline Bronzaft sitter som leder av støykomiteen. Nå er også EU i gang med å innføre tiltak, i første omgang for alle byer med flere enn 250.000 innbyggere (som om det ikke er bråk på bygda!).
For å kunne sette restriksjoner, må man ha noen grensenivåer å gå ut fra, akkurat som for annen forurensing. Og hva mener så WHOs eksperter er å regne som «støy»? Jo, det kommer an på konteksten, og hvilke problemer man vil avverge. Grensenivåene ligger derfor langt under det man har regnet med som direkte skadelig for hørselen (rundt 100 desibel): Kronisk støy på over 50 desibel vil øke risikoen for hjerte/kar-sykdommer. Over 42 desibel gir søvnproblemer, men også lyd på over 35 desibel vil kunne oppleves som plagsomt. Og et støynivå på 55 desibel eller mer (det du opplever på en travel restaurant) vil kunne gi nedsatt læring for skolebarn.
Tallene fra WHOs ekspertgruppe legges i disse dager fram på en internasjonal støykonferanse i Istanbul. De vil gjøre det lettere for myndigheter å innføre tiltak mot støy, noe som ikke bare vil kunne bedre livskvaliteten for mange - men som faktisk kan redde liv.
Og kanskje det blir lettere for deg å snakke til naboen om bruk av plenklipper på søndag morgen?
Opprett ny kommentar