Støy, klima, miljø og helse

Publisert:: 1. oktober 2007
Kategori(er):: miljø

Støy og klima er to sider av samme sak, og de fleste effektive klima- og energisparetiltak vil også redusere støyplagene. Mye av det samme gjelder for støy og luftforurensninger.

Av Pål Jensen, Trafikkaksjonen

Samferdsel

I Norge plager trafikkstøy, særlig fra veiene, flere mennesker enn all annen støy tilsammen. De fleste støymessig interessante tiltak hører derfor hjemme i samferdselsÂsektoren. Samtidig står transport og trafikk for 25-30 % av klimagassutslippene i Norge, og i de største byene kommer ca. 80 % av luftforurensningene fra biltrafikken.

Nedenfor antydes virkningene av hvert tiltak for seg, men de positive virkningene blir ofte langt større hvis flere tiltak gjøres samtidig. Listen over mulige tiltak er på ingen måte komplett.

Tilrettelegging for mer sykling
Tiltaket omfatter bygging av sykkelveier, omgjøring av gater eller deler av dem til sykkeltraseer, tilrettelgging i kryss, oppstillingsplasser, utleie/utlån av sykler, tilrettelegging for å ta med sykkel på kollektive transportmidler.
Virkning på støy: Merkbar hvis mange begynner å sykle istedenfor å kjøre bil; antagelig størst virkning om sommeren.
Virkning på klima: Betydelig hvis mange begynner å sykle istedenfor å bruke andre transportmidler, særlig bil.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Sykling er svært gunstig for helsen. Mindre forurensninger hvis mange sykler istedenfor å bruke bil/MC.

Høyhastighetstog
Tiltaket omfatter først og fremst nye linjer og utbedring av skinnegangen. Erfaringer fra utlandet viser at togene på lengre distanser, tilsvarende Oslo-Bergen/Trondheim, kan erstatte mesteparten av flytrafikken hvis kjøretiden bringes ned i tre timer. I tillegg erstattes noe buss- og biltrafikk. På kortere distanser, f.eks. innenfor Â«intercity-triangeletÂ» Skien/Lillehammer/Halden, vil raske tog erstatte en del buss- og biltrafikk, særlig det siste. Tiltaket vil også øke kapasiteten for godstrafikken, slik at en del trailere kan fjernes fra veiene. I noen grad vil høyhastighetstog generere en del ny trafikk. Regnestykkene her forutsetter en topphastighet på ca. 260 km/t.
Virkning på støy: Positiv fordi tog gjennomgående avgir mindre støy enn biler og fly pr. person-km, og også fordi støy fra skinnegående transport er lett å redusere med støyskjermer.
Virkning på klima: Energiforbruket pr. person-km reduseres gjennomgående med 30-50 % i forhold til buss, 50-70 % i forhold til privatbil og 80-90 % i forhold til fly og hurtigbåter. Dette inkluderer utbygging av infrastruktur. Elektriske tog slipper praktisk talt ikke ut klimagasser hvis de får strøm fra vannkraft.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Elektriske tog er praktisk talt forurensningsfrie. Produksjon av infrastruktur og rullende materiell vil skape mindre forurensninger enn tilsvarende for biler. Jernbanelinjer i dagen kan medføre betydelige inngrep i naturen (dog adskillig mindre enn motorveier).

Bedre busstilbud
Virkning på støy: Variabelt. I forhold til privatbiler utgjør bussene færre, men kraftigere støykilder.
Virkning på klima: Ved gjennomsnittlig passasjerbelegg er busser gunstig i forhold til privatbiler, men ugunstig i forhold til skinnegående transport.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Ved gjennomsnittlig passasjerbelegg er busser vanligvis gunstig i forhold til privatbiler, men dårlig vedlikeholdte busser forurenser temmelig mye. Busser river opp veiene og hvirvler derfor opp en del svevestøv. Busser er ugunstig i forhold til skinnegående transport.

Bedre trikk- eller T-banetilbud
Virkning på støy: Støy fra trikker og T-banevogner skyldes mest støy fra hjulene mot skinnegangen. Denne kan være plagsom i krappe kurver med dårlig vedlikeholdt skinnegang (kurveskrik). Støyskjermer er mer effektive mot støy fra skinnegående transport enn fra annen trafikk fordi skjermene kan plasseres svært nær støykilden. Trikker og T-banevogner er tyngre enn biler og busser og kan derfor lettere gi sjenerende vibrasjoner. De nye Oslo-trikkene er særlig plagsomme, antagelig fordi de er uforholdsmessige tunge. I bl.a. Bremen finnes langt mer støysvake trikker.
Virkning på klima: Trikker og T-banevogner bruker lite energi pr. person-km. Selv i tilfeller hvor strømmen må hentes fra kullkraft, slipper de ut mindre klimagasser enn biler og busser. Gjenvinning av strøm ved nedbremsing kan redusere energiforbruket med ca. 15 %.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Trikker og T-banevogner er praktisk talt forurensningsfrie.

Overføring av gods fra vei til bane
For tiden er det knapt plass til mer gods på norske jernbaner. Skal gods oevrføres fra trailere til jernbanen, trengs flere dobbeltspor eller iallfall flere og lengre krysningsspor, og større kapasitet ved terminalene. Nye høyhastighetsÂlinjer vil altså være gunstig for godskapasiteten fordi kapasiteten øker. I praksis kan neppe annet enn langtransporten overføres fra vei til bane; godset må antagelig fortsatt nærdistribueres med bil.
Virkning på støy: Mindre støy og fremfor alt færre støytopper nær hovedveier og fjernveier med stor trailertrafikk. Mer støy nær terminalene og nær jernbanelinjene. Liten betydning for øvrig.
Virkning på klima: Utslippene av klimagasser reduseres kraftig.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Tunge lastebiler forurenser mye, særlig fordi de river opp veiene og hvirvler opp svevestøv i langt høyere grad enn lettere kjøretøyer. Mindre trafikk av slike biler vil derfor medføre mindre forurensninger av NOx (nitrogenoksider) og andre avgasser, samt svevestøv, vesentlig nær hovedveier og fjernveier hvor fjerntrafikken med trailere er stor. Lokale utslipp av avgasser nær terminaler kan øke. Færre trailere på veiene er meget gunstig for trafikksikkerheten.

Elektriske biler
Positive virkninger av elbiler forutsetter at de erstatter annen biltrafikk.
Virkning på støy: Svært positiv fordi motorstøyen omtrent elimineres. I tillegg er iallfall dagens elbiler små og langsomme, noe som også medfører mindre dekkstøy.
Virkning på klima: Gunstig så lenge bilene er små og langsomme. Ellers er klimavirkningene avhengige av hvor strømmen hentes fra.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Elbiler gir ingen lokale forurensninger bortsett fra svevestøv €“ det siste i beskjedne mengder så lenge bilene er små og langsomme.

Dyrere bensin og diesel
Erfaringer viser at 10 % dyrere bensin eller diesel medfører ca. 3 % mindre bilkjøring, og dobbelt så dyr bensin/diesel antas å gi ca. 30 % mindre biltrafikk €“ under ellers like forhold. Energibesparelsen ved 10 % dyrere drivstoff tilsvarer omtrent det 35 vindmøller kan produsere. Reduksjonen blir større hvis kollektivtilbudet samtidig blir billigere og/eller bedre. Noen vil imidlertid anskaffer biler som bruker andre typer drivstoff. Andre vil til gjengjeld kjøre mer økonomisk, dvs. ytterligere reduksjon av utslipp og støy. Virkningene antydet nedenfor forutsetter at prisen på bensin/diesel fordobles. Ã˜kes prisen til 15 kr literen, noe som har vært foreslått av visse politikere som står regjeringen nær, kan virkningene anslås til 40 % av tallene nedenfor.
Virkning på støy: Ca. 30 % mindre bilstøy, kanskje mer fordi mange også vil kjøre mer økonomisk og følgelig trå mer forsiktig på gassen.
Virkning på klima: Utslippene av klimagasser fra biltrafikken reduseres med ca. 30 %, kanskje mer.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Gunstig fordi avgasser og svevestøv fra biltrafikken reduseres med ca. 30 %, kanskje mer. Tilsvarende gunstig for trafikksikkerheten.

Bioetanol (bilsprit) og biodiesel
Biodrivstoff kan brukes til alle slags motorer, men er mest aktuelt for biler. Det finnes i en rekke varianter: De viktigste er bioetanol (bilsprit) og biodiesel. Råstoffet til mesteparten av bilspriten i Norge er visstnok mais fra Mexico (hvor bruk av mais til bilsprit har ført til at tortillaen, meksikanernes daglige brød, er blitt tre ganger så dyr), sukkerrør fra Brasil og avfall fra vinproduksjon i Spania. Såkalte 2. generasjons biodrivstoff skal kunne utvinnes fra halm, hogstavfall osv. Denne sies å være tilgjengelig fra 2010. Et enkelt regnestykke viser at uansett generasjoner kan biodrivstoff bare drive en begrenset del av bilparken: For å drive Norges bilpark med etanol85 (85 % bilsprit, 15 % bensin) trengs ca. 16 mill. tonn trevirke pr. år, eller ca. 20 mill. m3. Til sammenligning er avvirkningen i norske skoger nå 8-9 mill. m3. Og Norge er et tynt befolket land med mye skog. Produksjonen av bilsprit krever i tillegg betydelige energimengder. Antagelig er det langt mer miljøvennlig å anvende trevirke, hogstavfall, halm osv. til bygningskonstruksjoner og andre varige formål der det er mulig, eller til pellets og andre former for biobrensel med lite eller ingen energikrevende foredling.
Virkning på støy: Ubetydelig.
Virkning på klima: Gunstig i den grad en kan bruke hogstavfall, matavfall eller andre produkter som er uegnet til annen bruk. Ellers kreves betydelige mengder energi og forbruk av fossilt brensel for å fremstille biodrivstoff, slik at utslippene av CO2 pr. kjørte km ofte blir 25-50 % større enn for vanlig diesel. I tillegg ødelegges regnskog ved fremstilling av noen former for biodrivstoff. Når dette ikke er tilfelle, vil bruk av de fleste former for biodrivstoff gå på bekostning av matproduksjon.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Forurensningene blir ikke vesentlig mindre enn med dieselbiler med partikkelfilter, eller bensinbiler. Produksjonen av svevestøv påvirkes ikke.

Mer støysvakt veidekke
Virkning på støy: Dekkstøyen kan i noen tilfeller halveres i forhold til vanlig asfalt.
Virkning på klima, helse og miljø for øvrig: Neppe noen virkninger av betydning.

Utfasing av piggdekk
Virkning på støy: På bar vei kan bilstøyen under noen forhold bli mer enn halvert. På snødekket vei er virkningen mindre. Støyreduksjonen skyldes mest at dekkstøyen reduseres, men også at folk ofte kjører mykere med piggfrie dekk.
Virkning på klima: Med piggfrie dekk reduseres bilenes drivstofforbruk og utslipp av klimagasser gjennomgående ca. 10 %, kanskje mer fordi folk ofte kjører mykere.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Veipartikler som rives opp av piggdekk på bart føre er den viktigste kilden til svevestøv i de største norske byene, og dermed også en førsterangs bidragsyter til astma og andre luftveissykdommer. I tillegg gir piggdekk en falsk trygghetsfølelse, så mange kjører fortere enn ellers, slik at trafikkulykkene har en tendens til å bli mer alvorlige (piggdekk har bedre kjøreegenskaper bare på is, særlig våt is). Piggfrie vinterdekk har ikke disse skadevirkningene. På bar vei dannes imidlertid fint støv fra dekkene; skadevirkningene av dette er lite kjent. Med piggfrie dekk reduseres avgassutslippene gjennomgående ca. 10 %, kanskje mer fordi folk ofte kjrøer mykere.

Miljøfartsgrenser
Lavere fartsgrenser innføres som regel av trafikksikkerhetshensyn. Et unntak er miljøfartsgrensene som er innført bl.a. på enkelte av Oslos innfartsveier om vinteren. Fartsgrensen er redusert fra 80 til 60 km/t. Merk at tiltaket ikke har noen virkning i rushtidene, hvor biltrafikken uansett fartsgrense korker seg for å utnytte veiens maksimale kapasitet. Til gjengjeld blir virkningene sterkere enn antydet nedenfor hvis tiltaket også bidrar til mindre biltrafikk fordi bilkjøring blir mindre fristende. Virkningene vil også forsterkes hvis en samtidig innfører flere fartskontroller. Siden fartsblindhet er en realitet, kan lavere fart på de aktuelle innfartsveiene kanskje også smitte over på veinettet for øvrig. Vi har ikke tatt med mulige virkninger av dette i beregningene nedenfor.
Virkning på støy: Utenom rushtidene reduseres støyen med anslagsvis 2 dBA i gjennomsnitt, dvs. omtrent samme effekt som om biltrafikken på de aktuelle veiene ble redusert med 30-40 %.
Virkning på klima: Utslippene av klimagasser reduseres antagelig med ca. 20 % på de aktuelle strekninger.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Bilene hvirvler opp ca. 40 % mindre svevestøv ved 60 enn ved 80 km/t. Avgassutslippene reduseres trolig med ca. 20 %. Lavere fart fører til færre og mindre voldsomme ulykker.

Rushtidsavgift
Erfaringer fra London og Stockholm tyder på at biltrafikken €“ med en avgift på 35-50 kr dagen €“ reduseres med 20-25 % i avgiftssonen. Køene ble mindre, og fremkommeligheten for busser og nyttetransport ble betydelig bedre. Begge steder ble kollektivtilbudet forbedret innen avgiften ble innført. I Stockholm brukte en ca. en milliard kr på dette. Hvis avgiftsinntektene brukes til ytterligere bedring av kollektivtilbudet (og ikke flere motorveier), er en ytterligere reduksjon på lengre sikt sannsynlig.
Virkning på støy: 20-25 % mindre biltrafikk gir en liten reduksjon av støyen. Derfor vil enkelte bli noe plaget istedenfor sterkt plaget, eller ikke plaget istedenfor noe plaget. Støyen utenom rushtidene, f.eks. nattestøyen, påvirkes neppe. Hvis biltrafikken samtidig kanaliseres til færre gater, reduseres imidlertid støyen kraftig hele døgnet i de andre gatene.
Virkning på klima: 20-25 % mindre utslipp av klimagasser i avgiftssonen. Litt av dette blir spist opp hvis busstrafikken øker. **Virkning på helse og miljø for øvrig:* Tiltaket fører til mindre avgasser og svevestøv. Avgassene reduseres mest fordi biler og busser forurenser mindre når køene reduseres. Hvis biltrafikken samtidig kanaliseres til færre gater, reduseres forurensningene kraftig i de andre gatene.

Parkeringsrestriksjoner
Dette er et kraftig tiltak for å begrense biltrafikken i byene. Mest effektivt er fjerning av parkeringsplasser. Fjernes 1000 langtidsparkeringsplasser i et bysentrum, kan vi således regne at 2000 bilturer blir borte hver arbeidsdag. Virkningen av høye parkeringsavgifter er mer tvetydig hvis ikke antallet parkeringsplasser samtidig reduseres €“ de kan føre til kortere og hyppigere parkeringer, og kanskje mer biltrafikk enn før.

I praksis bør parkeringsretriksjoner antagelig gjennomføres sammen med andre tiltak €“ bl.a. bedre muligheter for innfartsparkering og andre tiltak for å bedre kollektivtilbudet, samt rushtidsavgifter.
Virkning på støy: Gunstig fordi biltrafikken reduseres. Litt av gevinsten blir spist opp hvis flere går fra bil til buss.
Virkning på klima: Gunstig fordi biltrafikken reduseres. For hver 10. prosent av bilistene som går over til buss, vil imidlertid 3-5 % av gevinsten bli spist opp.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Gunstig fordi biltrafikken reduseres. Litt av gevinsten blir spist opp hvis flere går fra bil til buss.

Flere trafikkontroller
Dette regnes først og fremst som et trafikksikkerhetstiltak, og både manuelle og automatiske trafikkontroller (fotobokser) er svært effektive: Transportøkonomisk institutt har anslått en nytte/kostnadsverdi på ca. 12, dvs. at hver krone som brukes til trafikkontroller fører til 12 kr spart i reduserte ulykkeskostnader.
Virkning på støy: Fartskontroller fører til lavere fartsnivå, og derfor mindre støy. Tekniske kontroller kan luke ut biler som støyer uforholdsmessig mye. Gjennomsnittsstøyen påvirkes lite de fleste steder, men på veier med lite tungtrafikk fjernes de verste støytoppene ved fartskontroller. Kontroller av promille, mobilbruk, bilbelte osv. har neppe noen virkning på støyen.
Virkning på klima, helse og miljø for øvrig: Trafikkontroller er dokumentert å være svært gunstig for trafikksikkerheten. De har også en viss positiv virkning for klima, miljø og helse for øvrig.

Støyskjermer og -voller
Virkning på støy: Til dels meget sterk reduksjon av støyen.
Virkning på klima: Avhenger av materialet i støyskjermene. Støyskjermer av tre fungerer som et karbonlager og reduserer dermed utslippene av CO2, iallfall i overskuelig fremtid. Sementproduksjon medfører betydelige CO2-utslipp, så støyskjermer i betong er lite klimavennlige. CO2-utslippene fra produksjonen av en slik støyskjerm er likevel betydelig mindre enn som kommer fra produksjonen av veien og den som kommer fra bilene som kjører der.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Støyskjermer mot biltrafikk reduserer spredning av bilgifter (særlig partikler og svevestøv) langs veien. Ellers har de ingen virkning av betydning.

Biltunneler i byene (Â«miljøtunnelerÂ»)
Noen prøver å fremstille biltunneler i byene som veldig miljøvennlige. Virkningene avhenger imidlertid av hvorvidt bilkapasiteten på veiene økes, holdes konstant eller reduseres. Hittil har alle biltunneler i Norge ført til større kapasitet og mer biltrafikk. Biltunnelenes egen kapasitet og biltrafikk har mer enn oppveid at en i noen tilfeller har inndratt kapasitet og redusert biltrafikken i det gamle gatenettet. I Oslo har således Festningstunnelen eller Fjellingen, en motorvei i 6 felt, gjort det mulig å fjerne de fleste bilene i Rådhusgaten (3 felt), Akershusstranda (2 felt) og den tidligere flaskehalsen Rådhusplassen. Men samtidig har kapasiteten og dermed biltrafikken økt, slik at nye flaskehalser har oppstått lenger øst og vest. En teoretisk fordel med biltunneler er at plassen utnyttes bedre, men også dette oppveies av at den økende biltrafikken ellers i byen krever mer plass. €“ En annen ulempe med biltunneler er at de er meget dyre.
Virkning på støy, helse og miljø unntatt klima: Gunstig i hele det gamle gatenettet hvis biltrafikken fjernes herfra samtidig som biltunnelen åpnes. Ugunstig i nærheten av tunnelåpningene. Ugunstig overalt ellers i byen fordi biltunnelen har ført til høyere kapasitet og mer biltrafikk.
Virkning på klima: Ugunstig fordi biltrafikken øker.

Lokk over veier
Vi forutsetter her at overflaten ikke brukes til å bygge nye veier som skaper mer biltrafikk. I så fall har lokket ingen direkte innvirkning på kapasiteten og biltrafikken. Lokk er mest aktuelt for veier som går i skjæring, eller som iallfall ligger forholdsvis dypt i terrenget. I Oslo er bl.a. motorvei E6 ved Abildsø en aktuell kandidat til å overbygges med lokk. Et lokk er vanligvis betydelig billigere enn en tunnel.
Virkning på støy: Positiv for de aller fleste som befinner seg i nærheten av veien. Nær inn- og utgangene kan likevel støynivået øke noe.
Virkning på klima: Lokket har ingen direkte virkning på utslippene av klimagasser.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Betydelig mindre avgasser og svevestøv nær den overbygde veien. Ellers neppe endringer av betydning.

ENÃ˜K i bygninger

Bedre isolering
Det å sperre lyden ute og å stenge kulden ute er mye av den samme prosessen. Bedre isolering mot kulde kan da også ofte beskytte mot støy utenfra; kuldebroer er ofte også lydbroer. Men skal støyen reduseres mest mulig, må isoleringen utformes bevisst, av fagfolk: Det er ikke nok å rulle ut noen matter med glassvatt eller steinull på loftet. Dette gjelder også hvis du vil redusere lydgjennomgangen mellom to leiligheter eller seksjoner, et tiltak som sjelden har stor betydning for energiforbruket.
Virkning på støy: Støy utenfra og støy mellom leiligheter/seksjoner kan reduseres kraftig. Dette forutsetter at isoleringen bevisst utformes for å redusere støyen mest mulig, f.eks. ved fasadeisolering. Ved lufting (dvs. mest om sommeren) reduseres virkningen.
Virkning på klima: Energiforbruket til oppvarming kan reduseres med 25-50 %, avhengig av hvor godt bygningene er isolert fra før. Ved bruk av ikke-fornybare energikilder reduseres utslippene av klimagasser tilsvarende. Støyisolering mellom to leiligheter eller seksjoner har sjelden stor betydning for energiforbruk og utslippene av klimagasser.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Mindre behov for utbygging av vannkraft eller vindmøller €“ eller mindre forurensninger hvis oppvarmingen er basert på fossile brensler eller biobrensel. Mange branner skyldes gal bruk av forskjellige slags ovner eller overbelastning av eller feil på det elektriske anlegget €“ og mindre behov for oppvarming reduserer faren for slike branner. Støyisolering mellom to leiligheter eller seksjoner har sjelden stor betydning for energiforbruk og utslippene av klimagasser, men slik isolering kan også gjennomføres for å stoppe eller sinke spredning av branner.

Utfasing av oljefyr
Oljefyren erstattes med oppvarming som ikke er basert på fossilt brensel.
Virkning på støy: Varmepumper kan gi noe støy nær ved. Ellers er virkningene ubetydelige.
Virkning på klima: Selve oppvarmingen er klimanøytral. Fremstillingen av fyringsanlegget forårsaker utslipp av klimagasser, likeså evt. produksjon og transport av biobrensel (ved, pellets, hogstavfall osv.). En reduksjon på 80-90 % er sannsynlig. Hvis omleggingen medfører at trevirke som ellers brukes til varige formål (bygninger, møbler) i stedet brukes til biobrensel, kan det under visse forhold likevel være mindre klimaskadelig å beholde oljefyren.
Virkning på helse og miljø for øvrig: De lokale forurensningene fra fyringsanleggene elimineres hvis de erstattes med elektrisk oppvarming. Forurensningene reduseres betydelig hvis oljefyringen erstattes med nye og rentbrennende ved- eller pelletsovner.

Utfasing av panelovner
Enkelte miljøvernere har foreslått å erstatte panelovner (i dagligtale brukes Â«panelovnÂ» også om gjennomstrømningsovn) med andre varmekilder.
Virkning på støy: Kan være noe ugunstig hvis panelovnene erstattes med f.eks. varmepumper eller varmevekslere.
Virkning på klima: Gunstig i en rekke tilfeller fordi energiforbruket reduseres.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Siden elektriske ovner ikke forurenser, har tiltaket ingen positiv virkning på luftkvaliteten. Behovet for kraftutbygging kan imidlertid reduseres i en rekke tilfeller.

Utskiftning av gamle vedovner Enkelte kommuner støtter utskiftning av gamle vedovner med rentbrennende eksemplarer av arten; f.eks. med 3000 kr i Oslo. På den måten reduseres forurensningene, i tillegg til at ovnenes virkningsgrad økes fra 60-70 % til ca. 90 %.
Virkning på støy: Ubetydelig. Begrenser seg til støyreduksjon som følger av at ca. 30 % mindre ved må hogges opp og transporteres.
Virkning på klima: Vedfyring er klimanøytralt. Mer effektiv fyring gjør imidlertid at mer trevirke blir tilgjengelig til andre formål.
Virkning på helse og miljø for øvrig: På kalde, vindstille dager er vedfyring en viktig forurensningskilde mange steder. Disse forurensningene reduseres kraftig, kanskje med 80-90 %.

Utfasing av glødepærer
Glødelamper kan ofte erstattes med lysrør eller kompaktlysrør (Â«sparepærerÂ»), i noen tilfeller også med LED-lamper (lysemitterende dioder). I forhold til glødelamper gir Â«sparepærerÂ» og lysrør 2-4 ganger så mye lysutbytte pr. W, mens LED-lamper gir minst det tidobbelte. I tillegg har disse lyskildene lengre levetid. Â«SparepærerÂ» kan som regel utnytte armatur beregnet på glødepærer.
Virkning på støy: Ingen.
**Virkning på klima:* Ingen i rom som likevel må varmes opp. I rom som ikke trenger oppvarming, reduseres energiforbruket med 50-75 % for Â«sparepærerÂ». I rom som kjøles med klimaanlegg blir gevinsten større, antagelig opptil det tredobbelte.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Alle slags lysrør må behandles som spesialavfall etter bruk. Til gjengjeld har de gjerne 5-10 ganger så lang levetid som glødepærer.

Varmepumper En varmepumpe virker nøyaktig på samme måte som et kjøleskap. Den bruker strøm, men kan redusere energiforbruket til oppvarming med 50-70 % i forhold til vanlig elektrisk oppvarming. De henter varme fra vann, bakken eller luft (luft-til-luft-varmepumper). De siste er de eneste som foreløbig er aktuelle for småhus. De andre blir altfor dyre, men fungerer også i ekstreme kuldeperioder og egner seg derfor ypperlig i større bygninger med få rom som industrihaller. Luft-til-luft-varmepumper virker best på milde vinterdager (som likevel er så kalde at en må fyre). Derimot har de lav virkningsgrad ved 15-20 kuldegrader og mer, når behovet for oppvarming jo er størst. De fleste steder i Norge kan de derfor ikke erstatte andre former for oppvarming. Dessuten kan de bare varme opp ett rom, dvs. at alt som heter dører må nedfinnes. Noen varmepumper kan varme opp flere rom ved hjelp av ekstrautstyr, men dette er temmelig dyrt foreløbig.
Virkning på støy: Noen varmepumper gir sjenerende støy nær ved.
Virkning på klima: Gunstig fordi de kan redusere energiforbruket til oppavrming med 50-70 %.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Gunstig fordi varmepumper kan erstatte en del forurensende oppvarming, eller utbygging av vassdrag.

Varmevekslere
I en varmeveksler brukes den oppvarmede, utgående luften til å varme opp den kalde uteluften. Således reduseres varmetapet ved ventilasjon.
Virkning på støy: Varmevekslere kan støye noe. Dette kan være sjenerende nær ved.
Virkning på klima: Gunstig fordi energiforbruket ved oppvarming reduseres.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Gunstig fordi behovet for forurensende oppvarming eller utbygging av vassdrag reduseres.

Mer bruk av trevirke og andre naturmaterialer
I en rekke bygningskonstruksjoner kan betong med fordel erstattes av naturmaterialer, særlig trevirke. Også til møbler finnes tresorter som er mer miljøvennlige enn de fleste andre stoffer.

Et regnestykke viser at når trevirke kan brukes til bygningsmaterialer, er dette også mer miljøvennlig enn å putte det i ovnen eller omdanne det til bioetanol (bilsprit): Brenner vi 1 kg ved (eller pellets), får vi ca. 5 kWh varme og slipper ut ca. 2 kg CO2. Kan trevirket i stedet erstatte 1 kg sement, sparer vi både dette CO2-utslippet og 1 kg CO2-utslipp som ellers ville ha gått med til å fremstille sementen (og i f.eks. en støyskjerm, hvor kravene til styrke er mindre enn for en høyblokk, kan 1 kg trevirke erstatte langt mer enn 1 kg sement). Vi sparer altså tilsammen 3 kg CO2 brutto. Fra dette må vi trekke CO2-utslippene fordi vi må skaffe 5 kWh varme på annet vis. Bruker vi fyringsolje, slipper vi ut ca. 1,7 kg CO2 (vi forutsetter at vedovnen og oljebrenneren har samme virkningsgrad). Utslippet reduseres altså med over 40 %, eller enda mer i tilfeller hvor 1 kg trevirke kan erstatte mer enn 1 kg sement. Selv fyringsolje (ikke verdens mest miljøvennlige varmekilde) eller en av de utskjelte panelovnene er mer CO2-vennlige enn en pelletskamin som fores med råstoff vi ellers kunne ha brukt til mer varige formål. Samme argument gjelder for bruk av trevirke til bioetanol (bilsprit). Regnestykket ovenfor gjelder ikke for f.eks. hogstavfall som ikke kan brukes til mer varige formål.
Virkning på støy: Den direkte virkningen er svært liten.
Virkning på klima: Svært gunstig €“ både fordi trevirket binder karbon og fordi sementproduksjonen slipper ut mye klimagasser.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Gunstig fordi sementproduksjon forurenser, og fordi hus av naturmaterialer antagelig er sunnere å bo i. En ulempe er brannfaren.

Kontor og data

Mer strømgjerrige datamaskiner
Datamaskiner er en betydelig støykilde på mange kontorer. Dette skyldes vesentlig susing fra kjøleviftene, som er nødvendige fordi særlig hovedÂprosessoren og grafikkprosessoren ofte bruker mye strøm (50-100W hver) og derfor utvikler tilsvarende mye varme. En annen støykilde er hvin fra harddisken(e). Støyen forsøkes redusert på ulike vis €“ dels med bedre kjølesystemer, dels ved å redusere prosessorenes strømforbruk og varmeutvikling. Det siste går i noen tilfeller utover ytelsen, eller kan kreve at en investerer i nytt utstyr.
Virkning på støy: Mer strømgjerrige utstyr er ett av flere virkemidler for å redusere støyen fra datamaskiner.
Virkning på klima, helse og miljø: Kan datamaskinens strømforbruk reduseres med f.eks. 50W, tilsvarer dette 0,4 kWh/dag hvis maskinen står på åtte timer daglig. Nettovirkningen blir imidlertid null i et rom som likevel må varmes opp. Til gjengjeld kan den bli opptil det tredobbelte i rom hvor en bruker klimaÂanlegg for å holde temperaturen nede. Andre støydempingstiltak har ingen virkning på klima og miljø for øvrig.

Annet

Spise mindre kjøtt
Kjøttspising er ugunstig for klimaet og miljøet av flere grunner. For norskprodusert kjøtt er det viktigste:

Mesteparten av energiinnholdet i plantene €“ 80-90 % for storfe €“ går bort når de går veien om husdyrene istedenfor å brukes direkte til menneskemat. Dette er ikke noe problem for sauer i utmarksområder som ikke kan brukes til å dyrke f.eks. matkorn €“ med mindre de får tilskudd i form av kraftfÃ´r.

Drøvtyggere (og termitter) er blant de få dyr som kan fordøye cellulose. Dette skjer i symbiose (samliv) med flagellater (en form for encellete organismer) i tarmen. Denne prosessen fører til store utslipp av metan (CH4), som er en 21 ganger sterkere klimagass enn CO2. Dette argumentet kan ikke brukes mot kjøtt fra svin eller fjærfe.

Energiforbruket og utslippene av klimagasser er betydelig mindre for de aller fleste former for poteter, grønnsaker og frukt €“ selv for langtransporterte varer. Likevel er ikke de mest usunne kjøttproduktene nødvendigvis de mest miljøskadelige. F.eks. inneholder pølser for en stor del kjøttprodukter som ellers ville ha gått til spille, foruten fremmedproteiner og vann.
Virkning på støy:Liten.
Virkning på klima: Mindre forbruk av storfekjøtt er svært gunstig for klimaet. I noen grad gjelder det samme også for annet kjøtt.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Den viktigste virkningen er nok at med mindre kjøttspising er nok at en kan mette flere munner på de samme arealene. Dette gjelder ikke for f.eks. sauer i utmark som ellers er uegnet til jordbruk.

Holdningskampanjer
Myndighetene har ofte gjennomført holdningskampanjer. Vi kan nevne bl.a. kampanjer mot råkjøring, tomgangskjøring, unødvendig bilbruk, røyking, støy på arbeidsplassen €“ og for ENÃ˜K, sykle på jobben og kjøp av klimakvoter ved flyreiser. Erfaringer viser at holdningskampanjer alene vanligvis har liten og i beste fall forbigående virkning. Dette gjelder særlig hvis en samtidig innfører tiltak med motsatt virkning, f.eks. hvis en vil holdningsendre folk til å kjøre bil og fly mindre samtidig som en åpner nye motorveier og flyplasser i vilden sky. Derimot har de antagelig en viss virkning hvis de samkjøres med andre tiltak som virker i samme retning. Et eksempel er Pigg-av-kampanjene i Oslo, som er blitt kjørt samtidig med at piggkjøringen er blitt avgiftsbelagt. Antagelig har begge deler €“ sammen med bedre piggfrie vinterdekk €“ bidratt til at piggkjøringen i Oslo om vinteren er nede på ca. 20 %.

Konklusjonene ovenfor gjelder for virkningene både på støy, klima og helse og miljø for øvrig.

Røykestopp
Alle vet vel nå at både røyking og passiv røyking er helseskadelig. Færre tenker på at røyking også er svært miljøskadelig:

Røyking forsterkere skadevirkningene av andre luftforurensninger og støy (synergieffekter).

Tobakksdyrking beslaglegger verdifull matjord og medfører stort forbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Tobakksplanten er en versting til å utarme jorda.
Virkning på støy: Liten. Mindre røyking innendørs reduserer behovet for ventilasjon og lufting, slik at støyen utenfra reduseres.
Virkning på klima: Gunstig. Direkte ved at mindre røyking innendørs reduserer behovet for ventilasjon og lufting, og dermed mindre varmetap og behov for oppvarming i fyringssesongen. Indirekte ved at mindre tobakksdyrking også fører til mindre avskoging og mindre forbruk av kunstgjødsel.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Svært gunstig.

Produksjon og utvinning av energi

De fleste støyplagene henger sammen med forbruk av energi. Energiproduksjonen har mindre betydning som støykilde €“ med visse unntak.

Solfangere og passiv soloppvarming
Solarkonstanten, dvs. middelverdien av solstrålingen som når Jordens atmosfære, er på ca. 1,4 W/m2. Også i klar luft opptar atmosfæren en del av solinnstrålingen, slik at en selv i tropene neppe kan regne med mer enn 1 W/m2 når solen står loddrett på himmelen. I Sør-Norge må vi nøye oss med halvparten på en solrik sommerdag med klar luft uten dis. Fra dette må vi trekke perioder med skyer. Vi kan regne med at solen er fremme i 30-50 % av tiden €“ mest på kysten nær Kristiansand, minst på Vestlandet. Bruk av solenergi gir likevel kjempemessige muligheter for å redusere utslippene av klimagasser. Detaljene her ligger utenfor rammen av denne artikkelen, men mulighetene er store også så langt nord som i Norge. I virkeligheten har vi alltid utnyttet solenergi på denne måten, helt siden steinaldermenneskene oppdaget at det ble godt og varmt hvis de reiste skinnteltene i en sørhelling eller flyttet inn i en solvendt hule. Selv her nord klarer solen i mye av sommerhalvåret å varme opp vann til 40-50 grader, kanskje mer. Det er iallfall nok til at vannet kan brukes til å dusje, vaske tøy og vaske gulvene €“ dvs. mesteparten av varmvannet vi trenger. Og når vi trenger vann til å koke mat eller kaffe, så kan solen gjøre halve jobben.
Virkning på støy: Ingen direkte virkning. Indirekte reduseres støyen i den grad solvarmen erstatter støyende produksjon, utvinning og transport av energi.
Virkning på klima: Utslippene av klimagasser som skyldes oppvarming kan reduseres kraftig, noen ganger kanskje elimineres helt.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Enorme muligheter for å bedre helse og miljø fordi forurensningene og andre ulemper ved oppvarming (f.eks. avskoging) kan reduseres og noen ganger elimineres.

Solcellepaneler
I et solcellepanel omdannes sollyset til elektrisk energi. Foreløbig er virkningsgraden svært lav. Strøm produsert på den måten er meget dyr selv i varme strøk med sterk sol. I Norge er bruk av solceller iallfall foreløbig mest aktuelt på avsideliggende hytter, fyr osv. hvor tilkobling til strømnettet blir altfor dyrt. Mulighetene siees imidlertid å være enorme, og det investeres veldige summer i forskning på solceller.
Virkning på støy: Foreløbig ingen.
Virkning på klima: Foreløbig ubetydelig.
Virkning på helse og miljø for øvrig: Foreløbig ubetydelig.

Vindmøller
Hittil er vindmøller bygget på land. I bl.a. Danmark kommer yter vindmøller et betydelig bidrag til kraftforsyingen. Det forskes også på vindmøller til havs, f.eks. på eller ved forlatte oljeinstallasjoner. Norskekysten og norske farvann egner seg ypperlig fra naturens side: Vind er det ofte nok av €“ og den er gjerne sterkest om vinteren, når produksjonen av vannkraft er på en lavmål. Vindkraft egner seg altså til samkjøring med vannkraft. En vindmølle kan produsere 22 GWh strøm pr. år, dvs. like mye som elforbruket i ca. 1200 husholdninger, eller et energiforbruk som ca. 1800 personbiler.
Virkning på støy: Vindmøller kan generere noe støy i nærmiljøet.
Virkning på klima: Vindkraft kan erstatte kullkraft og annen varmekraft basert på fossile brensler, slik at utslippene av klimagasser reduseres.
Virkning på helse og miljø for øvrig: I den grad vindkraft erstatter fossil kraft, reduseres forurensningene. Erstatter de ny vannkraft, unngås utbygging av vassdrag. Vindmøller utgjør svært synlige naturinngrep og kan skade fuglelivet.

Fossile kraftverk med CO2-rensing (CO2-fangst)
CO2-fangst i gasskraftverk er utprøvet i mindre målestokk, mens CO2-fangst i kullkraftverk er på eksperimentstadiet.
Virkning på støy: Neppe.
Virkning på klima: Gunstig fordi mesteparten av CO2-utslippene (omenn ikke alle) fanges opp.
Virkning på helse og miljø for øvrig: CO2-utslipp skyldes fullstendig forbrenning. Giftige avgasser skyldes ufullstendig forbrenning, og disse utslippene påvirkes ikke av CO2-fangsten. Videre er fossile brensler en ikke-fornybar ressurs.

Skogplanting og naturlig tilvekst av skog
I Norge er tilveksten av skog for tiden større enn avvirkningen. Dette regnes ofte for å være svært klimavennlig. I tillegg forhindrer skogen erosjon, løvet binder veldige mengder svevestøv osv. Mange steder i verden er skogplanting blant de beste klima€‘ og miljøtiltakene som finnes, men ikke nødvendigvis så overalt i Norge. Hos oss kan virkningen på klimaet være tvetydig:

Mer skog er gunstig fordi trevirket i beste fall kan brukes til konstruksjoner som binder karbon istedenfor f.eks. betong (betydelige utslipp av klimagasser evd produksjon), eller iallfall til karbonnøytralt brensel.
Når snøen ligger, er skogen mørkere enn åpen mark. Den opptar derfor mer solvarme. Dette gjelder særlig granskog på ettervinteren og våren, når grenene er bare mens snøen ennå ligger på bakken. I tillegg reduserer eviggrønne trær, særlig gran, utstrålingen i klare vinternetter. For løvtrær er denne minusvirkningen langt mindre.

Diverse støykilder

Nedenfor har vi listet opp diverse lydkilder som forårsaker sjenerende støy og/eller hørselsskader. Vi har også anført virkninger på helse og miljø for øvrig der disse har nevneverdig betydning. Listen er på ingen måte komplett.

Diskoteker o.l. arrangementer med øredøvende musikk: Lydnivået på slike steder er ofte så høyt at det forårsake hørselsskader. Utendørsarrangementer av denne typen lager ofte sjenerende støy i nabolaget.

Dunk-dunk fra biler: Ã˜redøvende larm fra kraftige bilstereoanlegg forekommer hele året, ikke bare i russetiden. Den kan forårsake hørselsskader. Støyplagen er verst om sommeren fordi både bilister og folk med behov for nattesøvn gjerne åpner vinduene da. I tillegg til støyplagen er den voldsomme dunk-dunken trafikkfarlig, både fordi bilistene distraheres og fordi de ikke hører sirener fra utrykningskjøretøy, tuting fra andre bilister osv. Forunderlig nok tillater myndighetene dette uvesenet, til tross for at trafikkreglene fastslår at virksomhet som forstyrrer oppmerksomheten om trafikken er forbudt. Den mest ekstreme formen for dunk-dunk, den såkalte Â«dB-racingÂ», hvor en kappes om å lage mest mulig støy, foregår riktignok ikke i trafikken. Da ville nemlig alle i bilen ha blitt drept momentant av lydtrykket, som i noen tilfeller har nådd 180 dBA. Ved slike anledninger utløses €“ for ikke si detoneres €“ lydanlegget ved hjelp av fjernkontroll.

Lommedisko: I perioden ca. 1985-2000 var lommediskoer antagelig den viktigste årsaken til nedsatt hørsel blant ungdom €“ iallfall rekrutter, dvs. 19-20-årige gutter og menn. Noen ganger var lydnivået så voldsomt at også andre passasjeer på busser og tog ble sjenert av støy. Etter ca. 2000 er det registrert færre slike hørselsskader.

Fylleskrål og annen støy fra skjenkesteder: Støyen fra slike steder er ofte plagsom i nabolaget, særlig fordi den forstyrrer nattesøvnen; skjenkestedene insisterer jo på å holde åpent hele natten. Plagen er verst om sommeren, når det gjerne er mest aktuelt å sove for åpent vindu. Videre blir sikkert en del av de mindre støyende gjestene plaget av fylleskrålet. Skjenkestedene bidrar til høyere alkoholforbruk €“ mange steder også til vold og annen kriminalitet.

Kinostøy: Lydnivået på kinonene har lenge hatt en tendens til å øke. Filmindustrien pålegger vanligvis kinoenene å dra på mye lyd for ikke å Â«ødelegge filmens kunsteriske uttrykkÂ». I filmen Redd menig Ryan kom støyen i korte perioder opp i 117 dBA, vel fordi en ønsket å gi et mest mulig livaktig inntrykk av det helvete som Normandie i Frankrike faktisk var på D-dagen i 1944. I noen tilfeller kan kinostøy antagelig forårsake hørselsskader. Langt oftere vil den plage mange kinogjengere og sørge for at en del mulige kinogjengere holder seg hjemme.

Skrik og skrål i barnehager: De siste årene har en registrert faretruende mange hørselsskader blant barnehagepersonell. Mulige årsaker: Barnas stemmebruk er blitt generelt sterkere, barnehagene er blitt større (flere barn som skriker for å overdøve hverandre?), flere barnehageansatte fordi stadig flere barn står i barnehage €“ eller bedre registrering av hørselsskader blant barnehageÂpersonellet. Støy fra barnehager kan også være sjenerende i nabolaget.

Motorredskap: Dette er en blandet forsamling støykilder €“ dels elektriske, dels bensindrevne. Hos de mest støyende av dem kommer mesteparten av støyen ikke fra motoren, men fra en eller annen form for skjæring, kutting eller boring i mer eller mindre harde stoffer. Dette gjelder f.eks. motorsager, slagbor, vinkelslipere og pressluftbor. Støynivået kan i noen tilfelle overstige 100 dBA, noe som kan være hørselsskadelig. I det minste de fleste profesjonelle brukere anvender imidlertid hørelsvern. Motorgressklippere har et noe lavere støynivå (ofte 82-85 dBA), i tillegg til at lydbildet antagelig oppleves som mindre skjærende enn for en del annen redskap. De plager likevel antagelig flere fordi det er så mange av dem. Motorredskap slipper ut beskjedne mengder klimagasser fordi motorene gjerne er små, og fordi brukstiden er begrenset. Siden kontrollen med avgassutslipp gjerne er mindre streng enn for f.eks. biler, kan bensindrevet motorredskap likevel i noen grad forurense lokalt. Støyen og utslippene fra slike redskaper kan i noen tilfeller reduseres med bedre innkapsling eller teknotriks (med sterkere legeringer vil f.eks. motorsagenes kjeder og sverd kunne lages tynnere, slik at de kan gjøre samme arbeid med mindre energiforbruk og støy), i noen tilfeller elektrifisering eller batteridrift. Elektriske redskaper har imidlertid begrenset rekkevidde pga. behovet for skjøteledninger, og batterier har foreløbig så lav energitetthet at de blir temmelig tunge hvis de skal gi tilstrekkelig effekt i lengre tid.

Husholdningsmaskiner: Dette er vanligvis elektriske apparater €“ kjøkkenÂmaskiner, vaskemaskiner, frysebokser, kjøkkenvifter osv. Støynivået er moderat og langt under terskelen for hørselsskader, og maskinene brukes gjerne innendørs. Derfor sjenerer støyen sjelden andre enn beboerne selv. Et unntak er naboer i leiligheter som er dårlig isolert mot støy. Bedre isolering mellom leilighetene kan altså eliminere denne støyplagen. Den kan antagelig med fordel gjennomføres i forbindelse med tiltak som fasadeisolering eller brannsikring. Vaskemaskiner kan gi plagsomme vibrasjoner, særlig i etasjen under, når de sentrifugerer for fullt. Disse vibrasjonene kan reduseres ved at maskinene settes på et støtabsorberende underlag. Blant kjøleskap og frysebokser er (under ellers like forhold) de mest energiøkonomiske modellene også minst støyende, fordi de har minst behov for å bruke kompressoren.

MotorÂ«sportÂ»: Til denne såkalte sporten regner vi alle former for lovlig kappkjøring med biler, båter og motorsykler (og ikke økonomiløp, rebusløp, glattkjøringsÂkurs osv.). I forhold til alminnelig bilkjøring har slike aktiviteter et svært begrenset omfang. Det samme gjelder Â«sportensÂ» bidrag til støyplager, eksos og utslipp av klimagasser. F.eks. medførte det omstridte båtracet i Oslo utslipp av ca. 50 tonn CO2, som tilsvarer de årlige utslippene fra tre personbiler. Det farligste med Â«motorsportenÂ» €“ enten det er snakk om støy, eksos, utslipp av klimagasser eller trafikksikkerhet €“ er antagelig symbolverdien: Den signaliserer at det er fint og flott å kappkjøre med biler og andre motorkjøretøyer, og bruke dem som leketøy.

Fotballkamper: Lyd fra fotballkamper er neppe noen stor støyplage i Norge, men lydnivået kan overstige faregrensen for hørselsskader. I England har en målt opptil 130 dBA, som tilsvarer støyen fra tusen hylende ambulanser på kort hold. Under visse forhold €“ f.eks. hvis bortelaget får et tvilsomt straffespark €“ domineres lydbildet av høyfrekvente toner.

Opprett ny kommentar