Støy og avgiftspolitikk
- Publisert:
- 16. oktober 2007
- Kategori(er):
- Statsbudsjettet
Norsk forening mot støy deltok 16. oktober på budsjetthøring i Stortingets finanskomite. Les styreleder Kjell Dahles innlegg om bruk av avgiftspolitikken til å redusere støyplagene i Norge.
Budsjetthøring Stortingets finanskomite 16. oktober 2007
Kjell Dahle, styreleder Norsk forening mot støy
Dette blir et innlegg om bruk av avgiftspolitikken til å redusere støyplagene i Norge, et mål samtlige partier i dette rommet har stilt seg bak. Men først noen ord om omfanget av støyproblemene i dette landet. 1,7 millioner nordmenn er ifølge offisiell statistikk utsatte for støy rundt bostedet sitt. Rundt en halv million personer er sterkt eller mye plaget av støy. Danske og tyske forskningsresultater gir grunn til å tro at ca 300 dør hvert år også i vårt land som følge av støy. Ferske tall fra Verdens helseorganisasjon styrker denne antagelsen. I Norsk forening mot støy mener vi det er på høy tid at myndighetene tar dødsfall langs veiene like alvorlig som dødsfall på veiene.
Mer enn 200 000 har vondt for å sove på grunn av støy. Ingen kan være i tvil om at dette har alvorlige helseimplikasjoner. Skadevirkningene begrenser seg ikke til stress, irritasjon og hørselsskader. Støyplager øker også risikoen for ulykker, høyt blodtrykk og utvikling av hjertesykdom.
Over til et språk som denne komiteen er mer vant til; kroner og øre. Statens forurensingstilsyn og Statistisk sentralbyrå har beregnet de årlige kostnadene forbundet med støyplager bare fra samferdsel til mellom seks og åtte milliarder kroner pr år. Dersom støyinduserte dødsfall tas med i beregningene, overstiger tallet ti milliarder kroner pr år.
Statistisk Sentralbyrå har laget en såkalt støyplageindeks som måler omfanget av dette problemet i Norge. Ifølge denne indeksen kommer om lag 80 prosent av støyplagen fra veitrafikken. Det er derfor her tiltakene først og fremst må settes inn.
I desember 2005 sendte Norsk forening mot støy et brev til Kristin Halvorsen. Der kom vi med to konkrete forslag. For det første avgiftslette til støysvake, miljøvennlige dekk kombinert med avgiftsøkning for øvrige dekk. For det andre avgiftslette til støysvake biler kombinert med avgiftsøkning for øvrige biler. Vi anbefalte å bruke støynivå som et av flere kriterier ved en miljøvurdering av de enkelte biltypene.
Brevet ble aldri besvart, tross purringer. Siden har saken blitt enda mer aktuell. Dels fordi regjeringen ikke har vært i nærheten av å innfri løftet i Soria Moria-erklæringen om en kraftig reduksjon i støyplagen. Dels fordi det er sterke synergieffekter ute og går i forbindelse med støybekjempelse. Stereoanleggene i norske russebiler bruker betydelig mer energi enn et gjennomsnittlig stereoanlegg. Sånn er det også med bilmotorer og bildekk. Støysvake motorer og dekk bruker langt mindre energi enn mer støyende motorer og dekk. Dessuten blir utslippene langt lavere. God støypolitikk er i tillegg god klimapolitikk og god energipolitikk. Her dreier det seg om vinn-vinn-vinn.
Samtidig med statsbudsjettet kom Bilavgiftgruppens rapport. Her står det under punkt 3.3 (side 14):
“Fasadetiltak og skjerming har vesentlig høyere marginalkostnad enn kilderettede tiltak som redusert støy fra motor, dekk og vegbane. Det bør derfor også på sikt vurderes nærmere virkemidler som kan redusere trafikkstøyen ved kilden, inkludert mer direkte prising av støykostnadene.”
Dette er ikke all verden, men det er et skritt framover. Og det er et godt utgangspunkt for finanskomiteen til å presse på videre i riktig retning.
Under punkt 6.2 (side 27) i samme innstilling står det:
“Arbeidsgruppen mener at drivstoffavgiftene bør utformes slik at de i størst mulig grad tilsvarer en kilometeravvift. Dette vil ikke fange opp at kostnadene også kan variere betydelig med når og hvor kjøringen finner sted, eller at støyen fra kjøretøyet er påvirket av bl.a. dekktype og motorteknologi.”
Igjen, dette er iallfall noe. De innrømmer i det minste svakheten med sitt eget forslag. Den slags bruker jo å være et viktig skritt på veien mot handling. Tankegangen i finansdepartementet er altså blitt litt endret på et viktig punkt, og det skjer ikke hver dag. Hva ønsker så Norsk forening mot støy seg av finanskomiteen? Jo, vi ønsker bidrag til:
1) Innføring av en avgift på bildekk som differensieres etter støynivå og gjerne rullemotstand (CO2-utslipp for bilene)
2) Støydifferensiering av kjøretøyavgiftene (differesniering av engangsavgiften vil åpenbart gi størst styringsefeffektivitet).
Det første punktet er det viktigste. Hvis vi kan få alle bileiere til å gå over til den mest støysvake dekktypen for sin bil, vil det ifølge ekspertene på SINTEF ha samme virkning som mer enn en halvering av trafikkvolumet.
Andre aktuelle virkemidler som kan vurderes, er subsidiering av støysvake busser og lastebiler samt støygraderte luftfartsavgifter.
Opprett ny kommentar