Motorferdsel i utmark og vassdrag
- Publisert:
- 17. oktober 2007
Norsk forening mot støy var en av mange høringsinstanser i forbindelse med Direktoratet for naturforvaltnings utkast til nytt regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag. Nå foreligger foreningens uttalelse.
Av styreleder Kjell Dahle
Vi viser til henvendelse datert 29.06.07.
Utgangspunkt
Utgangspunktet for vårt syn på regulering av motorferdsel i utmark og vassdrag kan oppsummeres slik:
1) Vårt hovedanliggende er å ivareta det store behovet som finnes hos hundretusener av nordmenn og en stor andel av utenlandske besøkende om å kunne oppleve stillhet og ro i naturen.
2) Stadig tiltagende støy fra motorisert ferdsel utgjør en alvorlig trusel i denne sammenheng. Muligheten til å oppsøke stille rom der det går an å koble helt av, utgjør en viktig motvekt til den støyplagen folk er utsatt for i en travel hverdag.
3) Støy utgjør et alvorlig generelt samfunnsproblem. Samtlige partier på Stortinget stiller seg bak kravet om å redusere omfanget av støyplagen i Norge. Offisielle tall viser at en halv million nordmenn i dag er sterkt eller mye plaget av støy. Helsekonsekvensene er store. Foreliggende forskning peker i retning av om lag 300 dødsfall årlig som følge av støyplager.
4) Ut fra dette må det være en offentlig oppgave å sørge for at folks frihet til å søke stillhet i naturen gis et solid vern sammenlignet med andres frihet til å lage støy.
5) Samtidig mener vi at det å fremme stillhet og ro best oppnås ved å besørge et lavt konfliktnivå ulike grupper imellom. Dette tilsier hensynstagen til folk med særlig sterke behov for tilgang på motorisert ferdsel i naturen.
6) Videre er vi av den oppfatning at regelverk som ikke håndheves i praksis og som møtes med sterk lokal motstand er med på å undergrave respekten for lov og orden, og kan fremme trassholdninger som gjør vondt verre.
7) Et nytt regelverk må derfor - i tillegg til å være restriktivt - fremme prosesesser, ikke minst lokalt, som kan demme opp i praksis mot den stadige og store veksten i bruk av motorkjøretøyer i utmark og vassdrag.
8) I et langstrakt land som Norge, med høyst varierende klima og høyst varierende befolkningstetthet, virker det urimelig på mange at restriksjonene skal være like sterke overalt når det gjelder snøskuter. Mulighetene for å gi kommuner/regioner valg mellom flere forvaltningsregimer i ulike deler av landet €“ utover de særordningene som av historiske grunner finnes for Finnmark og Nord-Troms - burde ha vært grundigere utredet.
9) Lokal forvaltning møtes gjennomgående med større respekt enn sentral forvaltning. Mer lokalt tilpassede regimer kunne i praksis tenkes å demme opp mot videre økt motorisering både i områder som i dag har lite trafikk og områder som i dag har stor trafikk. Lokale forvaltningsregimer måtte fortsatt forholde seg til en del overordnede nasjonale hensyn, eksempel tilgang på mest mulig nærliggende, stille naturområder for byboere som ikke kan tilbys dette innenfor egen kommunegrense.
Foreliggende forslag
Det er allmenn enighet om at dagens reguleringsregime fungerer svært dårlig i store deler av landet, og derfor må forandres. Arbeidet med nye regler bør derfor ikke forsinkes av ytterligere utredninger nå (for eksempel mulighetene for valg mellom ulike forvaltningsregimer i ulike deler av landet).
I den situasjonen som foreligger, vil vi i hovedsak slutte oss til Direktoratets foreliggende anbefalinger slik disse går fram av høringsutkastet. Vi konstaterer videre med tilfredshet at høringsdokumentet tillegger både behov for stillhet og støyproblemer større vekt enn den NIBR-rapporten som forslaget bygger på. Derimot er vi alvorlig bekymret for hvordan det nye regelverket vil bli håndhevet i praksis. Dette vil i stor grad være prisgitt oppsynsmyndighetenes mulighet og vilje til å prioritere slikt arbeid, samt evnen til å kombinere håndfasthet med smidighet. Styrking av kontroll og sanksjonsmuligheter er et nøkkelforutsetning for at et nytt regelverk skal kunne fungere.
Forøvrig vil vi særlig framheve betydningen av følgende punkter i forslaget:
- forbudet mot løyper for fritidskjøring på barmark sør for Finnmark
- at mest mulig av transporten på snødekt utmark skal skje ved leiekjøring
- en restriktiv holdning til fritidskjøring med snøskuter og andre motorkjøretøyer
- et restriktivt regime for helikopterbruk
- avtaler med næringer og andre tiltak for å redusere rekreasjonskjøringen i Finnmark og Nord-Troms og bringe den mer i tråd med lovens intensjoner
- innføring av en ordning med kommunale motorferdselsplaner innen to år som ledd i en politikk som kombinerer muligheten for nødvendig kjøring med hensynet til naturmiljø og muligheten for å oppleve stillhet og ro
- åpning for terrengbaner for motorsport i kommuner som ønsker det, som ledd i helhetsløsninger som gir mindre sjenerende kjøring ellers i kommunen
På følgende punkter vil vi melde avvikende synspunkter fra forslaget:
- prikkbelastning på førerkortet bør innføres som sanksjonsmiddel i tråd med MoSa-innstillingen
- det er behov for strengere regulering av lavtflyging og landing/start med luftfartøy på innmark
- det bør stilles mindre detaljerte minimumskrav til de nye kommunale motorferdselsplanene
- det bør tas større hensyn til bevegelseshemmedes spesielle transportbehov i utmark (selv om det som påpekt under 4.5.2 ikke var lagt opp til spesiell behandling av dette i MoSa, bidro de funksjonshemmedes representant i utvalget til å fremme forståelse for problematikken innenfor gruppen)
- tillatelse til transport og materiell i forbindelse med utmarksnæring bør kunne gis av kommunen i stedet for av fylkesmannen
Oslo, 15. oktober 2007
Med vennlig hilsen
Norsk forening mot støy
Kjell Dahle
styreleder
