Kommentarer til samferdselsbudsjettet
- Publisert:
- 5. november 2007
Norsk forening mot støy presenterte sitt syn på regjeringens forslag til samferdselsbudsjett i høring med Stortingets transport- og kommunikasjonskomité 23. oktober. Her kan du lese foreningens syn.
Først kort om utgangspunktet: Rundt en halv million nordmenn er sterkt eller mye plaget av støy. Ferske tall fra Verdens helseorganisasjon styrker antagelsen om at ca 300 dør hvert år i landet vårt som følge av støy. Offisielle tall viser at samferdselssektoren står for ca 90 prosent av støyplagen, veitrafikken alene for ca 80 prosent. Veitrafikkens andel er økende. I Norsk forening mot støy mener vi det er på høy tid at myndighetene tar dødsfall langs veiene like alvorlig som dødsfall på veiene.
Støysaken er blitt ekstra aktuell det siste året. Ikke bare fordi regjeringen i vår ga opp å innfri løftet i Soria Moria-erklæringen om 25 prosent reduksjon i støyplagen innen år 2010. Det er nemlig sterke synergieffekter ute og går i forbindelse med støybekjempelse. Stereoanleggene i norske russebiler bruker betydelig mer energi enn et gjennomsnittlig stereoanlegg. Sånn er det også med bilmotorer og bildekk. Støysvake motorer og dekk bruker langt mindre energi enn mer støyende motorer og dekk. Dessuten blir utslippene langt lavere.
God støypolitikk er i tillegg god klimapolitikk og god energipolitikk. Her dreier det seg om vinn-vinn-vinn.
Det nye og mindre ambisiøse målet som regjeringen vil foreslå for Stortinget i høst innebærer en 10 prosent reduksjon i støyplagen innen år 2020. Det budsjettet som nå foreligger, tyder ikke på at veien mot regjeringens nye mål er noe tydeligere enn veien mot det gamle. Støyplagen reduseres ikke uten nye og kraftigere virkemidler. Vi vil støtte merknader fra Naturvernforbundet med flere tidligere i høringen, om tiltak som kan styrke kollektivtransporten på bekostning av privatbiltrafikk.
I tillegg vil vi spesielt framheve at Vegdirektoratet og SFT nå samarbeider om å utvikle en strategi og handlingsplan for internasjonalt rettet arbeid for mer støysvake kjøretøyer og bildekk. Regelverksutviklingen i EU og ECE har de siste 15 årene i stor grad vært dominert av industrien selv. Offentlige myndigheter har i altfor liten grad gått inn med FoU-ressurser selv og på den måten preget arbeidet. Støyforeningen har engasjert seg i EU-sammenheng på dette feltet, og tok nylig over den norske styreplassen i den viktige europeiske miljøorganisasjonen EEB etter Bellona. Ny informasjon om helsevirkninger av støy og om muligheten for å kombinere støydemping av kjøretøyer med redusert CO2-utslipp bør bidra til resultater i dette internasjonale arbeidet. Også hva jernbane- og flystøy er det et betydelig behov for FoU-satsing og utvikling av virkemidler.
Når det gjelder finansieringsbehov, heter det i regjeringens handlingplan mot støy at:
"Det vil være behov for ca. 100 millioner kroner til arbeidet med kunnskapsheving gjennom forskning, utredninger, utprøving av tiltak og vurdering av virkemidler i handlingsplanperioden."
Siden det ikke er gitt midler til oppstart i 2007 betyr dette at det er behov for i gjennomsnitt 25 millioner kroner pr. år i perioden 2008-2011. Vi vil be komiteen om at en slik sum blir sikret gjennom kap. 1301, post 50. For å sikre god planlegging og samtidig sikkerhet for aktører som engasjerer seg i denne fasen bør bevilgningen være overførbar. Vi tror det vil være gunstig at et bredere miljø deltar i utviklingen og styringen av dette programmet. Det kan være en ide at en del av bevilgningen, for eksempel en tredel, søkes tatt over Miljøverndepartementets budsjett.
Ti slutt vil vi gjøre dere oppmerksom på at vi har bedt Finanskomiteen om:
1. Innføring av en avgift på bildekk som differensieres etter støynivå og gjerne rullemotstand (CO2-utslipp for bilene)
2. Støydifferensiering av kjøretøyavgiftene, fortrinnsvis gjennom engangsavgiften.
Det første punktet er det viktigste. Hvis vi kan få alle bileiere til å gå over til den mest støysvake dekktypen for sin bil, vil det ifølge ekspertene på SINTEF ha samme virkning som mer enn en halvering av trafikkvolumet. Vi vil be dere om å gi oss støtte overfor Finanskomiteen i dette spørsmålet.
Til de konkrete kapitlene:
Kapittel 1320, post 30, Riksveiinvesteringer
A) Miljøtiltak
På side 56, under miljøtiltak, står det at "[d]et er forutsatt benyttet om lag 160 mill. kr til særskilte miljø- og servicetiltak i 2008, hvorav om lag 120 mill. kr i statlige midler. Det betyr at statlige midler er redusert med om lag 20 mill. kr eller 14 % målt ut fra budsjettet for 2007."
Regjeringen kaller dette et miljøbudsjett og kutter i miljøbevilgningene til riksvei-investeringer. Med færre statlige penger til miljøtiltak vil det bli vanskeligere å følge opp Regjeringens nasjonale handlingsplan mot støy fra tidligere i år. Det nye og mindre ambisiøse støymålet Regjeringen legger frem for Stortinget i høst, innebærer en reduksjon av totale støyplager innen 2020 på minst 10 % av 1999-nivået. Veisektoren er den usammenlignbart viktigste kilden til støyplager i Norge i dag, og støyen fra veitrafikken økte med 8 % fra 1999 til 2006 (jfr. SSB 2007-01-30). Likevel signaliserer Samferdselsdepartementet at dette ikke er en prioritert oppgave gjennom å kutte i de statlige bevilgningene til støyskjerming.
I handlingsplanen som løper frem til 2011 står det for eksempel at departementene vil "sørge for bedre vedlikehold på eksisterende støyskjermer og vurdere behov for utskifting av gamle skjermer" (s. 13). Det står også at det skal "legges støysvake vegdekker på et utvalg støybelastede strekninger" (s. 10). Norsk forening mot støy etterlyser en konkret beskrivelse av hva og hvor noe skal gjøres. Mens støyskjerming ikke engang er nevnt eksplisitt, legges det kun opp til utvikling av støysvake vegdekker, og ikke bruk av allerede eksisterende drensasfalt. Vi vil be om at denne utgiften minst økes til fjoråretsnivå; er ambisjonsnivået å reversere den økningen i støyplagen som har funnet sted siden 1999 og bidra til at det endrede støymålet Regjeringen legger til grunn blir fulgt, må bevilgningene økes yttezrligere. Vi ber også om at de midlene som skal gå til støybekjempelse øremerkes, slik at handlingsplanen lettere kan følges opp.
B) Tiltak for gående og syklende
Ã… bedre muligheten for å ta seg frem til fots og spesielt med sykkel, er et viktig grep for å redusere støyplagen, særlig i urbane og bynære strøk. Vi setter pris på at Regjeringen vil øke bevilgningene til tiltak for gående og syklende. Samtidig er det et etterslep her som gjør at Regjeringen med dette kun legger opp til at 56 % av rammebevilgningene i handlingsprogrammet for perioden 2006-09 blir oppfylt ett år før programmets slutt, noe som fordrer et skippertak vi ikke er trygge på at Regjeringen vil ta i neste års budsjett. Vi vil derfor be om at innsatsen økes til å oppfylle 70 % av rammebevilgningene i budsjettet som vedtas i høst.
C) Graderte tilskudd til oppretting av støyskjerming
Mange private boligeiere og boligsammenslutninger opplever at støynivået der de bor øker over tid, og at så vel inne- som uteområdene blir lite attraktive. Tidligere hadde Statens Vegvesen en ordning med private tilskudd. Avhengig av støynivået ved bolig, kunne det gis tilskudd til oppsetting av støyskjerm. Norsk forening mot støy mener at forurenser i det minste bør bidra til å betale. Ordningen bør gjenopprettes og gjøres gjeldende for hele landet.
Kapittel 1350, post 23, Drift og vedlikehold
Det poengteres i budsjettforslaget at omlag 70 kilometer skinnegang ble slipt med henblikk på å redusere støynivået på jernbanen i 2006. Vi vil be om at det øremerkes penger for å sikre at denne satsingen videreføres både på lokaltog- og intercity-strekninger.
Opprett ny kommentar
