Norsk forening mot støy, logo

Kommentarer til helsebudsjettet

Publisert:
7. november 2007

Norsk forening mot støy deltok 5. november i høring i Stortingets helse- og omsorgskomité. Her kan du lese det skriftlige innspillet som ble sendt inn på forhånd, samt det som ble presentert i Stortinget.

Norsk forening mot Støy arbeider for å redusere støyplagene. Støy er et betydelig samfunnsproblem og må derfor inngå i planleggingen av hva slags samfunn vi vil ha. Praktisk innebærer det at støy må inn i budsjettene til Helse- og omsorgsdepartementet, Samferdselsdepartementet og endelig og ikke minst Miljøverndepartementet. Støy henger sammen med klima, miljø og helse.

EUs rammedirektiv for støy (direktiv 2002/49/EF) ble vedtatt sommeren 2002 og implementert i Norge gjennom Forurensingsforskriften kapittel 5. Her fremgår bl.a. følgende:

  • overvåking av støyproblemet gjennom utarbeidelse av støykart
  • utarbeidelse av handlingsplaner
  • bevaring av stille områder
  • informasjonsvirksomhet og involvering av befolkningen.

I sommer presenterte Verdens helseorganisasjon (WHO) sin rapport om støyrelaterte helseplager.

Forskningsrapporten viser en klar sammenheng mellom hjerte- og karsykdommer, stress, søvnproblemer, hørsels- og lærevansker. WHOs forskergruppe startet opp i 2003 og resultatet forelå i sommer. Tallene viser at 3 % av dødelige hjerteattakk og slag kan tilskrives støy; det vil si ca 200 000 pr år på verdensbasis. For Norges del regner man med at ca 300 dør hvert år pga støy. I tillegg rammes mange barn av støyende omgivelser, fordi støy gir redusert læringsevne og lærevansker og fordi langtidshukommelsen svekkes. Undersøkelser fra Sverige og Tyskland (Staffan Hygge) viser at barn som lærer i ikke-støyende omgivelser forbedret langtidshukommelsen med 25 % (New Scientist, 25.08. 2007).

Det er tvingende nødvendig at man evner å tenke og handle i et større perspektiv når det gjelder helse. Bl.a. ved at støy inngår som en eksplisitt del av miljøet vi alle lever i. Norsk forening mot støy vil peke på følgende områder der vi savner en bevisst og modig satsning på reduksjon støyproblemet som del av helsefremmende tiltak:

1) Utvid forskningsinnsatsen på støyrelaterte helseplager. (kap. 701 Program gen, miljø og helse, s. 34). Vi konstaterer at det er stillstand på støyforskningsnivået. Etter vår oppfatning trengs det en mangedobling av innsatsen dersom man vil ta folks støyplager på alvor og følge opp generelle målsetninger om redusert støy. Etter hva foreningen har fått opplyst er det fortrinnsvis forskning knyttet til støyrelatert søvnforstyrrelse som prioriteres. Bakgrunnen er at man fra departementets side, mener man har for liten kunnskap om sammenhengen støy/søvnforstyrrelse, og at helsegevinsten vil være høy ved en høyere kunnskap og tiltakskompetanse. En vesentlig del av støybildet er at mange mennesker oppholder seg i støyende omgivelser i våken tilstand; det være seg i egen bolig, utendørs ved egen bolig, eller i arbeidssammenheng. Støy kan, i tillegg til å defineres som uønsket lyd, forståes som fravær av stillhet. Aldri å ha det stille er en påkjenning som gir helseskader også når man eksponeres for det i våken tilstand. Derfor må departementet utvide forskningsfeltet for støy, koordinere forskningen med annen relevant forskning og trekke de praktiske og samfunnsmessige konsekvenser av kunnskapen i sammenheng med andre departementer. Dette for at byene og tettstedene vi bygger og planlegger skal være gode å oppholde seg i for mennesker.

2) Støtt WHOs støyforskningsarbeid. Norge er en viktig bidragsyter innen WHO. I september sendte foreningen brev til Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad der vi ba om støtte til dette. Kopi av brevet blir sirkulert under høringen.

3) Innarbeid støyproblemet som en del av folkehelsearbeidet (Sektorovergripende miljøvernpolitikk, s. 337). Dette defineres av departementet som €en innsats for å redusere faktorer som medfører helserisiko samt jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker befolkningens helsetilstand€ (s. 45). Støy er en helseplage som rammer sosialt ulikt og samvirker med andre helsereduserende faktorer, derfor må støy innarbeides i den Nasjonale strategien for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Det er gledelig at Groruddalen er blitt tilkjent over 100 millioner kroner, bl.a. over Miljøverndepartementets budsjett, til grønne områder, bolig- og stedsutvikling (jf. Miljøverndepartementet s. 17, 35, 134 m.m. ). Dette skal skje i samarbeid med Oslo kommune og andre departement (Samferdsels-, Kommunal- og regionaldepartementet); Helse- og omsorgsdepartementet er ikke nevnt, men det er foreningens syn at helseeffekten av denne typen tverrsektorielt samarbeid vil være stor, og ber om at Groruddalen må bli en modell til etterfølgelse for flere tett befolkede områder. I dette arbeidet kan Helse- og omsorgsdepartementet være en pådriver. Vi oppfordrer komiteen om å ta initiativ til at departementet deltar i denne type prosjekter.

4) Plan- og bygningsloven (kap. 719) skal trekkes inn i det helsefremmende arbeidet. Støy må innarbeides som en eksplisitt helsereduserende faktor i alt planleggings- og byggingsarbeid. Det betyr bl.a. at saksbehandlere må ha støykompetanse på kommunalt nivå. Flott at departementet vektlegger det regionale nivåets ansvar for å veilede kommunene. Foreningen vil understreke behovet for at støy innarbeides som en uttalt helsereduserende faktor som krever kompetanse hos de regionale og kommunale saksbehandlerne. Ikke minst er det viktig at erfaringer med støysaker inngår i Partnerskap for folkehelse og således blir en del av materialet i den kommende eksempeldatabasen.

5) (Del III 6 Nasjonal helseplan, s. 249) Støy er et sektorovergripende miljøproblem. Miljøverndepartementet har det overordnede ansvar. Samferdselsdepartementet genererer mesteparten av støyen fordi veitrafikk utgjør 80 % av støyplagene; den samlede støyplagen i samfunnet har økt med 3 % og veitrafikken med 8 % siden 1999. Dette til tross for nasjonale handlingsplaner mot støy. På nasjonalt nivå er handlingsplanen mot støy kraftig svekket; den nye planen som er foreslått, er et brudd på Soria Moria-erklæringen. Den gjeldende plan om 25 % reduksjon innen 2010 ut fra 1999-tall, er av regjeringen foreslått redusert til 10 % og tidsrammen foreslått forskjøvet til 2020. Her må Helse- og omsorgsdepartementet si klart fra om hvilke helseeffekter det endrede støymålet vil få. Enten må kostnadene betales i form av midler til Statens Vegvesen (over Samferdselsdepartementets budsjett), eller de må betales i form av økte kostnader over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Med den kunnskapen om sammenhengen mellom støy og sviktende helse som er tilgjengelig i dag, er det helt nødvendig at støy gis en eksplisitt status som forurensning innenfor relevante departementale satsningsområder og budsjetter; deriblant Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

6) Sektorovergripende miljøvernpolitikk (s. 337). Her omtales behovet av en helhetlig helsepolitikk der fokus er trygge og helsefremmende miljøer for alle. Her støyplagene inn som eksplisitte satsningsområder:

  • tydeliggjøre miljøfaktorene i folkehelsearbeidet; støyplagene må inngå som en konkret miljøfaktor
  • støtte kommunenes satsning på miljørettet helsevern; øke de ansattes støykompetanse
  • kartlegge arbeidet som gjøres på miljøområdet; tydeliggjør hva som gjøres på støyfeltet.
  • følge opp regjerningens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar; se til at anerkjente målsetninger om støyreduksjoner holdes
  • bidra til implementering av felles strategiplan for barns helse og miljø i Europa; tydeliggjør og bekjemp støyplagene som miljø-, lærings- og helsereduserende faktor.
  • samt fortsette den nasjonale strategien for barns miljø og helse, Barnas framtid 2006 €“ 2016; det samme arbeidet må gjøres på nasjonalt nivå.

7) Føre-var-prinsippet er sedvane i norsk miljøforvaltning. De fleste eksponeringsgrenser for annen forurensning ligger vanligvis godt under der det kan dokumenteres sikker virkning.
Det foreligger allerede tilstrekkelig dokumentasjon om sammenhengen mellom støyeksponering og dårlig helse. Hovedinnsatsen må derfor konsentreres om å få redusert støyplagene.

Støy er den eneste forurensningsfaktor som ikke er bragt under kontroll. Uten aktiv innsats vil støyplagene bare fortsette å øke, og helseplagene vil øke tilsvarende. Helt konkret må det fremskaffes:

  • Planleggingsverktøy for kommuner og andre beslutningstakere slik at man ikke "planlegger for nye støyproblemer"
  • Kunnskap om støysvake bildekk; herunder kunnskap om mer støysvake vegdekker egnet for norske forhold (vintervedlikehold)
  • Hovedinnsatsen må ligge på tiltakssiden for å få redusert støyen. Helsegevinsten vil da komme automatisk. Parallelt kan det skje forskning for om mulig å fastlegge sammenhengen mellom støy og helse enda nøyaktigere, men et slikt arbeid gir ikke mindre støyrelaterte helseplager.

Ut fra ovennevnte forhold er det foreningens syn at støy må innarbeides som eksplisitt satsningsområde i folkehelsearbeidet, i nasjonal helseplan og i den sektorovergripende miljøvernpolitikken.

Muntlig innlegg v/daglig leder Hanne Herrman

Støy er en forurensningsfaktor som må vies langt større oppmerksomhet pga dets miljø- og helsemessige konsekvenser. 1,7 millioner nordmenn plages støy i og rundt bostedet sitt, og rundt en halv million personer er STERKT eller MYE plaget av støy.

Det foreligger allerede tilstrekkelig dokumentasjon om sammenhengen mellom støyeksponering og dårlig helse. Forskning viser at støyeksponering skaper helseproblemer som hørselskader, stress, hjerte- karsykdommer, lærevansker og redusert livskvalitet! Flere hundretusen nordmenn vekkes hver natt pga veirafikkstøy.

Til tross for det vedtatte nasjonale støymål om 25% reduksjon innen 2010, har den samlede støyplagen i samfunnet økt med 3% siden 1999. Veitrafikkstøyen alene har økt med ca 8%. Støy utgjør store kostnader for samfunnet som enten må betales over Miljøvern-, Samferdsels-, eller Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter.

Støy er et sektorovergripende problem. Miljøverndepartementet har det overordnede ansvaret for støyplagene. Samferdselsdepartementet har ansvar for ca 80 % av støyplagen. Helse- og omsorgsdepartementet må ta seg av konsekvensene når støyproblemene går på helsen løs for flere hundretusen nordmenn.

Med den kunnskapen om sammenhengen mellom støy og sviktende helse som er tilgjengelig i dag, er det helt nødvendig at man tar skrittet fra støykartlegging til tiltak for å bekjempe støy. Uten aktiv innsats vil støyplagene fortsette å øke, og helseplagene øke tilsvarende. Helt konkret må det fremskaffes planleggingsverktøy for kommuner og andre beslutningstakere slik at man ikke "planlegger for nye støyproblemer".

Norsk forening mot støy foreslår følgende:

  • Gjør støy til en del av det forebyggende folkehelsearbeidet.
  • Innarbeid Støy som en eksplisitt helsereduserende faktor i alt planleggings- og byggingsarbeid.
  • Sørg for at saksbehandlere har støykompetanse på kommunalt og regionalt nivå.
  • Se til at erfaringer fra støysaker inngår i Partnerskap for folkehelse og blir en del av materialet i den kommende eksempeldatabasen.
  • Støy må bli en del av Nasjonal helseplan (s. 249).
  • Tydeliggjør og bekjemp støyplagene som miljø-, lærings- og helsereduserende faktor nasjonalt og internasjonalt. Bl.a. ved en felles strategiplan for barns helse og miljø i Europa, og ved at den nasjonale strategien for barns miljø og helse, Barnas framtid 2006 €“ 2016 følges opp.
  • Vår mening er at det nasjonale ambisjonsnivået når det gjelder støybekjempelse ikke må reduseres slik det er foreslått av regjeringen.

Innspill fra Truls Gjestland, forskningssjef ved Sintef

Hvert år dør mellom 200 og 250 mennesker i Norge på grunn av støy fra vegtrafikk. Dette kan vi fastslå på bakgrunn av forskningsresultat fra Tyskland og Nederland. Dette er like mange som omkommer direkte i trafikkulykker.

Halvparten får hjerteinfarkt med dødelig utgang, og den andre halvparten dør i hjemmeulykker fordi de sover dårlig. Det er overhyppighet av begge disse dødsårsakene i områder som er utsatt for høye nivåer av vegtrafikkstøy.

Jeg har merket meg at Folkehelseinstituttet ikke uten videre vil akseptere disse tallene, men de er da på kollisjonskurs med den internasjonale fagekspertise.

WHO, Verdens Helseorganisasjon, ICAO, FNs organisasjon for sivil luftfart, og ICBEN, den internasjonale kommisjonen for helsevirkninger av støy, sier at det er en sammenheng mellom støy og hjerte-kar lidelser, eller at det er overveiende sannsynlig at det finnes en slik sammenheng.

Om det er 150 eller 300 spiller mindre rolle. Det er uansett alt for alvorlig til å bli oversett av norske myndigheter.

Omkring en kvart million nordmenn utsettes daglig for støynivåer som anses for å ligge i risikosonen.

Det finnes løsninger på problemet, men det krever en del tilpasning til norske forhold. Stortinget må pålegge de rette instanser, i særdeleshet Samferdselsdepartementet, å intensivere f. eks. forskning på stille vegdekker egnet for norske forhold, og å finne måter å øke bruken av støysvake bildekk.

Norsk fagmiljø er overbevist om at miljømålet på 25 % reduksjon i støyplagen, er oppnåelig. Men dette krever innsats fra et samlet forskningsmiljø, og denne forskningen må finansieres.

SFT har beregnet at samfunnskostnaden forbundet med vegtrafikkstøy utgjør ca 8 milliarder kroner pr år, og i tillegg kommer 5-6 milliarder årlig på grunn av dødsfallene jeg nevnte.

Det er derfor svært god samfunnsøkonomi å gjøre noe med støyen.

Opprett ny kommentar