Kommentarer til miljøbudsjettet
- Publisert:
- 9. november 2007
Ã…ttende november 2007 deltok representanter fra Norsk forening mot støy på høring i Stortingets Miljø- og energikomité for å legge frem sitt syn på regjeringens forslag til budsjett for Miljøverndepartementet for 2008. Her kan du lese styrelder Kjell Dahles innledning og daglig leder Hanne Herrmans innspill til konkrete punkter.
Innledning av Kjell Dahle, leder Norsk forening mot støy
En samlet opposisjon ba i fjorårets komiteinnstilling Regjeringen om våren 2007 å legge frem en handlingsplan for å nå løftet i Soria Moria-erklæringen om å redusere støyplagene med 25 prosent innen 2010. Regjeringspartiene ba regjeringen om på egnet måte å komme tilbake med tiltak.
Den egnede måten viste seg å være å skrote hele Soria Moria-løftet. Jeg vet at forslaget om dette skal opp i komiteen senere i høst. Grunnen til at jeg tar det opp nå, er at regjeringen og mesteparten av styringsverket forøvrig ikke har dette klart for seg hverken i budsjettet eller i planleggingsarbeidet.
Et stortingsvedtak gjelder til det blir opphevet. Gjeldende stortingsvedtak går, i likhet med Soria Moria-løftet, ut på 25 prosent reduksjon innen 2010. Men i Samferdselsdepartementets budsjett står det følgende: “Stortinget har vedtatt at støyplagen i Norge skal reduseres med 10 pst. innen 2020 sammenlignet med 1999.” (s. 30) Med andre ord lever det departementet som har ansvar for 90 prosent av støyplagene i den tro at energi- og miljøkomiteen alt har strødd sand på regjeringens forslag.
Foreningen forventer en kraftig reaksjon fra komiteens side. Dette er ikke noen tabbe fra en enkelt saksbehandler, størsteparten av det styringsverket som har ansvaret for støy synes å arbeide ut fra at det er regjeringens nye mål som gjelder, i den grad de forholder seg til noe mål i det hele tatt. Dette gjelder også SFT og Vegdirektoratet.
Selv et nytt og utvannet mål har et finansieringsbehov. Jeg skal nå vise til ett punkt i regjeringens handlingplan mot støy:
“Det vil være behov for ca. 100 millioner kroner til arbeidet med kunnskapsheving gjennom forskning, utredninger, utprøving av tiltak og vurdering av virkemidler i handlingsplanperioden.”
Siden det ikke er gitt midler til oppstart i 2007 betyr dette at det er behov for i gjennomsnitt 25 millioner kroner pr. år i perioden 2008-2011. Vi vil be komiteen om å signalisere bidrag til slik forskning gjennom kap. 1410, post 51, for eksempel ved at en tredel søkes tatt over Miljøverndepartementets budsjett. Vi har bedt transport- og kommunikasjonskomiteen om å signalisere to tredeler for sitt vedkommende.
Finanskomiteen har vi bedt om å støtte innføring av en avgift på bildekk som differensieres etter støynivå. Støtte på dette punktet fra energi- og miljøkomiteen hadde også vært bra.
Innspill til komitéen fra Hanne Herrman, daglig leder i Norsk forening mot støy
I 1999 vedtok Stortinget en målsetning om å senke støyplagene med 25 % innen 2010. Manglende måloppnåelse har ført til støyplagene økt. Fire år før støymålet skulle innfries, var det et faktum at den samlede støyplagen hadde økt med 3 % fra 1999 til 2006. Denne fiaskoen er trolig en viktig grunn til at Regjeringen har senket ambisjonsnivået og i Rapporten om Rikets miljøtilstand av 2007 går inn for kun å redusere støyplagen med 10 % sammenlignet med 1999-nivå innen 2020. Men også dette målet krever kraftigere lut enn det som har vært tilfelle siden 1999. Dessverre tyder ikke Regjeringens forslag til budsjett på at selverklærte mål på støyfeltet skal omgjøres til handling dette året heller.
Kapittel 1400, post 75, Miljøvennleg byutvikling Vi registrerer med glede at Regjeringen vil sette av en betydelig økt sum til praktiske tiltak i Groruddalen. Vi registrerer imidlertid også at støyproblematikken nå er ute som eksplisitt mål for prosjektet. Dersom man virkelig vil gjøre noe med støyplagen, må dette inn som et uttalt tema i et av Norges mest støyplagede områder.
Kapittel 1400, post 81, Tilskot til lokalt miljøvern og berekraftige lokalsamfunn
Vi merker oss at dette er en post der Regjeringen går inn for en betydelig utgiftsøkning. Vi vil imidlertid be om at støy og stillhet inkluderes i de politiske områdene der målet er å oppnå konkrete resultater. Lyd- og støyhensyn er viktige i regional planlegging og lokalt miljøvern.
Kapittel 1400, post 01, Driftsutgifter og post 81, Tilskot til lokalt miljøvern
I begge disse postene er konseptet om “framtidas byar” nevnt, og det vises til innledningens kapittel 1. Her står det at “Føremålet med samarbeidet [framtidas byar] først og fremst er å redusere klimautsleppa i byane, som særleg kjem frå vegtransport, oppvarming og avfallsbehandling.” Støykartlegging er fortsatt aktuelt, men Norsk forening mot støy mener at nå må det handles. Kartlegging må omdannes til tiltak for å fjerne støyplagen. Vi vil også påpeke den nære sammenhengen mellom tiltak for å redusere klimautslippene og tiltak for å redusere støyplagene. Forpliktende mål om støyreduksjon er i pakt med prosjektets overordnede mål. Det er slike tiltak som på sikt realiserer det nasjonale støymålet. Gjør derfor støy til en uttalt del av prosjektet.
Kapittel 1441, post 21, Spesielle driftsutgifter
I statsbudsjettet understrekes betydningen av innovasjon av miljøteknologi, og 3 mill kr er avsatt på SFTs budsjett. Støy er en miljøbelastning som må inn som tema når ny miljøteknologi skal utvikles. I dag brukes det mer energi på nedkjøling enn oppvarming (globalt), med lokale støyutslipp som har betydelig innvirkning på folks helse. Derfor må støy gjøres til et tema på dette feltet.
Resultatområde 1 €“ bevaring av naturens mangfald og friluftsliv
Fraværet av støy er en av de viktigste verdiene friluftslivet har for mennesker i dag. Se derfor til at forsvaret av denne verdien integreres i resultatområdet.
Resultatområde 7 €“ tverrgåande verkemiddel og oppgåver
Støy er et problem som gjør seg gjeldende på tvers av fagområder; være seg innen fra miljø-, forsvars-, samferdsels- og helsepolitikk. Fokus på at støy er et tverrfaglig problem med tverrfaglige løsninger må bli en del av resultatområdet.
