Nå blir det bråk, også om natta

Publisert:

25. januar 2008

Samferdselsdepartementet har gitt etter for presset og åpnet opp for utvidede åpningstider ved Rygge. Det betyr at det tidsrommet flyplassnaboer er sikret nattero €“ vel å merke hvis flyene er i rute €“ er redusert fra åtte til sju timer. Vedtaket viser også at det ikke er grunn til å gå ut fra at det stopper med dette.

Naboer til flyplasser der det foregår nattflyging er utsatt for større søvnproblemer, med de følgene det kan ha, enn andre. Av denne grunn tillot for eksempel Fornebu aldri nattflyginger så lenge dette var hovedflyplass. Tilhengerne av utvidede åpningstider, bruker som argument at konkurrentene på Torp og Gardermoen allerede har natteflyginger. Norsk forening mot støys prinsipielle syn er imidlertid at natteflyginger bør unngås. At personer bosatt ved Torp og Gardermoen er utsatt for dårlig søvnkvalitet, med påfølgende økt fare for hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser, kan ikke være et argument for at også befolkningen rundt flyplassen på Rygge skal være utsatt for det samme.

I 2001 falt en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, der en rekke naboer til flyplassen Heathrow utenfor London hadde gått til sak mot flyplasseierne for å få anerkjennelse for at søvnproblemene deres og den påfølgende høye andelen psykiske lidelser i området, var relatert til natteflyging fra flyplassen. Dommen slo ikke bare fast at det var en sammenheng, men også at dette innebar et brudd med menneskerettighetene, i og med at folk ble fratatt retten til en god natts søvn. Dette var en konklusjon som ble støttet av 16 av de 17 dommerne. Dommen ble riktignok satt til side to år senere, men ikke premissene dommen var bygget på.

Det er også på sin plass å stille spørsmålstegn ved hva som skjer videre. Konsesjonssøknaden var opprinnelig basert på åpningstider fra 07.00 til 23.00, men allerede før den offisielle åpningen har flyplassen altså søkt om €“ og nå også fått €“ løyve til å utvide åpningstidene. Samtidig er det et kjent faktum at flyplassen ønsker å flerdoble kapasiteten. Flyplassen selv sier at de vil oppnå dette ved hjelp av å høyere belegg på avgangene. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at Rygge vil klare å oppnå høyere belegg enn konkurrentene, og når vi nå vet at konsesjonssøknaden som opprinnelig var godkjent, ikke var det de egentlig ønsket, så er det heller ingen grunn til å tro på disse løftene.

All erfaring viser at man ved å tillate natteflyging bryter nye grenser. Frem til 1998 foregikk det ikke natteflyginger ved flyplasser på Østlandet. Så kom Gardermoen, før Torp og nå altså Rygge, fikk tilsvarende løyve. Det er noe som heter at mye vil ha mer, og når myndighetene gang etter gang gir etter for dette presset, så vil presset bare øke.

Vedtaket er gjort, men det er fortsatt mulig å reversere det ved å forby all natteflyging i Norge. Men inntil det skjer, får vi håpe at Ryggeaksjonen og andre som nå vil få ytterligere støyplager enn det konsesjonssøknaden opprinnelig ga rom for, får gjennomslag for eventuelle krav om erstatning for de ekstra plagene de nå påføres av alliansen mellom investorer, flyselskaper, Samferdsels- og Miljøverndepartementet.