Støy i havet
- Publisert:
- 28. mars 2008
- Kategori(er):
- marin støy
Tenk deg hvordan det er å være i et støyende rom. Du bare har lyst til å løpe ut og stenge døren bak deg…
Nina Jensen i WWF
Tenk deg så at du er i havet hvor det ikke finnes dører og ingen steder å stenge lyden ute. Det er nesten så man kan få litt panikk ved tanken…
The silent world var et uttrykk som ble brukt av Jacques Cousteau for å beskrive sin opplevelse av verden under havoverflaten. Men denne €œstille verdenen€ er langt fra stille. Havet er naturlig fylt av lyd fra bølger, regn, jordskjelv, lyn og torden, og ikke minst lydene fra marine organismer. De siste årtier har imidlertid støynivået økt betraktelig som følge av menneskelig aktivitet som skipsfart, båttrafikk, oljevirksomhet, fiske, turisme, ekkolodd, seismikk, sonar, vindturbiner og undervannskonstruksjoner. Denne støyen utgjør en betydelig trussel mot livet i havet. Effektene av støyen er ikke like lette å dokumentere som andre trusler (klimaendringer, overfiske eller bifangst), men er i likhet med kjemisk forurensing, et betydelig problem som er godt skjult for folk flest. Det er vanskelig for oss mennesker som lever på land og som i hovedsak bruker øynene som primærsans, å forstå viktigheten av lyd og hørsel for marine organismer.
Også fisk lager lyd
Havet har helt spesielle egenskaper som gjør at lyden går både raskere og lengre enn på land. Lyd er den mest effektive formen for kommunikasjon i vann og brukes både til orientering, kommunikasjon, finne mat og partnere, og å oppdage fiender. Hvalene synger, torsken grynter, selene plystrer, bjeffer og synger, reker knipser, silda promper, og delfinene klikker. Men når disse blir utsatt for støy fra blant annet seismisk skyting, endrer de atferden betraktelig og kan få varige hørselsskader, betydelige skader på indre organer, færre eller ingen avkom, eller de kan rett og slett dø av det.
Seismikk €“ følelsen av et jordskjelv Seismisk aktivitet har pågått regelmessig siden 1960-tallet, både i Nordsjøen, i Norskehavet og i de senere årene i Barentshavet. Det er godt dokumentert at seismikk er skadelig for marint liv, og seismiske undersøkelser kan forårsake dødelige skader på blant annet fisk. I områder med seismisk skyting er det dykkeforbud i flere kilometers omkrets på grunn av risiko for hørselsskade. Dyr i havet har imidlertid få steder å flykte.
Seismikk kommer fra det greske ordet jordskjelv, og det oppleves også som et jordskjelv for dem som berøres. Fisk som utsettes for trykkpulsen fra seismikk, vil få en sammentrykking av alle organer, og når den negative trykkdelen kommer, utvides organene. Hvis trykkforskjellen er stor og utvikles raskt nok, vil indre organer, særlig svømmeblæren, kunne rives i stykker og fisken kan dø. Fiskelarver og yngel som befinner seg i områdene over luftkanonene, kan raskt bli ført til overflaten sammen med luftboblene. I overflaten er de lettere bytte for fugl og andre rovdyr, og den raske oppstigningen kan føre til at svømmeblæren sprenges. Seismisk skyting kan også ha langtidseffekter på fisk, blant annet gjennom ødeleggelse av hørselscellene, som etterlater dype krater i det indre øre.
Skremmes for alle vinder
Fisk kan høre luftkanonfelt på over 100 kilometers avstand, og gytemoden torskefisk vil kunne påvirkes så langt som over 30 km fra kanonene. Dersom fisk på vandring til gytefeltene eller under selve gytingen blir eksponert for denne type støy, kan det påvirke gytesuksessen. De yngre stadiene som egg, larver og yngel er de mest følsomme, ettersom de driver med havstrømmene og ikke kan svømme vekk. Voksen fisk derimot, ser ut til å tåle mer, og for disse er det skremmeeffekten som er av størst betydning. Skremmeeffektene forplanter seg videre til fiskeriene i form av reduserte fangster. Fiskere har rapportert at fangstene av torsk blir dårligere i flere kilometers omkrets i dagene etter skyting, og det kan ta flere uker før fisket tar seg opp igjen. Studier i Barentshavet har vist at fiskernes fangst av hyse og torsk falt med hele 70 prosent der det befant seg seismiske fartøy.
Sjøpattedyr som hval, reagerer med å flykte eller endre atferd. Støyen vil også kunne hindre mulighetene til å oppdage kommunikasjonsrop, ekkolokalisering og naturlige lyder i miljøet som er viktige for dyrene.
Norge en sinke på restriksjoner
Effektene av seismisk aktivitet er en av mange grunner til at viktige områder langs norskekysten permanent bør vernes mot petroleumsaktivitet. Det innebærer også at det i disse områdene ikke skal foregå letevirksomhet eller seismisk skyting. I mange land er det innført strenge restriksjoner på seismikkbruk i følsomme havområder, men dessverre fortsetter vi å bruke seismikk i Norge €“ til og med i våre mest verdifulle havområder. Oljenæringen står sterkt i Norge, og har klart å presse gjennom seismisk aktivitet, selv i vernede områder som skal være stengt for petroleumsvirksomhet. Det er skremmende at myndighetene tillater at dette skjer, når vi vet hvilke kortidskonsekvenser det har, men lite om langtidseffektene.
Sonar jager vekk hvalene
Forsvaret bruker moderne €anti-ubåt€- sonarer, som sender ut kraftige lavfrekvente lydsignaler for å oppdage fremmede ubåter. Dette har vist seg å kunne ha negativ innvirkning på hvalbestander.
Knølhvalen endrer adferden som følge av signalene, og må bruke mer tid og krefter på å synge for å kompensere for støyen fra sonaren. Under sonarøvelser i Tysfjord i 2006 forsvant spekkhoggerne fra området i flere dager etter oppstarten av militærøvelsen. Hvalstrandinger har forekommet andre steder i verden i forbindelse med bruk av militære sonarer. Lydpulsene sonarene sender ut, kan være skadelige for både fiskeyngel, fisk, sel og hval. Nye studier av hvordan lavfrekvente sonarer påvirker miljøet i havet, gjør at Forsvarets forskningsinstitutt anbefaler at det ikke brukes sonarer der det er mye sildefisk og sjøpattedyr. I tillegg skal fartøyene i størst mulig grad unngå å operere i områder og perioder med spesielt høy biologisk aktivitet.
Fremtiden - usynlige skader setter spor
Det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til langtidseffektene av seismikk, sonar og generell støyforurensing av livet i havet. I mange tilfeller det vanskelig å påvise effekter, ikke minst når det gjelder langsiktige endringer i dyrenes adferd. Selv om støy ikke direkte ødelegger sanseorganene hos marine organismer, kan det føre til langtidsendringer i adferd og dette kan få langt alvorligere konsekvenser. Det er ofte de usynlige skadene som setter de dypeste sporene.
