Mobilitetsuken – og prisbelønnede Budapest

Publisert:

14. oktober 2009

Kategori(er):

Bymiljø,

veitrafikk

Årets mobilitetsuke (16.-22. sept.) er allerede en gammel nyhet, men temaet – Bedre byklima – er like aktuelt hele året. Ellers har vi mye å lære til neste års mobilitetsuke – ikke minst av Budapest, som i 2008 fikk en pris for et flott arrangement. På Grønn Hverdags mobilitetsuke-seminar redegjorde Gizella Matyasi for trafikksituasjonen i byen generelt, og for arrangementet spesielt.

Det demrer i i Budapest. Foto: Wikimedia Commons.

Prisbelønnede Budapest
Budapest ligger på begge sider av Donau, som her går nord–sør. Som ved mange store nord–sør-gående elver er vestbredden (med bydelen Buda) høy og bratt, mens østbredden (med bydelen Pest) er lav og til dels myrlendt. Budapest ble forferdelig ødelagt under krigen, men byen er gjenreist og regnes som en av Europas vakreste. Den har ca. 1,7 mill. innbyggere, med forsteder ca. 3 mill. – dvs. omtrent det tredobbelte av Oslo. Budapest har verdens nest eldste tunnelbane i tillegg til trikker, busser og trolleybusser (de siste er meget vanlige i Øst-Europa). Som i andre europeiske millionbyer reiser folk flest kollektivt: Daglig foretas 3,77 mill. reiser med motorisert transport, hvorav 2,7 mill. kollektivt og vel en million med bil, med 1,4 personer pr. bil i gjennomsnitt. Av 600 000 daglige passeringer over bygrensen, foregår derimot 64 % med bil og 36 % kollektivt. En ringvei har gitt 25 % mindre biltrafikk i sentrum. Byen planlegger køprising.

Mobilitetsuke siden 2002
Budapest har hatt mobilitetsuke siden 2002. I forbindelse med Mobilitetsuken 2008 ble det arrangert et seminar om trafikk og støy 19. september, det var delvis finansiert med norsk hjelp. Den 21. ble hovedgaten Andrássy (som krysser Donau via en av byens syv broer), og står på verdensarvlisten, gjort bilfri i 24 timer. En del av poenget med arrangementet var å vise at en bilfri by ikke er en død by, og en lyktes i høy grad: Gaten ble fylt av konserter, teatre, utstillinger m.m.; det ble også avholdt en quiz om energieffektivitet. Dagen etter gikk verdens største sykkeldemo av stabelen i regi av Critical Mass. Ulike tellinger viser at mellom 25 000 og 80 000 deltok. Budsjettet for hele uken var på 85 000 euro (ca. 750 000 kr), hvorav kommunen støttet 32 %. Tross finanskrisen fikk arrangørene ingen nedgang i sponsorinntektene.

Suksessfaktorene
●Varighet, utholdenhet.
●Deltagelse fra organisasjoner, kollektivselskapet, lokale eiere.
●Varige forbedringer, selv om disse er vanskelige å måle.

Enkelte medier er fortsatt mot arrangementet, og det produseres stadig sure leserbrev i avisene om køer og kaos – men de sure reaksjonene er blitt færre for hvert år som køene og kaoset har uteblitt. Suksessen har også gitt muligheter for å bli hørt om transportfremtiden på europeisk nivå. Et hovedmål fremover var å få med mer av byen, ikke bare sentrum.

Oslo kommune
Oslo kommune hadde, som det heter på hjemmesiden deres (http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/article148497-8963.html), fokus på Torggata. 17. september ble gaten stengt for gjennomkjøring. En spørreundersøkelse med tilfeldig forbipasserende viste at et klart flertall var positive til dette, og mange engasjerte osloborgere håper på flere gågater og bedre tilrettelegging for syklende og gående. 22. september hadde Samferdselsetaten stand på Arbeidersamfunnets plass. Målet med dagen var å informere publikum om ulike tiltak som er iverksatt det siste året for å bedre byklimaet.