Biodrivstoff og støy

Publisert:

23. november 2009

Kategori(er):

Biodrivstoff,

Veitrafikkstøy

Regjeringen begrunner avgiften på biodrivstoff med at «Veitrafikk påfører samfunnet kostnader i form av ulykker (død, personskader og materielle skader), kø (tidstap for næringsliv og privatpersoner), støy (ubehag og helseplager), veislitasje (økte vedlikeholdskostnader) samt helse- og miljøskadelige utslipp. Kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy og veislitasje er uavhengig av hvilket drivstoff kjøretøyet benytter.» Og disse kostnadene blir de samme med biodrivstoff som med fossilt drivstoff. Videre støyer biler med biodrivstoff utvilsomt mer enn elbiler. Men støyer de mer enn biler med fossilt drivstoff?

Det har vi ikke klart å komme til bunns i. Ved et forsøk hos Peugeot Danmark, hvor ni biler ble prøvekjørt av 22 sjåfører, gav en blanding med 30 % biodiesel (B30) 6,9 % større motoreffekt, 4 % større kjørelengde pr. tank og 36 % mindre CO2-utslipp enn vanlig diesel, og mindre støy. Hvor mye mindre støy, er ikke angitt, og heller ikke Zero brød seg om å svare på dette da vi kontaktet dem. Heller ikke vet vi om forsøket ble utført som en dobbel blindtest, dvs. at hverken sjåførene eller de som hadde kontakt med disse visste hva slags drivstoff som var fylt på tanken. Hvis sjåførene visste hva slags drivstoff som var på tanken, kan de (evt. ubevisst) ha kjørt mer forsiktig med biodiesel enn med fossil diesel. Videre virker det pussig at CO2-utslippene skal avta så mye som 36 % hvis kjørelengden øker med bare 4 %. For øvrig ble biodieselen fremstilt av dansk rapsolje, dvs. at en tar mat fra barna og gir til bilene. Det kan vi ikke godta uansett.

Mer støy og vibrasjoner med bioteanol
Derimot gav biotanol mer støy og vibrasjoner da [Ruter i Oslo] (http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2439296.ece) begynte å kjøre busser med dette drivstoffet. Også i Bergen støyet bioetanolbusser mer enn busser med fossil diesel. Vi har ikke forutsetninger til å vurdere hvorvidt dette er uopprettelig eller skyldes barnesykdommer eller uflaks.

Biodrivstoff = dårlig energiutnyttelse
Generelt gir biodrivstoff neppe vesentlig mindre støy enn fossilt drivstoff. Både motoren og forbrenningsprosessen er jo den samme eller omtrent den samme. Iallfall er det opp til biodrivstofftilhengerne å dokukmentere at biodrivstoffet støyer mindre.

Helt sikkert er følgende:
• Støyen og energiforbruket minimeres hvis mest mulig biomasse brukes til brensel (eller nær sagt alle andre formål enn biodrivstoff), og transporten elektrifiseres mest mulig.
• Iflg. Zero går ca. 60 % av energien tapt ved fremstilling av biodiesel ved dagens anlegg; bare 40 % kan fylles på tanken. Og dieselmotorens egen virkningsgrad overstiger neppe 35 %, uansett om den bruker biodiesel eller fossil diesel. M.a.o. utnyttes bare ca. 14 % av energien til fremdrift. Brukes biomasse i stedet til brensel (ved, pellets osv.), utnyttes ca. 90 % av energien i gode, rentbrennende ovner.
• Med elkraft er det motsatt: Brukes denne til panelovner, utnyttes energien dårlig. Brukes den til transport, er utnyttelsen god ¬– særlig ved bruk av f.eks. vannkraft, som Norge har i overskudd i det minste de nærmeste årene.

Konklusjon: Ikke «Støyforeningen mot miljøbevegelsen»
Ut fra dette virker det rimelig å avgiftsbelegge biodrivstoff som fossilt drivstoff minus CO2-avgiften . Hvis biodrivstoff likevel blir dyrere enn fossilt drivstoff, kan det jo være nettopp fordi energien utnyttes så dårlig.

Det er her ikke snakk om «Støyforeningen mot miljøbevegelsen». Bl.a. begge våre største miljøorganisasjoner, Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender, har nemlig uttalt seg kritisk om biodrivstoff. De har understreket at det viktigste er å begrense biltrafikken, og de godtar ikke biodrivstoff som erstatter matproduksjon. FIVH advarte mot dette allerede i 1980, lenge før ordet «biodrivstoff» fantes.