Trafikkforsker (enda en): – Dårligere veikapasitet gir mindre kø

Publisert:

25. november 2009

Kategori(er):

kollektivtrafikk,

veitrafikk,

Veitrafikkstøy

Færre kjørefelt reduserer biltrafikken uten store ulemper, ifølge transportforskeren Aud Tennøy. Nå viser undersøkelser at selv ihuga bilister lett bytter ut bilen med buss, tog og bane.

– Konklusjonen er at vi kan bygge ut veikapasiteten så mye vi bare vil, og likevel oppleve at veiene fylles opp. Køene blir like lange, men bredere. Flere vil velge å bruke bilen som transportmiddel. Dette fører til økte CO2-utslipp, sier Tennøy til Dagsavisen. Hun mener politikerne nå bør tenke reduksjon framfor ekspansjon i forhold til veinettet, og spesielt i byer og tettbebygde områder, dersom de ikke ønsker at biltrafikken skal øke enda mer.

Festningstunnelen: Biltrafikken ned 20 %, kollektivtrafikken opp 15 %
I Festningstunnelen fryktet alle (skriver Dagsavisen – bare nesten alle, som våre trofaste lesere vet) fullt bilkaos og endeløse køer etter at veien i tunnelen 26. oktober ble innsnevret inn fra tre til to felt i hver retning. Resultatet ble et helt annet og overraskende for de fleste, men ikke for trafikkforskerne (eller for oss).

– Vi snakker om en av Norges tyngst trafikkerte veier hvor kapasiteten ble redusert med en tredjedel. Likevel ble det ikke vesentlig kø og kaos, sier Tennøy som påpeker at en viktig årsak til at køer og kaos uteble var at Vegvesenet informerte godt om faren for kø og kaos i forkant. Resultatet ble at biltrafikken gikk ned med 15 % mens kollektivtrafikken fikk 15 % flere passasjerer.

Tennøy viser også til erfaringene fra krysset ved Tøyensenteret i Oslo. Bil kapasiteten ble redusert, av hensyn til tre skoler og om lag 1500 boliger. Biltrafikken gikk ned, og på tross av et stort telleopplegg var det ikke mulig å finne igjen disse bilene i andre gater. Antagelig ble de stående der de ville ha kommet fra hvis gaten forbi Tøyensenteret var blitt utvidet.

Fra bil til sykkel og bane med et smil
Flere undersøkelser viser at arbeidstagere endrer transportvaner når betingelsene for valg av transportmiddel endres. Noe Haakon Taulow kan bekrefte overfor Dagsavisen. Han er ansatt som seniorrådgiver i Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). I 2006 flyttet NIVA fra Frysja ved Kjelsås til den nye Forskningsparken på Blindern. Dit går flere T-baneruter, med avganger 2-3 ganger i kvarteret til sammen.
– Jeg bor på Fossum i Østre Bærum og brukte nesten en time til jobben med kollektivtransport da NIVA lå på Frysja. Med bilen tok det bare 15 minutter, og dermed ble det til at jeg kjørte bil til og fra jobb hver dag, sier Taulow. Etter at NIVA flyttet, endret transportforutsetningene seg betydelig.
– Nå er det 7-8 kilometer til jobben. På forsommeren sykler jeg til og fra jobb tre dager i uka. Resten av året tar jeg Østeråsbanen og bruker 40 minutter fra jeg går hjemmefra og til jeg er på jobben inkludert en gåtid på 10-12 minutter. Det var deilig å slippe bilkjøringen, samtidig som jeg føler at det jeg gjør er i tråd med oppfordringen om å bidra til å redusere klimagassutslipp.

NIVA: 45 % mindre matpakkekjøring
NIVA flyttet inn i samme bygg som flere andre forskningsinstitusjoner høsten 2006. En undersøkelse som ble gjort viste at andelen av dem som brukte bil til jobben gikk ned med 45 prosent. Studien forklarte dette med at flyttingen totalt sett medførte bedre kollektivtilbud, at flere bodde i gang og sykkelavstand og at parkeringstilbudet ble dårligere. Undersøkelsen viste at det var flere som opplevde at arbeidsreisen ble bedre enn før, enn som opplevde den verre.

Oslo ikke enestående
Trafikanter oppfører seg ikke særlig annerledes i Oslo enn ellers i verden. I 1998 foretok britiske forskere en studie av 60 saker hvor bilkapasiteten ble redusert på viktige veier i Europa, USA og Canada. De fant at bekymringen var stor for kø og kaos før tiltakene ble gjennomført, men at opplevd kø og kaos var langt mindre enn forventet. Store deler av biltrafikken forsvant. Den ble ikke funnet igjen på parallelle veier. Forskernes konklusjon: Redusert veikapasitet gav redusert biltrafikk. (Kilde: Aud Tennøy.)

Kommentarer

#1 Pål Jensen

Enig i at diskusjonen bil-kollektiv er håpløs i tilfeller hvor kollektivtilbudet er håpløst. I likhet med andre miljøorganisasjoner går Norsk forening mot støy inn for å bedre kollektivtilbudet og bygge ut et sammenhengende sykkelveinett. Med utbygging av jernbanen blir det mindre tungtransport på veiene, også Rv. 3 gjennom Hedmark. Ett godstog kan erstatte 24 fullastede trailere. Der det likevel gir god sikkerhetsgevinst å bygge midtdelere, kan dette gjøres uten at veiene gjøres til enorme motorveier.

De undersøkelsene trafikkforsker Aud Tennøy viser til, gjelder først og fremst i byområder.

Pål Jensen Rådgiver i Norsk forening mot støy

#2 Edvard

Diskusjonen om bruk av bil kontra bruk av kollektivt blir helt håpløs. Vi trenger bil i Norge for å komme frem. Imidlertid trenger vi ikke økt biltrafikk inn til byene. MEN da må det foreligge et tilbud som kan brukes. Jeg bor rett utenfor byen på vestsiden. Derfra er Kolsåsbanen og Lillakerbanen ute av drift. En ny bomavgift er pålagt for billistene. Fra der jeg bor går det en buss i timen på kveldtid til og fra sentrum. Selv om to banetilbud ikke er på plass er ikke bussfrekvensen økt. Hvor mye tid skal man måtte bruke for å komme til og fra sentrum med diverse bytter? Sykler om sommeren mest mulg med livet som innsats. Vi trenger gode veier for at tynt befolkede AS Norge skal fungere. Vi har råd til å øke veistandarden. Dårlig standard på riksvei 3 er årsak til at Hedemark fylke topper dødsstaistikken år etter år. Veien er rett og slett for smal for all tungtransporten.