Norsk forening mot støy, logo

Biltrafikken bidrar mest til global oppvarming

Publisert:
22. februar 2010
Kategori(er):
Fly,
Industri,
Jernbane,
veitrafikk

Biltrafikken – personbiler, busser og lastebiler – er vår viktigste støykilde. Den er også verdens største bidragsyter til global oppvarming. Dette iflg. forskning i regi av NASA, USAs romfartsorganisasjon.

NASA har beregnet virkningene etter utslippene av alle gasser og partikler fra hver sektor. CO2, metan (CH4), nitratforbindelser og ozon er de viktigste bidragsyterne til global oppvarming – mens aerosoler (bittesmå partikler, svevestøv), sulfater (svovelforbindelser) og karbon bidrar til nedkjøling. Flytrafikken er således beregnet å bidra til global nedkjøling fordi avgassene reduserer solinnstrålingen så mye at det mer enn oppveier utslippene av drivhusgasser. I dagene etter 11. september viste dette seg i praksis: I USA økte forskjellen på dag- og nattetemperaturer fordi luften ble klarere da flyene holdt seg på bakken. Dette både økte solinnstrålingen og reduserte utstrålingen. Tar vi hensyn til at klimavirkningene av flyenes CO2-utslipp forsterkes fordi de skjer i stor høyde, kan resultatet bli et annet.

Global oppvarming og støy
Den største bidragsytereren til global oppvarming er også den som forårsaker suverent mest støyplager. I 2007 forårsaket biltrafikken ca. 76 % av støyplagene i Norge iflg. statistikk fra Miljøverndep., og forholdene er neppe mye annerledes i andre vestlige land. Fly forårsaker 5 %, industri 5 %, jernbaner/T-baner 4 %, bygg og anlegg 4 %, annen næring 3 %, skytebaner 2 % og «motorsport» 1 %.

       Sammenhengen støy-utslipp av klimagasser er mer intim innen samferdsel enn innen andre sektorer. Noen storprodusenter av klimagasser gir få eller ingen støyplager: Brenning av biobrensel, husdyrhold, avfallsplasser og varmekraftverk. Industri – en viktig støykilde – bidrar til global nedkjøling av samme grunn som flytrafikken. For biltrafikken er denne effekten langt svakere fordi utslippene skjer nær bakken.

Studien er gjennomført under ledelse av Nadine Unger ved NASAs Goddard Institute for Space Studies (GISS) i New York City

Opprett ny kommentar