Klimakur – også mot støy
- Publisert:
- 24. februar 2010
- Kategori(er):
- flystøy,
- kollektivtrafikk,
- sykkel,
- Veitrafikkstøy
Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet) har lansert Klimakur 2020, med forslag til klimakutt innen 2020 og et sideblikk på 2020-årene. Vi skal her se på hvordan tiltakene påvirker støyplagene, og også nevne tiltak vi savner. Dette er bare en foreløpig kommentar. Vi kommer med fyldigere dekning av klimakuren siden.
Mest å hente innen transport
85-90 % av støyplagene skyldes samferdsel, og det er vesentlig her klimatiltakene også kan bidra til å redusere støyplagene. Nedenfor anslår vi virkningene av hvert tiltak for seg, men det er helheten som teller.
●Doble drivstoffpriser: Kan forventes å gi 15-20 % mindre biltrafikk – mer hvis kollektivtilbudet og sykkelveinettet samtidig utbedres. 15-20 % mindre biltrafikk alene gir små støyreduksjoner. Disse kan forsterkes hvis den gjenværende biltrafikken mest mulig kanaliseres til hovedveier og tunneler – og/eller hvis bilistene senker farten for å spare drivstoff.
●Doble drivstoffpriser på fly: Kan forvente 15-20 % mindre flytrafikk, kanskje mer hvis dette samkjøres med kraftig stasing på videokonferanser. Reduksjonen i flytrafikk får størst innvirkning på støyplagene hvis en samtidig kutter nattflyvningen.
●Høyhastighetstog: Får neppe stor virkning innen 2020; kan senere bidra til betydelig mindre flytrafikk og mindre biltrafikk. Enhver utbygging av jernbanen kan redusere støyen fra veitrafikken, ikke minst trailere o.a. tungtransport på vei.
●Halverte kollektivtakster: Vil trolig gi 15-20 % flere kollektivreisende. Noe av dette tas fra biltrafikken. Der kollektivandelen på forhånd er liten, blir virkningen på biltrafikk knapt merkbar. I f.eks. Oslo, hvor kollektivandelen er høyere enn ellers i landet, blir virkningene større.
●Redusert fart på vei (10.7.6): Lavere fart gir små reduksjoner i klimagassutslippene, unntatt ved hastigheter på over 90 km/t. Derimot reduseres støyplagene kraftig med lavere fart, uansett fartsnivå. Klimakur unnlater å ta med i beregningene at lavere fart også gjør det relativt mer fristende å reise kollektivt, sykle eller gå – noe som forsterker støyreduksjonen og andre positive virkninger på helse og miljø.
●Biodrivstoff: Klimakur forutsetter en «høy innblanding av biodrivstoff». Dette har neppe noen som helst virkning på støynivået. Biogass, som er mest aktuelt i busser og lastebiler, gir imidlertid betydelig mindre støy (og renere avgasser) enn diesel – ikke fordi den er «bio»; det samme gjelder for fossil naturgass. I Norge finnes biogassbusser i Fredrikstad, og i Oslo drives 31 renovasjonsbiler med biogass.
