Stille om støy - på tide å revidere holdningene til støy
- Publisert:
- 26. februar 2010
- Kategori(er):
- støy
Man skulle tro at ansvaret for å utvikle en mer miljøvennlig trafikk sorterte under Vegdirektoratet og forurensningsmyndighetene. Hos disse er det imidlertid bare klima som gjelder. Alle bevilgninger som var tiltenkt støy, er blitt kuttet. Og ingen vedkjenner seg ansvar for det nasjonale støymålet.
Miljøvernministeren sto frem på Dagsrevyen i begynnelsen av februar og forkynte at de norske klimautslippskuttene sto fast, «for det hadde Stortinget bestemt». Er det da utidig å spørre hvordan han har tenkt å oppfylle det nasjonale støymålet? Det har nemlig også Stortinget bestemt. Og mens miljømyndighetene er ensidig opptatt av klimaendringer, dør folk her hjemme av støyindusert hjerteinfarkt samtidig som stadige flere blir plaget av unødvendig støy. Det skulle gå an å ha to tanker i hodet på en gang.
Ovennevnte er avslutningen på Truls Gjestlands kronikk i Aftenposten 24. februar om støyvilkårene her til lands. I ingressen hevdes det at: Mellom 60 og 100 mennesker dør hvert år i Norge som følge av støy. Ingen vedkjenner seg ansvar for det nasjonale støymålet. Til det må presiseres at tallet bare gjelder dem som dør av hjerteinfarkt pga. støy. 75-150 dør av støyrelaterte hjemmeulykker, men dette antall er mer usikkert. Og hertil kommer trafikkulykker og arbeidsulykker som skyldes at folk sovner ved rattet fordi de har sovet dårlig pga. støy - osv.
I år skal EU-kommisjonen revidere støydirektivet (END) fra 2002; et direktiv som like lenge har vært del av norsk lov gjennom forurensningslovens kapittel 5. Foreningen har søkt og fått avslag om midler til å utarbeide en grunnlagsrapport i forbindelse med en konferanse som skal holdes i Brussel av European Environmental Bureau (EEB) om sammenhengen mellom transport, støy og helse. Konferansens hensikt er å levere konkrete anbefalinger til en END versjon 2.0; et norsk bidrag ville vært verdifullt i denne sammenhengen.
Stille om støy
av Truls Gjestland
Statistisk sentralbyrå offentliggjør oversikter som viser utviklingen av støyplage her i landet. Målet er en reduksjon på ti prosent innen 2020 i forhold til situasjonen i 1999. I 2007 viser statistikken at støyplage på grunn av veitrafikk har økt med 15 prosent! Samlet støyplage for alle kilder har imidlertid bare økt med ni prosent, takket være en gunstig utvikling for flytrafikk og jernbane. Men utviklingen går i helt feil retning. Det er fortsatt langt igjen til en reduksjon på ti prosent.
Høyeste tillatte støynivå fra utendørs kilder reguleres av Forurensningsforskriften. Det er i første rekke støy fra samferdsel som gir problemer, med veitrafikk som den dominerende kilden. Da forskriften kom ble det brukt hundretalls millioner kroner på å utbedre støyforholdene i de mest belastede boligene. Skjerpede forskrifter
I fjor høst foreslo SFT, som nå heter Klima- og forurensningsdirektoratet, Klif, at forskriften skulle skjerpes. Dersom forslaget følges opp, vil ca. 10000 boenheter måtte utbedres for å oppfylle de nye kravene. Kostnadene pr. boenhet er beregnet til 300000 kroner, eller samlet tre milliarder kroner.
Stortinget har vedtatt et todelt nasjonalt støymål:
1) Støyplagen skal reduseres med ti prosent innen 2020 i forhold til 1999.
2) Antall personer utsatt for innendørs støynivå over Lekv 38 dB skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005.
Det siste punktet viser til den nye Forurensningsforskriften. 3000 av de aktuelle 10000 boligene skal altså utbedres innen 2020 til en kostnad på 900 millioner kroner. Samfunnskostnader
Klif har beregnet samfunnskostnadene i forbindelse med støyplage: En sterkt støyplaget person «koster» samfunnet 16000 kroner pr. år. Den nevnte utbedringen av de mest utsatte boligene fjerner ikke støyplagen fullstendig. Beboerne blir bare litt mindre plaget. Omregnet i kroner etter Klifs modell tilsvarer forbedringen ca. 1200 kroner pr. boenhet pr. år. Man spør seg da uvilkårlig: Er det fornuftig å investere 900 millioner for å oppnå en årlig gevinst på 3.6 millioner?
I fjor høst kom Verdens helseorganisasjon med nye anbefalte grenser for støy om natten. Utendørsnivå fra omkring Lekv 50 dB gir ifølge WHO økende helserisiko, og over ca. 60 dB vurderes situasjonen «increasingly dangerous for public health». En stor del av befolkningen vil da være svært plaget og oppleve vesentlig søvnproblemer. Det er også økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Klar risiko.
De nye anbefalingene bygger på flere undersøkelser i EU-land. Det er en klar risiko for økt forekomst av hjertekar sykdommer med dødelig utgang for døgnnivåer over ca. Lekv 58 dB. Omkring 750000 nordmenn befinner seg i denne risikosonen. Statistisk kan vi altså beregne at mellom 60 og 100 mennesker i Norge dør hvert år på grunn av veitrafikkstøy. Samfunnskostnadene forbundet med et for tidlig dødsfall har SSB beregnet til over 25 millioner kroner. Dødsfall som skyldes hjerte– og karsykdommer forårsaket av veitrafikkstøy beløper seg altså til i størrelsesorden to milliarder kroner pr. år.
Det er med andre ord svært gode grunner for å redusere støybelastningen, særlig for de med de høyeste nivåene slik det er uttrykt i det nasjonale støymålet. Men det er fortsatt grunn til å spørre om det er fornuftig å bruke 900 millioner kroner for å bedre situasjonen for 3600 personer? Kunne pengene vært brukt mer effektivt? Ingen plan
Det foregår i dag ingen forskning i Norge for å finne mer effektive tiltak for å redusere støy fra veitrafikk. På grunn av sammensetningen av den norske bilparken og spesielle forhold forbundet med norsk vinter, kan vi heller ikke ukritisk benytte forskningsresultat fra utlandet. Myndighetene har ingen plan for hvordan Stortingets nasjonale støymål skal oppfylles, og det er ikke gjort noen kost/nytte-analyse av planlagte tiltak. Det siste skyldes antagelig at man ikke har noen idé om hvilke alternative tiltak som er aktuelle.
Når den nye forurensningsforskriften kommer, vil man altså måtte ty til de samme gamle tiltakene med å skifte vinduer og utbedre fasaden på andre måter til en beregnet pris av 300000 kroner pr. boenhet. Støysvakt veidekke
Hvilke alternativer kunne man tenke seg? I stedet for å skifte vinduer for å redusere støynivået inne, kunne man legge et støysvakt veidekke. Foreløpig vet vi ikke nok til å kunne benytte slike veidekker i Norge. Blant annet er piggdekkbruk en utfordring. Men de virker i utlandet og med noe forskningsinnsats kunne vi sikkert fått det til her i landet også.
Norske veidekker gir mer støy enn sammenlignbare veidekker i utlandet. Vinterbruk er en viktig faktor. Men igjen finnes det muligheter. Hadde vi kjent den optimale oppskriften på bindemiddel, stein og leggemetode, kunne vi utviklet alternative dekker. Rullestøy
En stor andel av veitrafikkstøyen er såkalt rullestøy, altså støy som oppstår mellom bildekket og asfalten. Forsøk tyder på at man kan utvikle bildekk som både gir lav støy og har lav rullemotstand uten at kjøre- og bremseegenskapene forringes. Lav rullemotstand betyr mindre drivstofforbruk og mindre utslipp av klimagasser. Man kan altså få i både pose og sekk hvis man er villig til å satse noen forskningskroner.
Felles for denne type tiltak er at de fokuserer på støykilden heller enn individet som sjeneres. Da får man også redusert støyen rent generelt, og det blir mindre støy i nabolaget. Dermed får flere nyte godt av tiltaket enn dem som er hjemmehørende i den enkelte bolig. Dette står i motsetning til dagenes strategi som fokuserer på å skjerme individet heller enn å gjøre noe med støykilden. Bevilgninger kuttet
Man skulle tro at ansvaret for å utvikle en mer miljøvennlig trafikk sorterte under Vegdirektoratet og forurensningsmyndighetene. Hos disse er det imidlertid bare klima som gjelder. Alle bevilgninger som var tiltenkt støy, er blitt kuttet. Og ingen vedkjenner seg ansvar for det nasjonale støymålet.
Miljøvernministeren sto frem på Dagsrevyen i begynnelsen av februar og forkynte at de norske klimautslippskuttene sto fast, «for det hadde Stortinget bestemt». Er det da utidig å spørre hvordan han har tenkt å oppfylle det nasjonale støymålet? Det har nemlig også Stortinget bestemt. Og mens miljømyndighetene er ensidig opptatt av klimaendringer, dør folk her hjemme av støyindusert hjerteinfarkt samtidig som stadige flere blir plaget av unødvendig støy.
Opprett ny kommentar
