Liv og lære og politiske løfter er en sær affære

Publisert:

1. mars 2010

Kategori(er):

politikerstøy

Dagens utgave av Dagsavisen forteller om den velkjente, men akk så triste kløften mellom liv og lære. Det er så mye lettere å instruere andre enn å pålegge seg selv de samme restriksjoner.

Regjeringen vil begrense bilbruken for alle andre enn seg selv og sine byråkrater. Man er ikke fornøyd med tilstanden. Likevel lever de dårlige forklaringene et godt liv. Dårlig kollektivtilbud er forklaringen i Direktoratet for naturforvaltning. Men hva med viljen, miljøbevisstheten, de politiske målene. Har de ingen relevans for byråkrater og politikere? I Oslo betaler regjeringsmedlemmene kr 45 om dagen for å stå parkert. Det er 195 kroner mindre enn Hvermansen må ut med. For stortingspolitikerne er det enda gunstigere; de slipper unna med gratis parkering.

Klassekampen opplyser idag at det er ikke lett å holde orden på alt sammen. For nå spøker det for den storstilte jernbanesatsningen som ble bebudet i Nasjonal transportplan 2010 til 2019, og som vinterens togkaos med ønskelig tydelighet har vist er nødvendig. Men så var det handlingsregelen da, og jernbanen står der og er lett å hugge løs på enda den i motsetning til veiutbygging og økning i flykapasitet bare har bevilgninger over statsbudsjettet å basere seg på; ingen bompenger eller andre fiskale inntekter, tax free m.m. Vi er enige med Natur og Ungdom, Jernbanealliansen og Naturvernforbundet i at man istedet må kutte i veibevilgningene, løfte jerbanen ut av statsbudsjettet og sørge for prosjektfinansiering. Hvis regjeringen kutter i bevilgningene til jernbaneutbyggingen når den kommer sammen på Thorbjørnsrud, vil det være et selvskudd. Vi håper betydningen av å opprettholde en miljøpolitisk troverdighet er stor nok til at så ikke vil skje.

Men sikre er vi ikke. Vankelmodighet er ingen dyd, det er en last, men folk, dvs vi andre, vi glemmer så lett, ikke sant? men det spørs om klimaet har tid til å vente på handlekraftige og djerve politkere som gjør det de har sagt. Hensynet til velgerne er lettere å overse; ti år fra eller til, spiller vel det noen rolle, de kan da bare stå der å fryse, sitte i mørklagte tunneler, komme flere timer for sent hver dag… Kan de det?