SAS åpner for lyntog
SAS vurderer å gå i sporene til flere andre flyselskaper ved å investere i høyhastighetsbaner. SAS’ kommunikasjonsdirektør, Kenneth Vikse, påpeker at SAS i Sverige allerede tilbyr et årskort som kan brukes fritt både på tog og fly. Han ser det som et første skritt på vei mot et slikt samarbeid.
London-Paris: Toget har 71 %
På en rekke strekninger i Europa har hurtigtog tatt store markedsandeler fra flyselskapene. Erfaringer tyder på at tog og fly deler markedet broderlig mellom seg når kjøretiden fra bysentrum til bysentrum med tog kommer ned i ca. 4 timer. Det stemmer også for strekningen Oslo–Göteborg, hvor mesteparten av trafikken dog skjer med biler og busser. Spesielt store andeler tar toget hvis det bruker 2½ time eller mindre. Alt i 2007 hadde Eurostar-togene
71 % av London–Paris-markedet, og 65 % mellom London og Brussel. Disse erfaringene opptar SAS i stor grad.
– Hvis det faktisk blir lyntog som konkurrerer mot fly for eksempel mellom Bergen og Oslo, så er det ingen grunn til å tro at det vil gå annerledes her enn på kontinentet, og der har det ført til at flyruter er lagt ned. Flyet er blitt utkonkurrert av lyntog, sier Kenneth Vikse til Aftenposten.
Norwegian har derimot ikke tenkt å satse på lyntog, sier kommunikasjonssjef Anne-Sissel Skånvik til Aftenposten. Hun sier at selskapet har mer enn nok ved å investere i nye og miljøvennlige fly, det siste til tross for at det ikke er 1. april i dag.
Hva koster det?
For en tid siden spurte stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) samferdselsministeren om dette. Høyere hastigheter fordyrer, mest fordi tunnelene må bygges bredere slik at mer masse må tas ut og vann- og frostsikringskonstruksjonen må oppdimensjoneres. Men prosentvis er kostnadsøkningen liten. Jernbaneverket har, iflg. samferdselsministeren, beregnet at Follobanen vil fordyres med 600 mill. kr - ca. 5 % - hvis den dimensjonerende hastighet økes fra 200 til 250 km/t, forutsatt dobbeltsporet tunnel i ett løp. For et tunnelkonsept med to separate løp, drevet på konvensjonelt vis ved sprenging utgjør økningen ca. 1 100 mill. kroner (ca. 10 %). Dersom tunnelene drives med tunnelboremaskin, vil økningen i tverrsnitt være mindre, og derfor bidra til en noe lavere kostnadsøkning. En økning fra 250 til 300 km/t vil kanskje medføre en tilsvarende prosentvis kostnadsøkning. I så fall blir 300 km/t 10-20 % dyrere enn 200 km/t.
Opprett ny kommentar
