Sykkel: LO, Unio, KS og NHO trår til

Publisert:

22. juni 2010

Kategori(er):

sykkel

Både LO, Unio, KS og NHO krever en storstilt utbygging av det norske sykkelveinettet. I dag er det altfor vanskelig å bruke sykkel, mener organisasjonene. Så skriver Dagsavisen 22. juni (http://www.dagsavisen.no/innenriks/article491498.ece). Utspillet bør bli lagt merke til av politikerne. De fire organisasjonene organiserer store deler av norsk arbeidsliv. LO har over 860 000 medlemmer, Unio har over 288 000, NHO representerer ca. 20 000 bedrifter, og KS er interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for alle norske kommuner og fylkeskommuner.
– Både i tettbygde strøk og i de store byene må det bli en sterkere satsing for å få til flere sykkelveier og sykkeltraseer, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes.

Norge på skandinavisk bunnivå

I Norge er sykkelandelen betydelig lavere enn i Sverige og Danmark. Ca. 4 % av de daglige reisene skjer på sykkel. Nasjonal transportplan 2010-2019 (NTP) har satt en dobling som mål, dvs. 8 %. Iflg. Syklistenes Landsforening er andelen i Sverige 12 %, og 17 % i Danmark. I byer som Lund og Malmö er sykkelandelene på henholdsvis 40 og 25 %, mens andelen i norske byer på samme størrelse er 9 % i Trondheim, 6 % i Stavanger og 3 % i Bergen. I de danske byene Odense og Århus er sykkelandelene på over 20 %, mens København har 37 %. I de tyske byene Münster og Freiburg er sykkelandelene henholdsvis 35 % og 26 %. Flere sykkelfakta.

Sykling, eksos og støy

Sykler er eksos- og støyfrie. Miljøgevinsten med mer sykling blir naturligvis størst om veksten tas fra biltrafikken. I større byer vil mer sykling i rushtidene da gi større eksoreduksjon enn prosentberegningene tyder på fordi det dermed blir mindre bilkøer, og biler i kø forurenser temmelig mye. For støy blir regnestykket ikke helt det samme. Mer sykling alene gir ikke stor støyreduksjon, for støynivået langs en vei endres lite selv om biltrafikken reduseres med så mye 20 %. Men støyplagene langs boligveier og –gater kan reduseres kraftig hvis reduksjonen brukes til å flytte biltrafikk vekk fra disse til de store hovedveiene og fjernveiene, særlig der de ligger i tunneler. Og i byene, hvor det er trangt om plassen, kan sykkelveier som regel bare anlegges på bekostning av biltrafikken – nemlig ved å fjerne kjørefelt og/eller parkeringsplasser. På den måten kan en også komme inn i en god sirkel, dvs. et samfunn som blir gradvis mindre avhengig av helse- og miljøskadelig transport.