Posten Norge - Østlandsterminalen - er tildelt Kollektivtrafikkprisen 2011. Etter flyttingen til Lørenskog har de fått 70 % av de ansatte til å reise kollektivt til og fra jobb.
Gamlebyen i Oslo opplever rystelser langt over faregrensene for helseskader, samtidig som gatene slites i filler. Det skyldes at en kjører de tunge 65-tonns-trikkene og annen tungtrafikk i dårlig fundamenterte gater med dårlige grunnforhold.
Teknlogien er lovende – men er ennå ikke konkurransedyktig mot konvensjonell teknologi. Iallfall inntil en medregner kostnadene ved støy og dårlig luftkvalitet som skyldes den samme konvensjonelle teknologien. For batteridrevne kjøretøy er svakhetene først og fremst tunge batterier (lav energitetthet) og manglende infrastruktur (ladestasjoner). Den andre elteknologien – elektriske tog, trikker og trolleybusser – begrenses av kostbar infrastruktur, særlig skinnegang.
Samferdselsdepartementet har i sommer bedt Vegdirektoratet opprette et ITS-råd (ITS = Intelligent trafikkstyring). Dette er i tråd med Statens vegvesens og ITS Norges anbefalinger. Begge organisasjonene har arbeidet for å få dette til i lang tid.
Slik begrunnet statsråd Magnhild Meltveit Kleppa rådet: «Meir bruk av informasjonsteknologi kan vera med på å gjera transport av personar og gods tryggare, meir miljøvenleg og effektiv. For å fremja ei slik utvikling har Samferdselsdepartementet no bede Vegdirektoratet om å oppretta eit eige råd, leia av vegdirektøren. Rådet skal mellom anna leggja til rette for innføring av intersjonalt regelverk på dette området. Rådet vil óg styrkja samarbeidet mellom styresmakter, organisas jonar og verksemder når det gjeld bruk av informasjonsteknologi innanfor særleg vegtransport.»
Arbeiderpartiet
mener Høyres kollektivsatsing i storbyene er pinglete, men regjeringspartiet
vil ikke tallfeste hvor mye penger det vil bruke for å ruste opp
kollektivtilbudet de neste 20 årene.
Prognosene
fram til 2030 viser at befolkningen i Norges fire storbyområder – Stor-Oslo,
bergensregionen, stavangerregionen og trondheimsregionen – vil øke med 30–40 %.
Høyre frykter trafikksammenbrudd og vil bruke inntil 40 milliarder kroner til
kollektivtransport i storbyene de neste 20 årene.
–
Dette er så dramatisk at vi må tenke helt nytt. Trengselsutfordringen fram mot
2030 er så enorm i storbyene at antall kollektive reiser rett og slett må økes
betydelig. Dette kan ikke løses med mer vei, men bare med mer bane, tog, sykkel
og bruk av føttene, sier Solberg.
Høyre:
Høyre frykter trafikksammenbrudd i våre
største byer. Derfor vil partiet satse langt mer enn hittil på
kollektivtransport og sykkel. Den sterke folkeveksten i storbyområdene gjør at
«Dette kan ikke løses med mer vei, bare med mer bane, tog sykkel og bruk av
føttene», sier Høyre-leder Erna Solberg til Aftenposten. Partiet vil også
fjerne P-plasser i bysentre til fordel for innfartsparkering.
Ap.-politikere fra våre syv største byer i like mange fylker har gått sammen om å få statlige milliarder til kollektivtransport i storbyene. Til alliansen hører bl.a. Rina Mariann Hansen, tidligere styreleder i Norsk forening mot støy. Siri Hov Eggen, fylkesordførerkandidat i Akershus, presiserer overfor Dagsavisen at dette ikke er et by-mot-land-opprør, for «næringslivet i distrikene avhenger av velfungerende kollektivystemer i byene». Og, tilføyer vi: Hvis bedre kollektivtrafikk i byene gir mindre støy, eksos og ulykker – så går mindre av skattebetalernes penger til å reparere helseskader.
Befolkningsveksten i våre største byer stiller store krav til transportsystemet. Hvis ikke investeringene økes i forhold til dagens nivå, spås det køer, kork og kaos. Og miljøproblemene – svevestøv, NOx, CO2, støy og ulykker – antas å øke selv om kollektivtransporten og sykkelen tar all trafikkveksten. Dette fremgår av en rapport fra Urbanet Analyse og Civitas.
Litteraturhuset i Oslo, Wergelandsveien 29 Mandag 4. april, kl. 1830–21 Arr.: Naturvernforbundet
I Norge står fylkene for mesteparten av kollektivtrafikken utenom jernbanen og riksveifergene: Buss, noen båtruter, trikk/bybane og T-bane. Fylkene dekker omtrent halvparten av kostnadene. Det er en lavere andel enn i de fleste europeiske land. Billettinntektene er tilsvarende høyere, og billettene tilsvarende dyrere. Nå kan de bli enda dyrere. Fylkene sliter nemlig med at kostnadene for buss, trikk, bane og båt har økt mye mer enn inntektene.
