Oljekatastrofen i Mexicogulfen har fått USAs president Barack Obama til å kreve ½ års stans i oljeutvinning fra mer enn 500 fots (152 m) dyp. Dette vil trolig gi høyere kostnader og høyere oljepris over tid – og mindre forbruk. Dette kan også gi mindre støy (og andre forurensninger) hvis mer transport elektrifiseres.
SAS vurderer å gå i sporene til flere andre flyselskaper ved å investere i høyhastighetsbaner. SAS’ kommunikasjonsdirektør, Kenneth Vikse, påpeker at SAS i Sverige allerede tilbyr et årskort som kan brukes fritt både på tog og fly. Han ser det som et første skritt på vei mot et slikt samarbeid.
Tankegangen er foreldet på samme måte som banene våre, Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, om den saktegående norske jernbanen.
Askeskyene fra Island har antagelig krevd menneskeliv fordi også livsviktige ambulansefly og syketransporter er rammet. De har også medført store tap for flyselskapene. Det er heller ikke hyggelig å bli sittende askefast. Men samtidig er mange en stakket stund blitt kvitt flystøyen. Det handler ikke bare om at f.eks. støyplagede ved Heatrow for første gang på mange år kan høre fuglesangen. Støyen koster også menneskeliv bl.a. fordi den bidrar til hjerte- og karsykdommer, arbeidsulykker og trafikkulykker. Askepausen har kanskje også gitt en varig endring av reisevaner, fra fly til bl.a. tog. I det minste er den enda et godt argument for mer satsing på høyhastighetstog (og videokonferanser).
I jernbane–vei-spørsmålet er Norge delt i to. I kommuner over 10 000 innbyggere er det flere som vil satse på jernbanen enn på veier, mens det i mindre kommuner er flertall for veier. På landsbasis får veier mer støtte en jernbaner hvis folk må velge. Lyntog har likevel bred støtte: 65 % mener det er riktig å utbygge høyhastighetstlinjer, 15 % sier nei, og 19 % har ingen oppfatning. Dette viser en meningsmåling Respons har gjort for Aftenposten.
Biltrafikken – personbiler, busser og lastebiler – er vår viktigste støykilde. Den er også verdens største bidragsyter til global oppvarming. Dette iflg. forskning i regi av NASA, USAs romfartsorganisasjon.
NSB vil øke togtilbudet fra 2012, og konkurrere mer med Flytoget mellom Oslo og Gardermoen. Flytoget vil til gjengjeld konkurrere mer med NSB innen intercity-triangelet (Oslo–Lillehammer/Skien/Halden), inkl. tog til flyplassene Torp og Rygge.
Noen enkle tall sier en del om retningen i statsbudsjettet for 2010: Miljøverndepartementet får 0,34 % av budsjettet, dvs. 4268 mill. kr eller 4,7 % mer enn i år. Riksveibyggingen øker til 5,6 milliarder, dvs. 29 % mer enn i år. Jernbanen får 10 milliarder til investeringer og drift, 15 % mer enn i år; investeringene øker med 22,5 %.
Siden flertallsvedtaket i transport- og kommunikasjonskomiteen om lyntog slo ned som et lyn på forsommeren, har det vært flere utspill i pressen knyttet til småflyplassers mulige overlevelse, systemtreghet fra sentrale byråkrater, men viktigst at folk flest vil reise med tog når dette er konkurransedyktig med flytransport.
NTP 2010-2019 er ikke løfter, men prognoser og planer for de nærmeste årenes utvikling og satsning innen samferdsel. NSB tar konsekvensen av dette og bestiller derfor raskere tog. NSBs toppfarts-bestilling er begrunnet i satsningen på jernbanen de kommende årene, slik det fremgår av i nasjonaltransportplan. Dét er viktig for miljøet ut fra et utslipps- og et støyperspektiv.